 |
|
|
 |
|
Vinter og sne... På tur ned fra Øyungen november 2010
Fredag 31. desember 2010 - En oppsummering...
Det er nyttårsaften - på morningen og det er stille og rolig. Jeg sitter her og skal skrive i dagboken 2010 for siste gang! En liten oppsummering av året som har gått... Hvor skal jeg starte? Med begynnelsen tenker jeg...
Januar
Ikke de store begivenhetene. Mange turer i marka på Mira og meg, enten til fots eller aller helst på ski!
Februar
Mira debuterer i bruksklassen på utstilling og får 2. premie. Hun er helt uten pels... Jeg synes alltid Mira er vakker, men begynner etterhvert å lære meg når jeg kan stille henne og når jeg ikke kan stille henne.
Mars
Jaktcupen starter opp igjen - første post gir 17 av 20 mulige poeng. Mira og Lennart starter også på jaktkurs. MEN - den største største begivenheten i år skjer denne måneden: 29. mars kommer Flatterhaft Billie Holiday "Molly" til vårt hjem!!!
April
Er nok aller mest preget av at det er en valp i huset, men likevel den største begivenheten: Mira og jeg deltar på lydighetsstevne og vinner klassen vår, vinner på tvers av alle klasser og blir den beste retrieveren!!!
Mai
Mira og Lennart får 2. premie i BK på jaktprøve. Molly har svømt for første gang!
Juni
Mira og Lennart kommer på 2. plass på working test med 56 av 60 mulige poeng. Mira og Lennart får 19 av 20 mulige poeng på jaktcup. Molly debuterer i utstillingsringen og blir plassert som nr. 2 av 4 valper i klassen.
Juli
Slektstreff for flere søsken av Molly her hos oss. Vi er med på Hemsedalferie med hund - Mira og Lennart er på jaktkurs hele uken og avslutter kurset med en 2. plass på workingtesten siste dag med 76 av 80 mulige poeng. Molly deltar på sin andre utstilling og blir BIM.
August
Jaktcup og Mira og Lennart får 18 av 20 mulige poeng.
Kenneltreff hos oppdretter til Molly - en fantastisk dag!!!
Utstilling i Sverige: Molly blir plassert som nr. 4 i sin klasse, og Mira blir plassert som nr. 3 i bruksklassen.
September
Mira og Lennart avslutter jaktcupen og kommer på en 3. plass totalt! Mira og Lennart deltar nok en gang på jaktprøve i BK klassen, og ender nok engang opp med en 2. premie... Ja ja!!!
Oktober
Mira og Lennart deltar på working test i Arendal og vinner sin klasse med totalt 112 av 120 mulige poeng (6 poster). Molly består bronsemerkeprøven! Molly deltar på sin siste utstilling i valpeklassen og blir plassert som nr. 2 i sin klasse!
November
Mira og jeg debuterer i lydighet klasse 2 og får 145 poeng og en 2. premie. Ikke fornøyde kan man si, - det ble en smultring (0) på fellesdekken og vi mistet masse poeng!!!
Desember
Molly gjennomfører og består kvalifiseringsprøven!
Alt i alt må vi si oss strålende fornøyd med alle erfaringer, minner og resultater som 2010 har gitt oss.
For Mira hadde vi noen klare mål for året, og tre av fire mål er innfridd. Vi må si oss fornøyd med det, for året har også lært oss at Mira er en snuppe som blir meget innbilt etter løpetiden... Vi lærer stadig Mira å kjenne, og hvilke sider hun har, for sin egen personlighet har hun iallefall!!! Mira gir meg en enorm glede både i trening og i konkurranser i lydighet, og Lennart storkoser seg med jakttrening og på jaktprøver med henne! Hun har en arbeidsvilje som er enorm!
For Molly sin del så hadde vi ikke satt de store målene for 2010, men jeg hadde vel mer ønsker... Og de ble innfridd: Både bronsemerkeprøven og kvalifiseringsprøven ble bestått med glans!!! Molly har gitt meg store gleder gjennom året, og endelig har jeg fått min egen jaktretriever... Hun er fantastisk å trene med, og de prøvene vi har gjennomført har vist at hun virkelilg har et potensiale!!! I løpet av den siste tiden har hun også vist at hun er et naturtalent i skisporet.
Uansett mål og resultater - vi har gjennom 2010 blitt enda mer glad i livet med hund og ikke minst med to hunder i huset. Mira og Molly er to fantastiske hunder som både elsker å arbeide og å kose!!! Vi har stor glede av disse to snuppene både på prøver, på treninger og i sofaen... Mira og Molly har også fått stor glede av hverandre, og det er en fryd når hele familen er på tur i marka i flere timer!
Vi gleder oss til 2011 og er spent på hva året vil bringe av både minner og resultater!!!
Nå gjenstår det bare å si:
RIKTIG GODT NYTT ÅR OG DE BESTE ØNSKER
FOR ÅRET SOM KOMMER
for både tobente og firbente!!!
Torsdag 16. desember 2010 - Vinter og sne...
Nå nærmer det seg jul, men dagene går jo sin vante gang... Trening i ny og ne, og er det veldig kaldt (som det jo har vært innimellom), så har vi treningsøkter inne. Men, heldigvis så har det vært noen mildere dager, og vi har vært på turer i marka.
På søndag var vi avgårde på tur, og da var det strålende sol fra blå himmel. Vi koste oss i sneen og jeg tok masse bilder. Noen av de ser du her:
To jenter som koser seg...
Så gikk vi inn i skogen, og der er det en trestamme som alltid må forseres. I dag ble det gjort i fellesskap:
Så har vi hatt flere fine turer i marka med Katrine og Dana, og på disse turene så benytter vi alltid anledningen til litt felles treningsøkter også. Her i felles sitt ved Movatn stasjon. Fra venstre Molly, Mira og Dana:
Flinke er de disse tre jentene. Dina ser stor og stolt ut der hun sitter, men hun er faktisk yngst... Blir spennende og se hvor stor hun blir. Søt var hun når hun var superliten, og søt er hun jo fortsatt :-)
I dag var vi på en super duper marka tur sammen med Hanne, og flatvalpene Stein og Cora (6 måneder) - to av valpene til Dinny (Tormod og Hanne sin felles hund...), som de selv har beholdt. Endelig får Tormod og Hanne sin egen hund...
Det var kos å gå med fire hunder, men du verden, vi måtte hele tiden passe på at vi kunne telle fire hunder... De løp rundt omkring helt uavhengig av hverandre og syntes det var noe av det mest naturlig i hele verden at flokken var blitt større... Så greitt. Neste gang skal Dinny også være med!!!!
Dessverre så hadde vi ikke med oss kamera, så det ble ikke tatt noen bilder. Neste gang MÅ vi ha med kamera!!!
Onsdag 8. desember 2010 - Det er sååå kaldt...
Nå er det såååå kaldt i Oslo at det er begrenset
hvor mye vi er ute. Gradestokken viser mellom -12
og - 17, og det er veldig kaldt i denne byen.
Så vi har korte turer ut, da som oftest med pote
sokker og kanskje til og med dekken... Både Mira
og Molly klarer å gjøre det de skal med alt dette
rare utstyret... De liker jo ikke potesokkene, men
de rusler nå avgårde...
På bildet har vi hatt en liten leke-økt i hagen.
Begge hundene er i sitt og bli, og Molly får kommando kom - hopp. Mira skal sitte... Hun sitter, men hun synes det er litt dårlig gjort. Hun vil også hoppe... Det får hun jo etterpå... Det er ikke lange stunden vi har ute i hagen, men en liten leke og tulle og tøyse økt må vi jo ha når vi ellers tilbringer mye av dagen inne!!!
Heldigvis så har jeg Katrine i nabolaget... På mandag var Molly og jeg og trente lydighet sammen med Katrine og Dana (schæfer på ca 6 måneder - se mer under Våre venner i menyen til venstre). Det var en super trening. Lineføring, fri ved fot, sitt og bli (med masse forstyrrelser blant annet trillende tennisball...), dekk og bli (fellesdekk). Disse øvelsene gjorde vi sammen, og det var utrolig morsomt å se hvor flinke disse to unge snuppene er!
Så hadde jeg en kort apporteringsøkt med Molly: Dobbelt markering... Med god avstand mellom markeringene, og jeg hjelper Molly godt ved å snu meg i retning av den hun skal ta. Jada... Da hun hadde hentet den ene og avlevert, så hadde hun veldig lyst å løpe rett ut og hente den andre... Nei, vent! Det gjør hun, og så får hun beskjed om å hente - jada. Har også en markering som lander forbi Dana. Molly gjør det hun skal. Det er snuppa si det.
Alt i alt var det en utrolig bra treningsøkt, så vi er klare for nye runder i garasjen til Katrine!!!!
Lørdag 4. desember 2010 - Molly består kvalifiseringprøven...
JAAAAA... I dag har Molly bestått kvalifiseringsprøven.
På bildet ser dere hvordan man skal gå en slik prøve.
Nærmere beskrivelse over innholdet i prøven, kan leses
under Molly og resultater jakt - klikk her.
Vi tok både bilder og video, men i skrivende stund
så vil ikke kamera og pc samarbeide, så jeg får ikke
overført noe av dette - isj og æsj!!!!
Uansett - Prøven ble gjennomført som en siste del av et
kurs jeg har gått på i høst: Hundeførerkurs - mental trening
/ konkurransetrening. Ved kursoppstart måtte alle sette
seg to mål: ett kortsiktig og ett langsiktig. Disse målene
skulle vi jobbe med utover høsten, planlegge hvordan nå
målene, sette opp konkurranseplan og detaljert treningsplan.
Som avslutning av kurset skulle vi teste vår egen evne som hundefører ved å gjennomføre en konkurransesituasjon i ett av de ønskede målene. Hovedfokus for kurset har IKKE vært å se på hundenes evner, men vår evne som fører og hvordan vi påvirker våre hunder i nettopp konkurransesituasjoner. - Ikke dumt å ha fokus på det gitt!!!!
Jeg hadde satt opp å gjennomføre og (forhåpentligvis) bestå kvalifiseringsprøve med Molly som mitt kortsiktige mål. I og med at kursleder også er godkjent dommer for slike prøver, så kunne vi faktisk gjennomføre prøven. Det eneste som da ble stilt som krav, var at vi på forhånd hadde avklart om prøve skulle gjennomføres som en test eller som en offisiell prøve.
Dagen startet med to ekvipasjer i lydighet, deretter var det tre ekvipasjer som hadde valgt seg ut jaktøvelser. Da ble det skudd og kast... Mira og Molly var i bilen, men de hørte jo skuddene... Jeg tok Molly ut av bilen mens siste jaktekvipasje gikk, og da ble Molly sittende og se på Kompis jobbe på et felt. Hun var veldig lysten på å være med ham og finne alle dummyene. Hun må jo klart takle alt dette, men det var veldig ok å erfare hvor mye dette preger henne.
I etterkant av vel gjennomført ser jeg at Molly er en hund som i konkurranse situasjoner, blir giret opp og fort forstår at det finnes noe i området... (Les: dummyer...) Det var en strålende bra erfaring å få med seg... Her skal det jobbes!!! Så fikk jeg jo også erfare at jeg som fører evner å være svært så fokusert, men likevel preget av at jeg går en prøve. Jeg gjør arbeidsoppgavene og er opptatt av å få med meg hunden min på det som skal gjøres, men sammenlignet med gjennomføringen av bronsemerket, så var jeg langt mer preget av dagens oppgave. Mulig denne prøven betyr mer for meg, og at utfallet da ville være svært avgjørende. Jeg tror også jeg fikk med meg en erfaring på at Molly merker at jeg er noe preget av alvoret...
Så skal det vel også sies, som dommer påpekte: Molly er nok noe preget av kjønnsmodning og hormoner - det var spøkelser overalt!!! Før vi kunne starte prøven, så måtte jeg og dommer la Molly få sjekke ut hva som fantes bak klubbhytta. Molly var overbevist om at det var noe veldig skummelt der. - Ikke den helt gode starten spør du meg, for hun ble en smule ukonsentrert... Det kunne virke som det var skyggene som "levde" bak hytta som "plaget" henne, men det viste seg også at det hadde vært sett bevegelser der av små dyr (mus), i følge de andre som også var med denne dagen! Ja ja, det må tåle!!!! Vi skal jo uansett forstyrrelser gjøre et sett med arbeidsoppgaver, og de blir ikke enklere i tiden fremover...
Alt i alt var det en strålende fin dag på klubbhytta med mange flotte prestasjoner. Alle trosset kulden (-15) og gjennomførte det de hadde planlagt gjennom kurset. Tusen takk til Tone Løken for et meget bra kurs som får oss som hundeførere til å skjerpe oss, og bli mer bevisst at man kommer ikke til mål uten at det jobbes og at målet som oftest består av maaaaaange deler som må trenes alene, systematisk og målrettet og over tid!!!!
Fredag 3. desember 2010 - På tur i marka med Dana og Katrine...
I dag ble det en deilig langtur i marka sammen med
Dane Cayenne og Katrine, se Dana på bildet!
Katrine er en venninne jeg ble kjent med da jeg tok
hundeinstruktørutdannelsen min, og som det også
viste seg at bor like i nabolaget. Katrine har to hunder,
Jenny en boxer og schæferen Dana. Jenny er en gammel
dame, så hun ble ikke med på langtur i dag.
Katrine og jeg har ofte møttes på veiene i området, og da
har vi alltid benyttet anledningen til litt passeringstrening
eller være i ro trening. Fint med naboer med hund som
tenker de samme tanker...
Mira og Molly har derfor truffet både Dana og Jenny ganske så mange ganger, men i dag var det tid for en ordentlig løpe og tulle og leke tur. Det var tre hunder som storkoste seg!!!! Dana er minstmann, hun er seks måneder, så det viste seg fort at hun og Molly fant tonen, men det var Mira som Dana veldig gjerne skulle imponere og innynde seg hos! Fasinerende å se på hundespråket og hvordan de finner ut av ting! Det er også fint å gå turer sammen med andre hunder. Jeg tror det er bra for Mira og Molly å lære å forholde seg til ulike hunderaser.
Så takk til Katrine og Dana for en super tur - satser på at det ikke blir så lenge til neste gang. Dana er nå også lagt inn i vennelisten her i huset altså :-)
Torsdag 2. desember 2010 - To fantastiske hunder...
Ikke akkurat veldig lenge siden sist, men jeg bare må skrive litt om det vi var med på i går kveld (etter at jeg hadde skrevet i dagboken i går) og litt fra dagen i dag!
Altså - i går kveld var vi med på kurset til Kari - hverdagslydighet. Det var siste kurskveld og alle deltagerne skulle gjennom en liten prøve. Ikke noen offisiell prøve, men en test om hunden (og fører) takler en rekke hverdagslige situasjoner. Hund og fører skal blant annet "gå tur" og da dukker det opp to hunder som man må passere. Det var her vi kom inn i bildet. Mira og Molly var de to fremmede hundene som skulle møtes på veien. Vi ankom kursplassen litt før seks. Tok ut Mira og Molly og ba de om å være i ro på teppene sine, som vi hadde lagt ut. Vi regnet med at det ble mye i ro trening og da var det fint at de hadde noe å sitte på. - Det var veeeeldig kaldt!
Mira og Molly var to prakteksemplarer. De satt og så på alt som skjedde på hvert sitt teppe, og det var mye som skjedde: Hunder kom og gikk. Mange mennesker som stod og pratet rundt de. Paraply og trillekoffert på tur... (En del av prøven!). Avkoblingen Mira og Molly fikk, var at de av og til skulle gå tur sammen med meg og Lennart, og altså passere en hund. Så var det tilbake på teppet sitt. Slik holdt vi på i nesten to timer. - Jeg må innrømme at jeg var veldig stolt av begge to da vi kjørte hjem igjen.
Så til i dag: Det er fortsatt kaldt ute, så det er ikke de lange øktene ute, men jeg hadde en liten økt med Molly nå: Fremadsendinger. Jeg legger fra meg dummyen og så går vi rett linje fra den. Dette har hun gjort en god stund. Det som var forskjellen nå, var avstanden. Det ble ganske langt, og mye lengre enn vi noen gang har gjort. Det var ikke noe problem i det hele tatt!!!!
Deretter la vi ut dummy, gikk rett linje fra dummy og jeg ga Molly stopp signalet. Hun satte seg mens jeg gikk videre - jada! Dette har jeg aldri gjort før, og iallefall ikke det som kom etterpå: Etter å ha gått et stykke fra henne, så snudde jeg meg mot henne og sendte henne ut bakover! JAAAAAAAA... Jeg ble helt overveldet. Er det mulig? Hun har aldri gjort det før, men det virker som hun alltid har gjort det... MEN - jeg ble jo selvfølgelig litt overivrig, så da gikk jeg lenger fra henne neste gang... Det gikk ikke - da skjønte hun ikke tegningen. Nei, nei, da gjorde vi det på nytt. Avstanden mellom henne og dummyen var ca 10 meter, og avstanden mellom henne og meg var kanskje 5.
Jeg ble så overlykkelig over den korte, men du så effektive økten at jeg måtte bare skrive noen ord her i dagboken... Skal visst ikke så mye til å glede en hundeier her i huset gitt, eller - det er jo stort det Molly gjennomførte i dag altså!!!!!
Resten av dagen i dag blir nok tilbrakt i heimen med småturer i området!!!
Onsdag 1. desember 2010 - Litt trening...
I dag har jeg og Molly trent på kvalifiseringsprøven - enda mer... Ja, i dag satte vi sammen nesten alle delene, og det gikk som en drøm. Molly er bare rett og slett et lite gull. Det er første gang at vi har kjørt gjennom så mange deler sammen: hilse på dommer + fotgående + sitt og bli + innkalling + apport. Jeg må kunne si at det gikk strålende fint.
Etter den første økten tok vi en apport til, dvs. det ble kastet en markering, men den skulle jammen meg ikke Molly hente... Det gikk helt fint - hun satt rolig og fint mens jeg hentet dummyen og leverte den til "dommeren".
Deretter var det skuddreaksjon - og det er også helt uproblematisk. Jeg blir ganske fasinert hvordan hun titter opp i luften etter skuddet, eller er det fuglen hun titter etter? Hvor mye er det som ligger i instinktene eller genene hennes her mon tro?
Det var en ganske kort og effektiv økt. Det er sinnsykt kaldt ute, minus 15, så da begrenser vi litt. Dessuten er det en ny trening i kveld: Både Mira og Molly skal være såkalte forstyrrende hunder og hunder som kommer passerende, på kurset til Kari der alle deltakerne skal gjennomføre en liten prøve. Vi skal med andre ord ikke gjennomføre noen prøve, men helt ok å være med på for vi lærer jo vi også :-)
Til slutt må jeg sette inn bilder fra skogsturen med Molly sist fredag. Jeg var ute og trente med Molly sammen med Kari, og ble også med i skogen hvor Kari og flere av hennes venninner skulle gå spor med sine franske bulldoger. Molly og jeg trente på å være i ro. Det var ganske krevende for Molly, for det var mye lyd fra alle bulldogene, og da elgskanken kom frem så skjønte hun jo hva de skulle... HVA - SKAL IKKE JEG GÅ SPOR??????????????????????? Det tok litt tid før hun klarte å innse at hun ikke skulle det, og roet seg igjen. Det var en fantastisk treningsøkt, selv om det var helt sinnsykt kaldt.
Molly og jeg sitter og ser på de andre som går spor:
De andre hundene - altså alle bulldogene - måtte av og til sitte i ro de også og da ble det tatt litt bilder.
Her er Frans:
Her ser du Viki og Pinki:
Og her er Anine og Hera:
Søndag 28. november 2010 - Vi har vært på Dogs 4 All...
I dag var det igjen tidlig opp og avgårde for å være med på utstilling. Ikke en liten utstilling heller, totalt 6.500 hunder påmeldt...
Søteste lille Molly skulle debutere i juniorklassen i dag. Ja hun vokser til, så hun var først ute av Mira og Molly. Det var mange i klassen hennes, og det var tøff konkurranse, så jeg var forberedt på det meste. Hun har jo også nettopp "rykket opp" i de offisielle klasser, så hun var definitivt blant de yngste. Vi gikk ut med rød sløyfe i første omgang og fin kritikk. I neste runde - konkurranseklassen - var vi ikke blant de første som gikk ut, men vi gikk ut før selve plasseringskonkurransen startet. Ja ja, sånn ble det i dag og sånn er det av og til. Jeg merket også at Molly ble nok litt satt ut av alt som skjedde i den store hallen. Hun har vært i hall før, men mulig at denne ble litt mye. Hun var ikke helt med, og hun virket litt sliten rett og slett. Da vi var ferdig i ringen og vi hadde hatt en liten luftetur ut, så la jeg henne inn i buret og der sovnet hun faktisk ganske fort. Molly er en hund med en strålende fin avknapp, men dette var nok litt i overkant for henne, så hun ble sliten. Det er mangt man skal lære gitt, så da har vi tatt med oss denne store hallen og alle lydene som en fin erfaring til senere.
Litt senere var det Mira sin tur. Eller egentlig ikke så veldig mye senere, for i og med at det var så stor utstilling, så var det egen ring for tisper og hanner, og da gikk det jammen meg unna... Litt vel fort synes jeg, FOR jeg hadde ikke bestemt meg for om jeg skulle stille Mira eller ikke, eller egentlig så hadde jeg vel landet på at jeg IKKE skulle stille henne. Så står vi der da og det nærmer seg hennes klasse. Søren og, jeg har jo betalt for dette og om hun går ut med blå sløyfe, ja så gjør hun det. Hun hadde jo så lyst å gjøre noe hun også - hun ble lettere misunnelig da jeg gikk i ringen med Molly. Dessuten er hun jo en fryd å ha med seg i ringen. Så da bestemmer jeg meg for å stille henne likevel, og da er det bare å ta frem saksen og børsten og ja jeg vet ikke hva... Dårlig planlegging? Ja det kan man si... Mira og jeg storkoste oss i ringen, som alltid, og hun er jo sååå glad. Det endte med blåsløyfe. Pelsen hennes er ikke tilstede, og hun fikk også litt trekk på både front og haser. Men søt og glad er hun, og dommeren sa også at hun er jo fortsatt så ung. At hun bruker tid på å modnes skal jeg faktisk være glad for - de som vokser fort blir ikke så bra i følge denne dommeren. Det var jo hyggelig sagt, og vi får ta med oss det vi kan.
Etter utstillingen dro vi i hallen med alle standsene. Mira og Molly var med. Det var et lydnivå over min forstand, og jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok ut derfra. Det tror jeg Mira og Molly også tenkte. Nå har vi to hunder som sover og er glade og fornøyde etter dagens strabaser.
Mira sin kritikk fra dagens utstilling finner du her, og Molly sin kritikk finner du her.
Lørdag 20. november 2010 - Debut LP klasse 2 med Mira...
I dag debuterte Mira og jeg i lydighetskonkurranse klasse 2, og jeg må vel kunne si at det gikk egentlig veldig bra. MEN bare egentlig...
Altså - for å starte med starten: Vi ankom til tid (klokken 08:00) og vi hadde god tid. Vi hadde startnr 15 og skulle iallefall ikke inn i første fellesdekk. Jeg ble sittende og se på de første ekvipasjene. Alltid ok å se litt og finne ut hvor de ulike øvelsene starter, hva dommeren ser etter osv. Så gikk jeg ut for å hente Mira. Ja jeg hadde latt henne være i bilen. Jeg skulle altså nå hente henne, og ta litt oppvarminger med henne, dvs roe ned... Da jeg går fra bilen mot hallen, så er det noen som roper på meg, eller på startnr 15. HVA?????? Du skal inn nå! HVA?????? Jeg løp alt jeg kunne, men dette ble jo helt feil. Jeg hadde ikke fått jobbe med Mira, hun var helt supergira og bjeffet der hun løp ved min side inn mot ringen....
Nei, nei, nei.... Hanskene mine slang jeg fra meg på bakken. Lydighetskobbelet hadde jeg ikke, men et ROSA retrieverkobbel. Nei, nei, nei. Jeg stilte meg opp på rekken og var med, eller med og med??? Mens dommeren forklarer øvelsen, prøver jeg så godt jeg kan å roe ned Mira. Så er det dekk - så er det bli og det sier jeg klart og tydelig. Da vi gikk ut på gangen (felles dekk med skjult fører) så er det såvidt jeg puster. De andre hadde så vondt av meg, og mente at jeg skulle stått over. Sagt at jeg ikke var klar, men kan man bare gjøre det da?
Etter 3 minutter blir vi hentet inn. Mira sitter. HUN SITTER!!!!! Det viste seg at hun hadde satt seg opp veldig tidlig og samtidig med noen gledesrop fra ringen ved siden av... Det hele startet derfor med en smultring - 0. Jeg var så sint på meg selv etterpå. Jeg skulle jo ha tatt Mira med meg inn med engang. Gitt henne tid til å roe seg i hallen. Jeg hadde jo tenkt å gjøre det, men da jeg hentet henne trodde jeg det fortsatt var tid... Å så sint jeg var på meg selv!!!
Etter litt var det vår tur i ringen. Jeg gikk inn med friskt mot og tenkte at søren salte, vi kan fortsatt klare det, men da må vi ha topp poeng på alle de neste øvelsene. Mulig? Tja... Vi gjennomførte bra, med en særdeles lykkelig Mira. Hun var så glad og med og klar... Jada, og dommeren lo av henne. Dette er en glad hund!!! Fortell meg noe jeg ikke vet...
Gjennomgående må jeg si meg meget fornøyd med resten av øvelsene. Jevnt over gode poengsummer som til slutt ga oss 145 poeng og en 2. premie. Med tanke på 0 i fellesdekk som teller mye, så er poengsummen bra. Hadde vi hatt 5 poeng eller mer på fellesdekken, så hadde vi klart 1. premien og opprykket, men sånn ble det altså ikke i dag. Det skal også sies at på flere av øvelsene var det jeg og ikke hunden som ble trukket... Stå under marsj ble trukket fordi jeg senker farten før vi Mira skal stanse. Helt unødvendig og tullete av meg. Fremadsendingen blir også trukket fordi jeg sier stå etter at Mira står. Hun vet jo hva hun skal...
Nå får vi bare ta med oss denne erfaringen til neste stevne, og det er bare å hive seg rundt, for nå er vi påmeldt til Flateby i januar. Da skal vi, om ikke annet, ha en laaaangt bedre start...
Mer om resultatene fra konkurransen kan du lese her.
Fredag 19. november 2010 - Vinter og snø...
Nå er det vinter og snø her i Oslo, - iallefall i marka.
På bildet sitter Molly og Mira utålmodig og venter på
at de skal få løpe og leke i snøen igjen... Skal si de koser
seg nå når det er vinter. Molly er til venstre på bildet og
ser nesten større ut enn Mira, men det er ikke helt riktig.
De er ganske så jevne på høyde, men Mira veier 25 kg
mens Molly er i underkant av 22. Søte er de begge to!!!!
Siden sist har dagene gått til turer i marka. Vi har enda ikke tatt frem skiene, men det er like før. Regner med at Mira husker det meste hva gjelder ski, mens Molly må lære... Vi løper rett fremover og vi holder oss på høyre side i skisporet. Jeg har ikke kjøpt noe skitrekksele til Molly enda, - hun er litt for ung til å trekke og jeg antar at hun også kommer til å vokse noe mer, så vi venter med innkjøp av Nomesele. Setter inn ett bilde til fra en flott tur i marka:
LItt trening har det jo også vært. Jobber intenst med Mira og debut i klasse 2 lydighet - I MORGEN... Morgendagen vil vise, men gjennomgangen i går kveld var ganske så bra! Vi hadde en gjennomgang med Anita (Galtung Nilsen) på tirsdag - den gikk så som så. De øvelsene jeg var trygg på ble det litt rot med, mens den øvelsen jeg ikke føler meg trygg på - innkalling med stå - gikk helt perfekt... Sånn er det bare noen ganger. Det var derfor godt med en ny gjennomgang i går kveld, og følelsen fra den skal få være i ro hos både meg og Mira!
Molly trenes på å sitte i ro mens vi kaster dummy som vi deretter går fot mot og forbi, eller vi snur, eller hun må sitte igjen mens jeg går og henter dummyen som er kastet. En gang innimellom får hun lov å hente, og det fungerer strålende bra. I og med at det fungerer så fint, så trenes dette svært så lite. Jeg vet at hun blir overtent om hun får hente for mange... Hun er ganske ivrig på dummyene, men det er også tydelig at hun vet hva som gjelder. Hun imponerer meg gang på gang. Stoppsignalet trener vi også. Det er morsomt å se hvor fort hun tar ting.
Så tror jeg at Molly nå er inne i en kjønnsmodningfase - det blir vel den andre det da. Hun tester litt mer grenser på en måte, eller tester og tester... Hun SKAL snuse på alt... Det er ikke måte på hvor mye interessant som befinner seg ute i veikantene. Hun har så langt vært så fin og gå tur med i bånd, men nå er det mye kaos. Heldigvis er det bare å ta frem tålmodigheten, vise henne hva som gjelder og huske på at, joda en sånn ny runde hadde vi med Mira også og det går over!
Det får være for i dag - mer kommer i morgen eller i løpet av helgen!!!!
Søndag 7. november 2010 - Diverse...
En stund siden sist nå... Uken som har gått har bestått av mye av de samme vante rutinene - trening og markaturer og svømming.
Jeg har vært på svømmetrening alene med Mira og Molly. Det er veldig effektivt å la de svømme sammen, det er veldig god trening for begge fordi de presser hverandre. Mira svømmer veldig fort og det gjør jo at Molly må henge på. Jeg må passe på at Molly får sine nødvendige pauser. I følge Line som eier stedet, så svømmer visstnok Mira veeeeeldig fort. Jeg har jo ikke sett henne svømme sammen med andre og har ikke noe sammenligningsgrunnlag, men Line har jo sett en del hunder svømme kan du si. Så Molly hun må svømme på skal hun henge med... Hun svømte helt fritt uten sele og tau i dag, så hun kunne jo svømme i sitt tempo, men altså... Molly begynner også å bli en meget habil svømmer, - når hun svømmer... Da er det vakkert å se på henne - myke gode bevegelser, rett linje og stille vann. Det er bare det at hun er litt ukonsentrert... Hun vil fange Mira, eller hun vil fange vannbobler eller hun vil, eller... Det er mye rart å ta seg til i vannet, og da blir det mye tull og tøys, men hun lærer seg nok etterhvert at det er best å bruke kreftene sine fornuftig og ikke på tull...
Det har også vært flere økter med lydighetstrening på både Mira og Molly. Jeg har jo meldt meg og Mira på konkurranse LP Klasse 2, og det begynner å nærme seg. Jeg har hatt som mål at vi skal klare opprykket til klasse 3, men nå er jeg litt usikker. Flere av øvelsene tror jeg Mira rett og slett er skikkelig lei, så hun har begynt å tulle. Det er akkurat som hun ser på meg og sier at du, nå har jeg gjort denne øvelsen her en god del ganger, nå holder det... Jeg vet jo at Mira er en hund som fort kan kjede seg, og som trenger litt utfordrende oppgaver for at hun skal konsentrere seg ordentlig... Mens andre øvelser rett og slett ikke sitter ordentlig enda... Uff, nå begynner jeg å grue meg kjenner jeg, men det går seg nok til, og vi får gjøre det beste vi kan. Noe annet er jo faktisk ikke mulig!!!
Molly trener jo også lydighet, men ikke LP direkte. Jeg har mer fokus på kvalifiseringsprøven med henne, så momenter til denne er tematikken når hun og jeg trener. Dirigeringer står også på planen en del ganger. Så har vi startet å trene stopp signalet mer enn tidligere. Dette er særdeles morsomt å trene med Molly - hun er så våken og med! - Like med og klar som Mira gitt...
Ellers så har det vært flere turer i marka - det er jo alltid like deilig for både tobente og firbente.
Helgen 29. - 30. oktober 2010 - Utstilling og på besøk hos Bailys og Bea...
Fredag ettermiddag dro vi avgårde til Skien, til min bror Bård. Vi skulle på utstilling lørdag i Porsgrunn (Eidangerhallen), og da var det utrolig fint å ha en bror som bor veldig nær dette stedet... Igjen takk til brodern som alltid lar oss få overnatte når vi trenger det!
Jeg hadde meldt på både Mira og Molly, men var veldig veldig usikker på Mira. Hun har jo fortsatt ikke noe særlig med pels etter løpetid og innbilt drektig. Da vi kom til Skien så badet og fønet vi hundene, og jeg må si at Mira virket ganske så lovende da... MEN - morningen etter så var det klart at dette ikke går. Konklusjonen min var at jeg burde ha vasket Molly for flere dager siden - hennes pels var så stor og fyldig at det nesten var i overkant, mens jeg burde ha vasket Mira på morningen rett før hun skulle i ringen. Ja ja...
Vi ankom utstillingshallen i ti tiden. Molly skulle i ringen klokken 11:30, og Mira stiller jo i bruks så jeg hadde god tid til å vurdere om jeg skulle stille henne eller ikke. Det var så vanskelig å bestemme seg. Jeg synes jo Mira er aldeles nydelig og hun er en drøm i ringen. Løper og står, løper og står, løper og står, og logrer? Ja det gjør hun hele tiden. Jeg vet at noen sliter med at hunden deres faller litt, og at halen faller. Jeg har aldri sett Mira sin hale falle... Jeg må faktisk bli litt bestemt med henne, slik at halen blir roligere og lavere... Da det var bruks hanner, så fulgte jeg veldig nøye med. Det var ikke så mange i klassen, men en gikk ut med blå sløyfe. Jeg kjente vedkommende og kunne sjekke ut hva som var begrunnelsen: Pelsen. Den hunden hadde mer pels enn Mira... Ja, da var valget avgjort - jeg trakk Mira fra utstillingen. Å det var kjedelig, men det er enda kjedeligere å bli sendt ut med blå sløyfe på grunn av pels, og særlig når du selv vet at pelsen er nede.
Etter lang lang venting var det endelig tid for Molly. Vi var ikke i ringen klokken 11:30 for å si det sånn. Det var fire tisper i klassen hennes, og jeg hadde som mål at vi IKKE skulle bli plassert som nr. 4. Det ble vi på sist utstilling i samme klasse. Da slet vi både med løpingen (bevegelsene) og jeg fikk ikke Molly til å stille seg godt opp. Aller helst ville jeg jo få en 1. plass, men jeg må ærlig innrømme at de tre andre i klassen var så utrolig vakre og flotte! Vi løp og vi stilte opp, og vi løp og vi stilte opp. Molly løp så bra - Lennart satt på sidelinjen og sa at hun fløt bortover. Det hadde vært så flott og se på. Jeg var også veldig fornøyd med henne når vi stod oppstilt. Hun stilte seg flott opp, og hun stod rolig og fint ganske lange økter av gangen. Dessverre ser jeg på bildene i etterkant at jeg har strukket henne litt for mye! Da må jeg bare passe mer på det til neste gang. Da alle hadde blitt vurdert og vi stod i ringen sammen igjen, kom dommeren og sa til alle at dette var veldig vanskelig, for det var fire veldig flotte tispevalper. Vi ble bedt om å løpe, og vi løp og løp. En runde, to runder, tre runder... Så måtte to og to løpe. I første omgang stod jeg og Molly og ventet. Vi skulle løpe en ny runde etterpå sammen med den vi antagelig stod nærmest. Vi løp igjen, og igjen og igjen... Da dommeren endelig ba oss om å stoppe, ble vi stående en stund. Jeg jobbet iherdig med Molly. Hun stod og hun logret. Dommeren gratulerte nr. 1 og så oss: nr. 2. Vi var med andre ord såååå nære, og kritikken er helt fantastisk. Vi klarte målet vårt: ikke bli nr. 4. Med andre ord strålende fornøyd med Molly!!! Kritikken hennes fra utstillingen finner du her.
Etter utstillingen dro vi tilbake til Bård og det var tid for at Mira og Molly skulle få løpe og leke med Bea og Bailys, hundene til Jannicke. De hadde hilst på hverandre for første gang fredag kveld, men siden vi skulle på utstilling lørdag så var kontakten mellom hundene forholdsvis begrenset. Lørdagen derimot var det fri utfoldelse. De storkoste seg sammen og løp og løp. Jeg tror det var mest krevnde for lille Bailys. Han er eldst, men definitivt minst siden han tilhører rasen chihuahua. Her er et lite stemningbilde fra den frie utfoldelsen på jordet:
Joda det er fire hunder her - fra venstre: Mira, Bea, Bailys (bak Molly og sjekker henne litt ut...) og til slutt Molly.
Det var fantastisk å se disse fire hundene løpe og leke sammen, og ikke minst var det flott å se etterpå hvor fort de roet seg inne. Etterhvert gikk faktisk Mira, Molly og Bea bare og la seg ned. Bailys trengte litt hjelp for å roe seg. Han er fem år gammel og skikkelig konge på haugen, så han syntes det var veldig vanskelig å forholde seg i ro med to nye og spennende damer i hus. Han ble derfor etterhvert lagt inn i buret sitt.
Mandag 25. oktober 2010 - Mira og Lennart har vært på wt i Arendal
Hei og hopp og hurra - i går deltok Lennart og Mira på working test i Arendal med stor suksess!!!!
Allerede i fjor bestemte vi oss for at vi ville delta på NRK avd. Agder sin årlige working test. For det første fordi det er en slik flott avslutning på sesongen, og for det andre fordi det er slik en trivelig stemning på dette arrangementet.
Da det nærmet seg påmeldingsfrist i år, var vi litt mer usikre... Planen fra i fjor var jo at vi skulle delta i år, men i neste klasse... Årets sesong har vært ganske så ustabil, og med tanke på jaktprøver og working tester, så har ikke ting gått helt etter planen for å si det mildt... MEN - slik er hundelivet... Ting er ikke alltid like rett frem og forutsigbart. Vi var derfor en stund i tenkeboksen før vi meldte oss på, og vi valgte å safe, eller feige ut, eller som vi selv ser det: Satse på samme klasse (BK) men med topp resultat!!! Kunne vi klare å avslutte sesongen særdeles vellykket????
Lørdag kveld kjørte vi nedover til Skien - utrolig greitt å ha en bror som bor halvveis mellom Oslo og Arendal! Takk Bård!!! Søndag morgen kjører vi videre. Det er strålende sol fra ganske så blå himmel, og vi er klare for en flott dag i Arendal sammen med hyggelige mennesker og flott arrangement!!! Mål for dagen setter vi oss i løpet av kjøreturen: Mira skal ikke knalle og hun skal ikke lage lyd! Alt utover dette er bonus, samtidig som vi er begge enig om at fjorårets poengsum burde forbedres siden vi stiller i samme klasse som i fjor - altså bedre enn 82 og det ville jo være flott om vi klarte å stå på pallen!!!
Det hele startet med BK hundene. Totalt 9 hunder i klassen, så det går ganske så fort og effektivt unna. Detaljer om de enkelte postene og poengsummene, kan du lese her. Kort fortalt så gjorde Lennart og Mira et fantastisk stykke arbeide. Mira var roligere og finere enn noen gang, både på post og mellom postene. En av postene ble det trekk på som følge av at Mira kokte og tullet med avlevering, men Lennart fikk hentet henne fort inn igjen. Etter at alle postene var over, var vi utrolig fornøyd med henne. Uansett poengsum - sesongen ble vellykket avsluttet. Både Mira og Lennart ville dra fra stedet med de gode og positive minnene i hodet. Helt til prøveleder kom og hentet alle som hadde gått BK og ikke nullet... Det skulle være en finaleomgang... Med walk up!!!!
Jeg ble rett og slett helt satt ut - Lennart klarte heldigvis å bevare roen. Jeg ble satt ut, ikke fordi jeg var engstelig for totalpoengsummer eller noe sånt, men fordi jeg var så fornøyd med dagen og den erfaringen Mira hadde fått med seg. Ville hun nå få med seg en erfaring hun IKKE burde ha: Sitte på linje, gå på linje med lyd i form av bjeff og hyl og pip, OG knalling???? Jeg var så engstelig for at det hele skulle avsluttes på en særdeles dårlig måte, men det var bare å stålsette seg. Lennart og Mira går på linjen. De går fot - bra! Jeg ser at Mira er heit, men det går bra. De stopper - Mira sitter, men hele kroppen hennes dirrer og halen går... Første hund blir sendt på første markering. Så er det bytte av plass - Mira er neste ut. De går fot - bra! Mira blir sendt - hun går ikke før hun blir sendt - jippi! Hun kommer hjem - vel - nå løper hun igjen litt bak Lennart, men han er lynkjapp i reaksjonen: tar dummyen før Mira rekker å gjøre noe mer. Da er det jo bare for henne og sette seg på plass, for moroa ble jo avsluttet... PUH!!! To hunder gjenstår - Mira er heit, heit, heit, men hun sitter og DET ER IKKE EN LYD!!!!
Da det hele er over - etter forholdsvis kort tid som for meg virket leeeeenge - så ber jeg Lennart få Mira i bilen FØR hun finner på noe. Denne erfaringen skal hun ha med seg i bilen!!!! Jeg var så glad og lettet. Nå kunne vi få de poengene vi fikk, ingenting betydde så mye lenger: Mira hadde gjennomført en walk up nesten helt perfekt!
Etter AK og VK gjenstod premieringen - Lennart og Mira haddde vunnet sin klasse!!! Vi trodde det nesten ikke, for det var flere gode ekvipasjer, men poengene talte for seg selv - 94 av 100 mulige før finaleomgang, deretter 112 poeng. Fjorårets resultat fra samme sted ble sterkt forbedret!!! Vi hadde nådd ALLE målene for dagen, og vi har avsluttet sesongen for Mira på en særdeles vellykket måte!
Neste år satser vi på nok en tur til Arendal - da med Lennart og Mira i AK og Gudny og Molly i BK!!!! Molly var jo selvfølgelig sammen med meg og tittet på alt som skjedde rundt omkring. Hun er så fin å ha med seg rundt omkring. Jeg merker at dersom vi er litt for nær kastene, så blir hun ivrig, men så lenge vi holder litt avstand og nærmer oss forsiktig så bryr hun seg ikke. Alle folkene er heller ikke noe problem - de får bare surre rundt... Jeg gjorde også en par sitt og bli innimellom alle folkene, mens jeg gikk fra henne. Hun satt! Mollygullet!!!!
I dag er det to hunder som sover og sover - det blir ikke trening i dag for å si det sånn! Vi tar en tur i marka og koser oss i noen timer - det blir det!!!
I morgen blir det en ny dag med nye treninger.... Nå jobbes det med planer og treningsdagbok for Molly - første steg er godkjent kvalifiseringsprøve. Så er det jo fokus på Mira og LP. Vi skal gå klasse II i november, og jeg håper virkelig på opprykk til klasse III. Tiden vil vise... Så langt har det vært noen gode treninger, og noen ikke fullt så gode, men det er enda tid igjen!
MEN - i nærmeste fremtid er det utstilling som står på tapetet: Molly skal stilles i Porsgrunn, NRK avd. Telemark. Det blir hennes siste utstlling i valpeklassen - må innrømme at jeg er litt spent på det! Har meldt på Mira også, men det blir nok ikke til at jeg stiller henne. Pelsen hennes er fortsatt svært nede, så da får vi bare vente enda en stund.
Onsdag 20. oktober 2010 - Trening, trening, trening...
Siden langturen på søndag, har det vært mer fokus på
trening, men ikke bare...
På bildet ser du Mira og Molly kose seg ute i solen og nyte
en super høstdag. Ja, i dag tok vi en langtur. Først opp
slalombakken på Grefsen - det er en jobb for oss alle tre
å komme opp der... Så ned til Trollvann. Da vi kom til
Trollvann, fant jeg en "ny" sti. Vi klatret oppover i en
ganske så bratt bakke. Et godt stykke opp, fant vi denne
flotte plassen, med masse sol og nydelig utsikt. Da var det
jo bare å ta en rast... Deretter gikk turen videre innover i
skogen - egentlig rundt omkring i kjent terreng og ikke så
langt i km, men hit og dit og rundt omkring, så totalt var vi
ute og tuslet en par timer... Utrolig deilig. Siste del av turen var det gå pent i bånd, og det gikk også som en drøm.
Tar også med et bilde av Molly nede ved Trollvann. Hun står og funderer på hvordan hun skal komme seg ut til alle endene som er i vannet... Hun prøvde iherdig noen ganger, men da hun hørte jeg si at NEI du skal ikke ut til endene, så stoppet hun jammen meg. Den dama er jammen meg alltid klar for vann og fugl... Hm lurer på hvordan dette skal gå???
Så har vi nettopp vært på utstillingstrening - Ekeberghallen i regi av klubben. I dag var det utrolig mye folk, - jeg tror vi var nesten 20 ekvipasjer og noen av oss hadde jo flere hunder. Morsomt og bra, for det ble mye forstyrrelser. Molly synes jeg nå begynner å bli veldig veldig flink. Hun er lett å stille opp og kommer forholdsvis fort i riktig posisjon. I kveld var hun også veldig flink på tannvisningen - hun stod helt rolig! Det som nå må jobbes mer med, er når vi starter å løpe. Vi må løpe fint og ordentlig fra første sekund, og jeg må passe på at hun ikke løper med for mye kontakt med meg... Det er jo søtt, men gir henne ikke de beste bevegelsene. Så må jeg skjerpe meg på stegene - de må bli lengre... Det gjelder nå ikke bare Mira, men også Molly (hun har visst blitt større og har lengre steg!). Ellers så tror jeg ganske sikkert at jeg holdt armen min bra - boken lå støtt under armen... Ha ha ha
Mira fikk ikke så mye oppmerksomhet under treningen i kveld. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at det ble minst mulig på henne. - Mira trenger å trene på å være bundet opp. Jeg må si at i kveld var jeg utrolig fornøyd med henne. Hun innfant seg forholdsvis fort med situasjonen. Noen pip og misfornøyde lyder kom det fra henne, men ikke i nærheten av tidligere - jippi! Hun ble sittende bundet alene ganske så lenge, med unntak av at jeg var borte hos henne og pratet og roste henne litt, for så å gå igjen. Så, for å overraske henne, når hun ikke forventet det på en måte, så gikk jeg bort og byttet hund. Mira trodde jo da at hun skulle trene utstilling, men nei, jeg tok en lydighetsøkt: Fotgående - dekk under marsj - stå under marsj. Jeg gjorde dette av flere grunner: Jeg ville overraske Mira. Jeg ville teste henne inne i denne hallen og med alle de forstyrrelsene som var der. Hun var som en drøm - som hun alltid er når vi går lydighet. Dekk under marsj var nesten bedre enn noengang. Det var såvidt jeg ga henne kommandoen (jeg visket...) og hun dekket pang!!! Stå under marsj gikk like så supert. Mira er bare helt fantastisk når det kommer til konkurranse lydigheten. Helt på slutten fikk hun en liten økt i utstillingsringen.
Nå er det snart midnatt, og her sitter vi slitne og trette, men fornøyde med dagen. Det er egentlig på tide å ta natta, men først må jeg skrive litt fra mandag og tirsdag...
Mandag var det tid for valpekurs for Molly igjen. Jeg hadde også med meg Mira, og var litt tidlig ute slik at jeg kunne ta en liten lydighetsøkt med henne først. Det gikk helt supert - bombe... Det som egentlig var det beste, var at Mira i dag også håndterte å være i ro og se på de andre hundene som var på kurs OG akseptere at jeg snakket med de som var på kurset... Så var det tid for Molly - hun var klar! Tema for dagen var lineføring, sitt og bli og dekk og bli. Jeg var så imponert over Molly - jeg gikk ikke lineføring, men fri ved fot... Hun gikk sååå fint ved min side, med kontakt og passeringer forbi andre hunder gikk som en drøm. Sitt og bli var som en drøm, også når vi var to stykker som hadde felles sitt og bli. Dekk og bli er heller ikke noe problem. Da jeg kjørte hjem var jeg så fornøyd med Mollymor!
Tirsdagen var det først ordentlig LP trening på Mira og jaktlydighet på Molly, og deretter var det kondisjonstrening: svømming på Holt Hestesenter. Jeg dro til Alnaparken for å trene lydighet - fint underlag for en del av de øvelsene jeg og Mira jobber med. Hun var utrolig flink - ingen fremdrift på avstandskommando. Dekk under marsj - pang rett i bakken! Fremadsendingen var i dag noe annerledes enn vanlig - jeg hadde ikke kjegle, så jeg brukte stolen min... Det syntes Mira var noe merkelig og mente det ikke var nødvendig å stille seg bak stolen, men foran... Sorry, men det kommer ingen belønning av å stå foran... Etter en par beskjeder om hva som gjelder, så skjønte hun det! Fotgående pirker jeg en del på så hun ikke kommer for langt frem, og jeg tror hun vet meget godt hvor hennes plass er... Innkalling med stå... Vel, den må jeg nok jobbe mer med og terpe, terpe, terpe... Jeg skal ikke klage på at Mira alltid kommer med slik fart og iver, men akkurat når det gjelder denne øvelsen her, så kan hun ta det litt roligere slik at hun klarer å stoppe... Belønning bak henne har hun nå avslørt, så farten er på topp igjen... Ja ja ja...
Molly fikk en ny gjennomgang av kvalifiseringsprøven... Hun går som en gudinne, både lineføringen og fri ved fot. Sitt og bli med 50 meters avstand, gikk strålende og innkallingen like fint. MEN - neste gang jeg tok sitt og bli med samme avstand, så kom hun løpende i super fart FØR jeg hadde kalt henne inn. Jeg var ganske sikker på at det var dette som kom til å skje, så det var helt bevisst fra min side å gjøre øvelsen en gang til.... Da var det jo bare å sette henne tilbake, gå igjen, snu meg, se på henne, telle til ti, tyve... For så å gå tilbake til henne. Jadda... Disse delene av kvalifiseringsprøven er vel nå ganske så på plass. Det var jo faktisk første gang Molly var i Alnaparken, og det er mange hunder som trener på denne banen. Hun gikk likevel slik hun vet hun skal... Da kan vi kanskje si at "på plass" kommandoen har begynt å sette seg og bli generalisert... Kanskje, eller jo jeg tror det!
Etter lydighetsøkten var det tid for en liten pause for hundene mens jeg fikk meg mat før vi dro ut til Holt Hestesenter. Først svømte Mira. Hun svømte som vanlig helt supert, og ja jeg hadde dummy under armen, men i dag hadde jeg to... Jeg kastet av og til den ene, men sa kanskje nei... Mira er sååå bestemt på hva hun vil, så her må vi benytte enhver anledning til å vise hvem som bestemmer. Var hun heldig så fikk hun en annen dummy. Så var det Molly sin tur. Jeg tror hun hadde skjønt hvor hun var, så hun var klar... Og hun vil bade... Det var jo hennes andre gang - siden første gangen hadde det også gått litt tid siden hun ble syk. Jeg var derfor litt spent på hvordan hun ville takle dette. Du verden, hun gikk rett ut og hun svømte så fint. Innimellom ble det litt sprut og høyt hode, men så slappet hun av igjen og svømte stille og fint. I dag svømte vi også lengre økter, og det gikk helt strålende fint.
Men nå er det natta - for alle og enhver!!!
Søndag 17. oktober 2010 - Ut på tur alle mann...
For en deilig dag... Strålende sol fra knall blå himmel,
og hele familen drar på tur i marka. Jeg tror ikke
det kan bli bedre!
Vi dro avgårde i 12 tiden etter en lang og god frokost.
Aller først så la vitre blodpor. Jeg hadde avtalt med
Hanne at vi skulle gå blodspor senere i dag. Deretter
var det klart for en lang tur. Vi hadde parkert på
Solheimsskogen, et sted vi ofte drar til, men hvor
også mange andre drar til på søndager... Vi valgte derfor en tur litt utenom de vanlige oppmerkede stiene. Det ble en super tur på tvers av alle stier og skogsveier. Litt klatring måtte til for å komme frem alle steder, men det har jo bare tobeinte og firbeinte godt av.... På bildet ser der Mira og Molly ved Revlitjern. Jeg må si at jeg nå begynner å se store likheter mellom Molly og hennes mamma... Her kommer også et bilde av Molly og hennes mamma Jazza - Molly til venstre og Jazza til høyre - de er ganske så like!
Etter turen var det tid for blodspor. Vi startet med Hanne og Sunniva, som ikke syns det var noe stas å gå spor i dag... Da Molly gikk sitt spor etterpå, så var det litt av det samme. Det var helt tydelig at for disse to unge hundene, så ble stedet for krevende. Det var en god del forstyrrelser i form av bråk og lyder, og ikke minst så var det nok mye spor av mennesker. Ja, men da vet vi det, og det stedet velger vi ikke igjen, - iallefall ikke til unge hunder. Med Mira gikk det derimot veldig bra. Overraskende bra for å si det sånn. Hun lot seg jo ikke forstyrre av alt utenfor, og hun vet jo hva blodspor er. I dag fulgte hun sporet med nesen, - ordentlig. Sammenlignet med forrige ukes Mira på spor, så hadde jeg en helt annen hund. Forskjellen? I dag stoppet jeg henne hver gang hun prøvde å gå på overvær. Jeg sa ingenting og jeg så heller ikke på henne, jeg bare stoppet henne. Når nesen gikk ned igjen og inn på sporet, så lot jeg henne gå frem og jeg roste henne rolig og forsiktig. Jeg tror nok også det var en annen stor forskjell: Jeg hadde IKKE lagt ut en skank i enden av sporet. Denne skanken får Mira meeget fort i nesen, og da går hun på den... Da har jeg to alternativer slik jeg ser det - en: kutte skanken en stund og legge godbiter i slutten av sporet, eller to: legge så langt spor at hun ikke har sjans til å få skanken i nesen med det første. Jeg valgte altså alternativ en i går, og jeg tror jeg går for det en stund. Det var iallefall fantastisk morsomt å se at Mira sporet igjen! Det var faktisk første gang Lennart var med og så på, og han ble veldig imponert over hunden sin... Jammen meg bra han så henne i dag og ikke forrige uke da!
Når det gjelder Molly og spor, så synes jeg hun er fantastisk til å bruke nesen sin. Hun går spor..., men hun lar seg forstyrre av alt mulig annet...
Da vi kom hjem, var det to slitne og lykkelige hunder som la seg til ro!
Så må jeg jo skrive litt om kurset jeg har startet på: Hundeførerkurs i regi av Retrieverklubben. Et kurs for å lære om mentaltrening og hvordan bygge opp en treningsplan. Første kurskveld var sist torsdag og det var veldig bra! Denne kvelden var det full fokus på hvor viktig det er med en plan for treningen, og som hjemmelekse til neste gang skulle vi utarbeide treningsplaner. Jeg har nå laget to for Molly - en med et kortsiktig mål og en med et langsiktig mål. På samme måte som med trenningsloggen for Mira, så ligger ikke dette tilgjengelig her på hjemmesiden. Ja, vi har treningslogg på Mira og den er i bruk med jevne mellomrom. Den var veldig nyttig det første året, og bidro til systematisk trening. Så har den ligget i ro en stund, men her forleden så ble den tatt i bruk igjen.
Lørdag 16. oktober 2010 - En liten oppdatering...
Sjekk de to alvorlige jentene på bildet da...
Skulle tro de var konfirmanter...
Ja det var på tide å ta et bilde av jentene med sine
respektive merker. Mira med sølvmerke, førstepremie
i klasse I og opprykk til klasse II og Molly med bronse-
merke, dvs. godkjent bronsemerkeprøve og et bevis
for at hun er klar for LP!!!! Det er jo lenge siden Mira
tok sølvmerket, men jeg tok visst ikke bilde av henne
med merket...
Vi svever fortsatt på skyene over Molly sitt bronsemerke, eller????
Altså - jeg er ikke helt sikker... Fredagen før Molly tok dette bronsemerket, så klarte hun å spise av et saueskinn. Det skjønte vi lørdagen for da kastet hun opp. Ikke mye, men litt.. Jeg ble veldig overrasket, for Molly har så langt vært en type som biter saker og ting i stykker, - i tusen biter, men hun har aldri svelget noe. Hun kastet opp litt en gang og det var det. Ja, da er det vel ikke det noe mer å snakke om. Søndag morgen kastet hun opp igjen, - i bilen da vi var på vei til konkurransekurset. Hm, hun er kanskje fortsatt litt uggen i maven og da var det litt kjedelig å kjøre bil? Hun spiste normalt, drakk normalt og bæsjet normalt... Denne dagen tok vi bronsemerket... Mandag kveld kastet hun plutselig opp igjen... Da skjønte jeg virkelig ingenting. Alt annet var jo helt normalt. Tirsdag morgen kastet hun opp igjen... Da var det bare en ting å gjøre: dyrlegen here we come! Det ble en lang og dyr dag hos dyrlegen. Lang fordi vi satt og ventet i tre timer. Dyr fordi dyrlegen kunne ikke se noe galt på Molly. Ikke hadde hun feber, ikke var det noe å se på tannkjøtt, ikke var hun dehydrert og han kunne heller ikke kjenne noe i maven eller tarmene, de var ikke ømfintlige på noen som helst måte, men noen lymfekjertler var litt hovne og hun kastet opp, så noe måtte det være. Da ble det røntgenbilder, - to stykker og det koster jo litt... Men hva gjør man ikke? Røntgenbildene viste heller ikke noe fremmedelementer, men de viste gassopphopning og det kunne bety at det var noe der som irriterte. Antagelig saueull for det kommer ikke frem på røntgenbildet... Vi dro hjem fra dyrlegen med beskjed om zoolac og intestinal, og dersom hun kastet opp neste dag også, så måtte vi komme tilbake med engang.
Siden turen til dyrlegen har Molly vært helt fin... Er det ikke typisk? Jeg tror all klemmingen dyrlegen gjorde på maven og tarmene hennes virkelig fikk fart på sakene. Det første hun gjorde da vi kom hjem, var å bæsje... Mye... Så bæsjet hun engang til litt senere... Utpå kvelden kom oppkastet. To ganger, og den siste gangen kom det som hadde laget alt styret: saueull...
Om vi svever???? Nei, jeg har heller tenkt på at stakkars søte lille Molly måtte gå bronsemerkeprøven i en slik situasjon. Egentlig så sier det en del om Molly: Hun gjør det hun skal og får beskjed om, uansett... En annen sak er jo at selve prøven ble gjennomført uten at vi hadde trent. Flere av øvelsene kunne hun egentlig ikke... Hva om vi hadde trent? Molly har et så stort potensiale at det nesten er litt skremmende... Vil jeg klare å innfri hennes arbeidslyst???? Vi klarer det ganske så bra med Mira, så da skal det vel gå bra... Mira er også en hund med ekstrem arbeidsvilje og arbeidsstyrke. Jeg lurer på hva som egentlig skal til for at hun stopper? - Det skal ikke testes ut... Akkurat nå tenker jeg bare på hvilke to fantastiske tisper vi har her i huset, og hvilket potensiale som ligger i de begge to!!!!!
MEN - selv om uken så langt har vært noe preget av Molly sin tur til dyrlegen, så har det jo skjedd litt saker og ting.
På onsdag gikk jeg spor med Hanne og Sunniva først, og deretter gikk jeg med Mira. Jeg har erfart at Mira er meget ivrig på sporet, men denne dagen ble det i overkant.... Hun har skjønt at det ligger en skank på slutten av sporet, og den skal hun ha! Hun går derfor kun på overvær og stresser seg frem til skanken... Etter onsdagens spor har jeg gått i tenkeboksen. Hun skal jo spore... Her må vi nok litt tilbake til start. Jeg skal snakke med folk som kan dette bedre enn meg, slik at jeg får Mira til å jobbe ordentlig på sporet. På kvelden var det tid for svømmetrening igjen. Denne gangen ble det ikke noe svømming på Molly. Hun fikk helt fri som følge av at hun hadde fastet hele tirsdag, og gikk på ganske så redusert formengde denne dagen. Mira svømte, og som vanlig svømte hun fint og rolig, men... Hun ville stadig opp av bassenget. Javel, må du på do? Svømming setter jo i gang systemet... Vi gikk ut og sjekket, men nei... Da var det ut i bassenget igjen. Det samme skjedde - hun ville opp hver gang jeg sa vi skulle snu. Helt til jeg tok frem en dummy - da var det en snuppe som svømte og svømte og som snudde på femøringen... Altså, Mira er og blir en meget bestemt dame som kun gjør det hun selv vil... Vi må virkelig jobbe med dette!!!
Torsdag var det tid for en langtur i nærområdet med begge hundene. Å gå tur i nærområdet betyr at begge to må gå fint i bånd ved siden av hverandre, og det til tross for altmulig av forstyrrelser som masse mennesker, masse biler og trafikk og andre hunder. Det ble en fin økt med to hunder som passerer masse mennesker med løst kobbel!
Fredag var det egentlig plan om ny sporrunde sammen med Hanne og Sunniva, men jeg er som sagt i tenkeboksen... I stedet ble det en litt spesiell treningsøkt. Hanne skulle skifte til vinterdekk på bilen sin, og det medførte laaaaang ventetid på stedet. Stedet hadde store parkeringsplasser og en McDonald. Jeg dro avgårde til dette stedet med begge hundene! Vi trente på å være i ro på McDonald og vi trente på passeringer, sitt og bli, og "hilse på dommer" med alle hundene. Det var en super treningsøkt!
I dag er det lørdag, og jeg skal gå til byen med begge hundene. Ja, jeg skal gå alene. Vi kunne jo gått Lennart med Mira og jeg med Molly, men vi skal også møte noen gode venner i byen og spise lunsj sammen med de. Da må vi kunne legge hundene i bilen. Derfor går jeg alene. Dessuten, selv om vi er to tobente, så betyr ikke det at de to firbente IKKE må takle å gå sammen med EN tobent. Jeg vil ha hunder som går fint uten å trekke i båndet, enten de går med alene med en fører, eller de går sammen med en annen hund og en fører... Så da må vi trene på dette også, jevnt og trutt...
Helgen 9. og 10. oktober 2010 - Konkurranselydighet i fokus...
Nå er det snart vinter. Alle jaktprøver er over. Da er det tid for konkurranselydighet... Sånn er det iallefall hos oss. Jeg hadde derfor meldt meg og Mira på et weekendkurs hos Anita Galtung Nilsen. Anita har jeg fulgt siden Mira var ganske så liten, og hun var instruktør på konkurransekurset vi gikk. Siden det har det blitt både privat timer og weekendkurs. Anita er utrolig dyktig instruktør, har masse erfaring med både konkurranselydighet og bruks. Jeg lærer alltid noe nytt og drar hjem fra kurs hos Anita med full iver og glede - takk Anita. Anita og hundene hennes kan dere les mer om her.
Lørdag morgen drar vi avgårde til Nittedal. Det er Mira som skal på kurs sammen med meg, men Molly er jo selvfølgelig også med. Hun skal få lov til å se på og det blir første gang hun får være på et sted hvor det trenes konkurranselydighet. Mange kjegler rundt omkring - ruta og fremadsendinger. Hinder. Mange apportbukker, både i tre og i stål. Som vanlig, så tar jo Molly det aller meste med stor ro. Apportbukkene var veldig interessante da, men siden vi bare sitter og ser på, så får jeg vel gjøre det da...
Det var utrolig morsomt å gå lydighet med Mira igjen. Hun var på nett fra første sekund. Alle øvelsene gikk ganske bra på lørdagen. Jeg visste at vi hadde noen utfordringer med spesielt to av øvelsene: Kontroll over hunden på avstand. Mira kan her få noe fremdrift i form av at hun setter seg opp ved hjelp av bakparten og ikke ved å støte seg opp med fronten. Dette fikk vi løst i løpet av lørdagen. Innkalling med stå er den andre øvelsen som er noe utfordrende. Mira har en så sinnsyk fart under innkalling at det er nesten umulig for henne å stoppe når stå kommandoen kommer. Det er jo ikke umulig, men... Vi jobbet derfor aller mest med å få farten ned. Grepet er å legge belønningen bak henne. Da fikk vi jammen løst denne også!
Søndagen startet vi på ny dyst. Jeg startet dagen med å ta Mira ut av bilen og sette henne i utgangsposisjon for å sende henne til kjegle - fremadsending. Jeg ville teste at hun er i stand til å gjøre denne øvelsen uten noe mer hjelp. Det gikk som en drøm. Tror det er en av hennes bedre øvelser. Kontroll på avstand gikk også strålende bra i dag, og innkalling med stå var langt bedre enn da vi startet i går. Jeg tror vi kan si at samtlige av øvelsene i klasse II nå er under kontroll, og at vi er klare for å starte. Jada...
Jeg hadde hatt en super fantastisk økt med Mira på søndagen og det var egentlig fortsatt tid igjen, men jeg var svært usikker på om jeg ville gjøre noe mer, for det kunne bidra til terpinig som ødela den siste supre økten. Anita synes da det var på tide at Molly fikk litt ordentlig oppmerksomhet. Jeg hadde hele tiden latt Molly få jobbe litt eller være sammen med meg i pausene til Mira, men jeg hadde ikke trent henne sammen med Anita. Siden det var tid og jeg egentlig hadde en økt igjen med Mira, så brukte jeg den på Molly. Resultatet av den økten ble at vi bestod bronsemerkeprøven...
JA DU LESTE RIKTIG!!!! Jeg skjønte det egentlig ikke helt selv før det hele var over, eller før jeg stod på siste øvelse - enkelt dekk i 2 minutter. De minuttene ble veldig lange... Altså, jeg hadde sagt til Anita at jeg hadde lyst til å ta bronsemerket med Molly og jeg visste jo at Anita kunne være dommer for en slik prøve. Jeg trodde jo også inntil nylig at man var nødt til å ta dette merket for å kunne gå konkurranselydighet. Det stemmer ikke (man lærer stadig...), men bronsemerkeprøven er en fin test på hvor man står og hvor mye man kan, - og ikke minst om man er klar for å gå konkurranselydighet. Nå har jeg faktisk ikke tenkt å gå konkurranselydighet med Molly. Iallefall ikke med det første, men jeg mener jo at lydighet er helt avgjørende, og det er morsomt å teste ut hvor vi står. Det ble altså gjort i dag, og vi bestod med glans. Det er bare rett og slett fantastisk morsomt. Anita syntes Molly var en super hund som fulgte sin fører meget villig og lett. WOW - gjett om jeg er stolt av henne da!
Resultatene fra prøven og med kommentarer til hver øvelse, kan du lese her.
Så alt i alt må det sies å ha vært en fantastisk helg: En super Mira som jobber som en helt og gjør alt hva du ber om. En snuppe av en søt liten Molly som henter hjem bronsemerket uten at vi egentlig hadde planlagt det.
Mandag 5. oktober 2010 - Svømmetrening...
Nå er det lenge siden sist, veldig lenge...
Om det har skjedd noe? Vel, litt har jo egentlig skjedd, men etter jaktprøven med Mira i september så har jeg rett og slett vært skikkelig syk. Jeg var syk den dagen vi var på jaktprøve også, men det holdt ikke meg hjemme. Jeg og Molly måtte jo være med å se på Lennart og Mira og Karin og Dollar. Jeg frøs og var varm om hverandre hele dagen, - hadde nok ganske høy feber. Da vi kom hjem var det rett i dusjen, men sengen? Å nei, da var det tid for middag og rødvin. Det hjalp nok ikke på at Karin og jeg ble sittende til langt på natt og prate og drikke rødvin (jeg drakk rødvin og Karin drakk Pepsi Max). Men har man besøk, så har man besøk. Dagen etter var jeg helt utslitt, men da var det tid for fotoseanse av Molly. Farmor Karin ville ha nye bilder, og de som kjenner henne vet at det er ikke gjort på en to tre... Her skal alt være perfekt. Jeg hadde feber og jobbet som en helt - synes jeg iallefall selv! Bildene ble jo til slutt ganske så bra, og Karin var etterhvert fornøyd.
Mandagen var jeg enda dårligere... Så den uken ble jeg faktisk sengeliggende, og jeg måtte hente inn forsterkninger - mamma - til å pleie meg. Det er jammen meg godt med familie som stiller opp. Mira og Molly måtte tåle en uke med særdeles lite aktiviteter. Det ble noen svært korte turer ut for å gjøre sitt nødvendige. Mira skjønte også etterhvert at skulle hun få tisset, så måtte hun faktisk gjøre det i hagen. Dette liker hun ikke, hun vil helst ut i veien for å gjøre slikt... Utover korte turer ut, måtte de begge vente til Lennart kom hjem. Da ble det litt lengre turer. MEN - det ble mye kos da... Vi tre jentene tilbrakte mye av tiden i sofaen på tv-stua...
På slutten av uken begynte jeg å bli bedre, og søndag 26. september kunne vi endelig ta en ordentlig lang og god markatur. Jeg tror det var to hunder som var svært så lykkelige da... Mandagen dro jeg avgårde igjen i marka. Jeg gikk i samme retning som søndagen, så både Mira og Molly trodde de skulle på langtur og bare kose seg. Vel, den gang ei. Jeg var blitt ganske frisk, men det ar greitt å ta det litt forsiktig, så to langturer ble det ikke noe av. Etter et kort stykke, gikk jeg opp en sidevei til en plass jeg visste om. Der var det sitt i ro, mens jeg kastet litt dummyer rundt omkring... Så var det trening av en og en... Kast av dummy og innkalling forbi. Kast av dummy og snu oss rundt. - Det var en super treningsøkt for begge hundene. Ikke så lang, men effektiv.
Tirsdag 28. september hadde vi avtalt felles trening med Hans Andreas med Ettan og Aslaug med Birdy. Lennart og Mira har jo trent en del sammen med Hans Andreas og Ettan, og vi har fått mye hjelp av Hans Andreas i forhold til lyden til Mira og annet. Tusen takk til Hans Andreas som vi fortsatt trener sammen med! På de treningene har også kjæresten til Hans Andreas vært med: Aslaug med valpen Birdy, en flat på snart 7 måneder (de to er også med på jaktvalpekurset). Nå var det endelig tid for at jeg og Molly også kunne være med. Vi dro avgårde til marka, og først var det fotgående fra veien og langt inn i skogen. En heftig start for Molly. Hun tror jo at hun alltid skal få løpe løs i skogen... Jeg må visst trene litt mer på at av og til så er det sånn at vi skal gå fot i skogen, og det er ganske så morsomt det også!!!!! Etter en god stund kom vi til et myrområde. Hans Andreas gikk først og la ut fem dummyer i et slags felt et godt stykke unna. Disse var til Mira og Ettan som dirigeringer innimellom all annen trening - du snur deg rundt og sender hunden på en dirigering. Et lite overraskelsesmoment som fungerer svært bra når du har høye hunder... Utover det gikk treningen ut på følgende: Aslaug med Birdy og jeg med Molly stod på en side og på motsatt side stod Lennart med Mira og Hans Andreas med Ettan. Vi kastet dummyer mot hverandre og vi hentet de selv, hver vår gang. Hundene måtte se på disse kastene og de måtte sitte i ro mens vi hentet. Kastene til Hans Andreas var ganske så krevende for han kaster høyt og langt... Molly knallet faktisk engang, men da ble hun kjent med "Hans Andreas den grusomme", og hun var ikke i nærheten av å få belønning for knallingen i form av dummy. - Hun knallet ikke noe mer den kvelden for å si det sånn... Vi hadde også innkallinger mens vi var på våre linjer, en og en. Molly er en ivrig liten sjel og kom løpende til meg da Aslaug kalte inn Birdy, men da var det bare å gjøre alt på nytt, så gikk det hele mye bedre. Vi hadde til slutt en økt med alle fire hundene på linje i sitt og bli. Vi sto et stykke fra, mens en og en gikk rundt hundene. Der var alle hundene veldig veldig flinke. Helt til slutt var det en økt med fotgående, en og en mens de andre tre hundene satt på linje i sitt og bli. Nok en veldig bra økt. Innimellom alt dette, snudde Lennart og Mira seg av og til mot feltet som var lagt ut, og Mira ble sendt på en dirigering. Supert - Mira jobbet kjempebra. Gikk rett på dit hun skulle!!!!
Onsdag 29. september var det tid for utstillingstrening. Det har lenge vært arrangert felles utstillingstrening i regi av klubben, men jeg har ikke vært med på dette. Nå tenkte jeg at det jammen meg var tid for å se hvordan dette var, og dessuten: Jeg tok med meg begge hundene alene, hvilket innebar at de måtte tåle å være bundet mens jeg trener den ene. Mira er forholdsvis flink i ringen, men mer trening skader ikke og dessuten kan jeg jobbe med et par saker: Hun kan prøve å stå helt stille - hun er såååå glad at hun tripper... Halen hennes kan også være noe høy, så den må ned... Det står på hennes plan. Mollymor er også blitt ganske flink i ringen. Her jobber vi med tannvisningen - hun takler det greitt, men vil gjerne sette seg ned når dommeren kommer. Så er det helt tydelig at hun står best når hun står helt fritt - fronten hennes kommer da best frem. Da er det viktig å time belønningen riktig. Så disse tingene står på hennes plan for utstillingstreningen. Det var en utrolig bra trening både med tanke på å jobbe i ringen, men også den delen hvor jeg bandt en av hundene. Det var litt krevende synes begge, men de skjønte etterhvert at de fikk sin tur. SÅ tusen takk til Roger Pettersson som arrangerer denne treningen. - Vi kommer igjen hver uke!!!
Torsdag 30. september var det ikke jaktvalpekurs, så da dro Lennart og jeg avgårde i skogen for en treningsøkt. Dirigeringer med Mira parallelt med fotgående i skogen for både Mira og Molly. Innkallinger forbi markeringer (som var kastet før innkalling...). Snu oss rundt fra markeringer. Egentlig litt av de samme tingene som vi jobber med sammen med Hans Andreas og Aslaug.
Første helgen i oktober ble litt mer hvile - vi var på hytta en tur for å stenge den for vinteren. Mira og Molly fikk løpe rundt hytta og ute på myra, hvilket de syns var stor stas. Vi hadde tenkt å gå en lengre tur, men det ble det ikke noe av. Det er for tiden rypejakt i området, og da er det noe skummelt å ferdes i området med hunder, iallefall løse hunder. Søndagen ble det en langtur i Bærumsmarka sammen med Birgitta og Eirik. Turen ble avsluttet med middag hos Birgitta og Eirik, og jeg må si at Mira og Molly begynner å bli eksemplariske når vi er på besøk. De får et sted som de skal ligge i ro, og der skal de ligge i ro, - og det gjør de nå!!! (De har jo som oftest gått en lang tur før de kommer dit...).
Så har vi endelig kommet til dagen i dag - mandag 5. oktober. Det har visst skjedd litt selv om jeg ikke har oppdatert dagboken så ofte... Og i dag skjedde det nye ting. I helgen snakket jeg med Alexandra og hun minnet meg på hvor viktig det er med svømmetrening - takk Alexandra! Jeg bestilte time for Mira og Molly - og den hadde vi i dag. Mira har vært på Holt Hestesenter og svømt for lenge siden. Da var det Tone som fortalte meg om stedet - takk Tone! - og vi var der begge med to hunder som vi synes var litt usikre i vannet. Mira var nok ikke så usikker som jeg ville ha det til - hun svømte fint fra første time. Jeg bestemte meg egentlig da for at jeg skulle kjøpe klippekort senere for å gi Mira jevnlig svømmetrening. Ikke fordi hun svømmer dårlig, for det gjør hun ikke, men fordi svømming er en meget effektiv kondisjonstrening og en alternativ trening for hunden. Det ble det visst aldri noe av før nå. I dag dro vi avgårde sammen med Hanne som skulle se på og ta bilder.
Først skulle Mira svømme. Hun håndterte jeg alene for hun var kjent på stedet og svømmer rolig og fint. I utgangspunktet varer en time for en hund 30 minutter effektiv svømming. Siden det var lenge siden sist, så tenkte jeg at jeg fikk se det hele litt an. Jeg ga Mira en pause etter 10 minutter, men hun virket ikke sliten i det hele tatt. Neste økt var på 15 minutter, så en pause før vi avsluttet med en økt på nesten 10 minutter igjen. Jeg merket at hun nok begynte å bli sliten i form av at hun svømte roligere og tilpasset kreftene sine - hun startet ganske så friskt... Men pusten - den var det ikke noe å si på. Neste gang gjør vi nok det samme, slik at vi sakte men sikkert bygger opp til at hun kan svømme lengre og lengre økter. På bildet nedenfor ser dere Mira svømme rolig fint før hun skal snu rundt og svømme tilbake:
Etter Mira var det tur for Molly. Da skulle Line være med - eier av senteret. Selv om jeg er kjent på stedet, er Line veldig streng på sikkerhet. Alle hunder skal uansett ha en første time sammen med Line og eier. De må også starte med svømmevest som blir tatt av etterhvert som du ser at hunden svømmer rolig og fint. Dette er Line kjempestreng på, og det er egentlig veldig bra, for som hun sier: En hund som er svært så svømmedyktig ute i naturen kan få panikk i et basseng, og da må vi kunne håndtere det. Jeg kunne tydelig se at Molly synes det var rart å svømme i basseng. Hun svømmer jo som en fisk i vannet, men her startet det hele med plask-plask-plask. Etter noen runder gikk det kjempefint. Vi kunne ta av vesten og hun svømte like fint. Så gikk jeg alene med henne - og hun svømte like fint og rolig. Molly fikk selvfølgelig ikke en økt på 30 minutter, men faktisk totalt nesten 20 minutter fordelt på flere økter og pauser. Det var tydelig at hun jobbet mer, og ikke har fått helt den samme kondisjonen som Mira enda. Hennes pust kunne vi høre godt... Nedenfor ser dere Molly svømme fint med tauet i munnen. I starten tok hun ikke tauet i munnen, men da prøvde hun å fange vannet og luftbobler, og hun spiste/slukte vann. Så tok hun tauet. Da sluttet hun å sluke vann og dessuten så bærte hun tauet veldig fint. Hun slet ikke i det eller bet på det, så da var det helt greitt for Line at hun bærte tauet. Søteste Molly må nok få med seg en liten liten leke neste gang som hun kan få bære på mens hun svømmer...
Neste svømmetrening finner sted i neste uke. I følge Line kunne jeg raskt starte med at Mira og Molly svømmer sammen... Hun syntes de svømte så rolig og fint at det ikke ville være noe problem. Jeg er noe usikker. Ikke på hundene mine, men om jeg vil takle det... Vi får se neste uke hva vi gjør. Det er mulig Line blir med slik at vi har hver vår hund å holde, men at de svømmer sammen. Fordelen med at de svømmer sammen, er at de presser hverandre og dermed øker kondisjonstreningen. Imidlertid kan det hende jeg synes det er noe tidlig å presse Molly, så vi får se det litt an. Dersom det blir begge sammen neste uke, så blir iallefall Molly sin økt kortet ned i tid. Holt Hestesenter kan du lese mer om her.
Ja, da er det vel tydelig at selv om dagboken har vært lite oppdatert, så skjer det saker og ting. Molly går jo fortsatt på både jaktvalpekurs og valpekurs, og begge deler kommer vi til å holde på med gjennom vinteren. Vi er egentlig ferdig med valpekurset hos Kirsti, men jeg har fått lov til å fortsette... Det blir repetisjoner, hvilket jeg ikke har noe imot. Jeg kan jo bare kreve noe mer av Molly. Dessuten så har jeg ikke funnet noe alternativt kurs, og jeg synes det er veldig ok å ha et kurs å gå til. Det holder treningen og utviklingen i gang! Forhåpentligvis fortsetter vi også med treningen sammen med Hans Andreas og Aslaug, iallefall til snøen kommer. Onsdager blir utstillingstreningsdagen, og innimellom alt dette blir det svømmetrening og markaturer.
Før snøen kommer så har jeg også planer om å få lagt spor til både Mira og Molly et par ganger - antagelig neste uke. Molly skal også få testet seg litt på kanin og due. Jeg har lovet Hanne og Sunniva en liten økt, så vi må snart ta opp babykaninen og en liten due... Her skal valpene få kunnskap om vilt!!!! Så det er ikke det at det ikke skjer noe...
Helgen 18. og 19. september 2010 - Besøk og jaktprøve...
Ja, da var denne helgen over... Jeg vet egentlig ikke helt
hvor jeg skal begynne, eller om jeg skal begynne i det
hele tatt... Det er så morsomt å skrive når ting går bra,
men ikke noe morsomt når det går dårlig...
Så er jo spørsmålet om det egentlig har gått dårlig??? Nei, vil
noen si, jo vil andre si...
Altså - helgen startet bra med at Karin (farmor til Molly) og Dollar ankom fra Sverige fredag etttermiddag. De skulle komme for å delta på jaktpprøve i Norge. Lennart og Mira skulle også gå den samme jaktprøven - Osloprøven på Bogstad.
Lørdag morgen drar vi avgårde. Alle er supermotiverte. Karin har startnr. 18 og Lennart har startnr. 62. Nei, det var ikke så mange med i BK, men det hadde skjedd en feil så vi var ikke kommet med på den opprinnelige startlisten. Uansett så skulle Lennart være medhjelper, så han kunne velge - gå først eller til slutt. Han valgte å gå til slutt. Det ble en laaang dag, - meget lang dag.
Karin og Dollar gjorde et perfekt arbeide og dommeren var meget imponert over det han så. Det var ingen enkel prøve som var laget på Bogstad. Det startet med et feltsøk som var ganske annerledes enn det vel de aller fleste er kjent med. En morsom vri, men likevel... Det var lagt ut tre dummyer ned mot vannet. De lå på en rekke på omtrent 25 meter totalt. Hunden skulle sendes i anvist retning, og det var det dommeren var ute etter - se at hunden gikk i anvist retning. Egentlig ble dette mer en slags dirigering. For mange var det jo også ganske krevende at dummyene lå helt nede ved vannkanten. Lennart, Karin og jeg diskuterte lenge hvordan man egentlig skulle løse denne oppgaven. Hunden skulle jo ikke sendes i fritt søk... Både Dollar og Mira løste denne oppgaven perfekt. Ikke noe tull. Rett ut i anvist retning og rett hjem. Mira var meget rask på de to første, men brukte litt tid på den siste. Lennart stod også slik til at han mistet henne litt av syne på den siste, så han valgte å kalle henne inn igjen og sende på nytt. Da var det rett ut og rett hjem. Etter dette var det 6 markeringer, 4 på land og 2 på vann. Mellom markeringene var det ganske mye fotgående. Mira var heit, meget ivrig... Lennart gjorde en fantastisk jobb med å føre henne, og fikk mye ros av dommeren for dette, men hun ble for ivrig. Hun knallet... Markeringen spikret hun så det holdt etter. Det var ikke tvil hos henne en eneste gang. Rett på hele tiden. Vannmarkeringene var helt fantastiske - hun leverte uten å riste seg på veien selv om veien fra vannkanten og til Lennart var ganske lang. Det var helt fantastisk. MEN - hun knallet... Vi var såååå nære førstepremien. Sååååå nære... Det sa dommeren også...
Akkurat nå er jeg så sinnsykt skuffet og lei meg, og har egentlig ikke lyst til å skrive noe mer... Mira er jo bare så utrolig dyktig. Alle som så henne på lørdag kommenterte hennes iver og fart. Ikke bare løper hun fort ut, men hun har en helt sinnsyk fart hjem også... Dette er normale Mira - hun er back in business etter innbilt drektighet, men altså litt i overkant... Er det ikke det ene, så er det det andre. Søren salte grønne!!!! Lennart er også ganske skuffet, men ikke så mye som meg tror jeg. Rart det der - jeg går jo ikke med henne engang!!!
Nei, jeg kan ikke skrive mer om dette. Jeg må heller skrive om alt det flotte som skjedde i helgen:
Besøk av Karin og Dollar - tusen takk Karin for en fantastisk helg.
Karin og Dollar får sin førstepremie og blir prøvens andre beste hund - grattis.
Tone og Nacho (bror til Mira) debuterer i AK. Får førstepremie og blir prøvens beste hund - wow for en debut - grattis.
Rita og Nani (bror til Mira) debuterer i AK og får en andrepremie - også en utrolig bra debut - grattis.
Emma og Bonus (bror til Molly) debuterer i utstillingsringen og blir BIR - BIG - BIS-R - wow hvilken debut - grattis.
Molly var med hele lørdagen på jaktprøven og oppførte seg eksemplarisk.
Tirsdag 14. september 2010 - Jaktcup med Mira...
Da var det tid for siste jaktcup i år - feltsøk...
Lennart og Mira dro avgårde i halv seks tiden, og var veldig klare begge to...
Dagens oppgave - feltsøk / fritt søk:
Fritt søk uten bedømmelse - kun poeng for de dummyer hunden apporterer og avleverer. Tidtaker/kontrollør tar tiden, teller poeng og passer på at hunden søker, apporterer og avleverer uten at hundefører må bevege seg inn i selve søksområdet.
Seks apporter (5, 4, 4, 3, 3 og 1 poeng avhengig av hvor dummy ligger i feltet).
7 minutter til rådighet.
Bonuspoeng kan gis hvis hunden jobber veldig bra, men allikevel ikke får inn alle apportene.
Lennart valgte å gå sent med Mira. Dette var for å få tid til å "stramme" henne litt opp! Vi jobber jo intenst for tiden med hennes "overkokte-jeg-skal-selv-bestemme-og-vet-hva-jeg-skal-gjøre" takter... Det er liten tvil nå etter uker med arbeid og trening, at lyden hennes kommer av disse taktene.
Da det var Lennart sin tur, hadde han en fin Mira som jobbet godt sammen med seg og som jobbet stort i feltet. Hun var en av få som klarte å hente inn den såkalte HP-dummien, dvs. den som ga 5 poeng og som lå lengst ut i feltet. Den hentet hun faktisk ganske tidlig. Så hentet hun tre til, det var de tre nærmeste som totalt ga 7 poeng. De to siste dummyene som hver seg hadde gitt 4 poeng, fikk hun ikke inn. I følge Lennart så var hun ganske nær flere ganger, men fikk de tydeligvis ikke i nesen. Det var skikkelig drittvær med ordentlig styrtregn, så det kan jo ha påvirket. Lennart var veldig fornøyd med Mira og måten hun jobbet på. Stort og raskt - flotte avleveringer!!!
KONKLUSJON - vi er strålende fornøyd. For det første så jobbet Mira veldig godt sammen med Lennart. For det andre så var det ingen lyd hos henne. For det tredje så fikk vi totalt 12 poeng av 20 mulige, og i går var det ganske så godt. For det fjerde, vi var veldig usikre på om vi skulle delta i dag, men valgte å teste Mira. Jaktcupen er et ufarlig sted å teste hunden sin, og det var greitt å få testet ut om det arbeidet vi har lagt ned de siste ukene har gitt resultateter. Så langt så ser det definitivt slik ut!!!
I og med at det var siste jaktcup, så var det også avslutning med premiering av de tre beste i hver klasse. I jordbærklassen som Lennart og Mira går, var det blitt ganske så stramt på toppen, og etter forrige jaktcup var det delt 3. plass. Med andre ord så ville dagens cup bli ganske så avgjørende. Dette var Lennart og jeg klar over, og vi var også klar over at Mira lå godt an, men vi var mest opptatt av å få Mira ned på jorden og konsentert... Hvilket innebar at dersom Mira kokte og lagde lyd, så skulle Lennart bryte, - uansett...
Lennart slapp å bryte, og etter at alle hadde gjennomført viste det seg at det fortsatt var delt 3. plass. Beregningene for premieringen er slik at av totalt 7 poster så er det de 5 beste som skal være tellende. Dagens post hadde vært krevende for hundene og det var ikke så mange topp poenger, dermed ble ikke dagens post tellende og sluttresultatet med delt tredjeplass ble stående. Dommerne var dermed nødt til å se på totalsummene for alle postene. Der ledet Mira og Lennart blant de tre som stod likt når man bare beregnet fem av syv poster, og dermed: LENNART OG MIRA KOM I ÅR PÅ 3. PLASS TOTALT!!!!
Nå skal vi fortsette å jobbe med Mira slik vi har gjort de siste ukene, og så får vi se hvordan ting utvikler seg. Allerede i morgen kveld er det tid for trening igjen med Hans Andreas og Ettan og Aslaug og Birdy. Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på hvordan Mira da vil opptre... Jeg mener, hun har vært svært så dyktig i det siste og skjønt hvor hennes plass befinner seg, MEN øvelsen i kveld: feltsøk... Det er et meeeeget selvstendig arbeide, noe som kan ha bidratt til at Mira føler seg svært så på høyden igjen og dronning av haugen... Ja, det vil morgenkvelden vise...
Les mer om resultatene fra Jaktcupen under Mira og Jaktcup i menyen til venstre.
Mandag 13. september 2010 - Valpekurs med Molly...
I kveld var det nok engang valpekurs med Molly. Det er såååå bra, men nå nærmer det seg slutten. Neste gang er siste gang for oss. Nei, nei, nei... Jeg funderer på hva jeg skal gjøre videre. Tenkte litt på å gå på videregående kurs hos Kirsti, samme sted som valpekurs, men hun skal ikke ha videregående kurs før i februar/mars. Så lenge kan vi ikke vente. Molly er nå godt og vel 7 måneder, så jevnlig og systematisk trening er helt avgjørende. Vi går jo på jaktvalpekurset hver torsdag, så jeg har jo det, men jeg syntes det har fungert veldig fint med to kurskvelder i uken. Så har jeg lurt på om jeg skulle melde oss på bronsemerkekurs i regi av Oslo Hundeskole, men det går over to dager i uken, og da kan det blitt mye samme med jaktvalpekurs. Hm... Jeg får ta tiden litt til hjelp tror jeg, se hvor lenge utover vinteren vi holder på med jaktvalpekurset og ta det derfra. Kan jo da evt ta bronsemerkekurs mens det er en pause i jaktvalpekurset. Jo, for jeg tror at Molly er klar for bronsemerkekurs. Har såvidt startet med innlæring av stå under marsj, mens de andre øvelsene er under god innlæring!!! Jeg vil jo ha bronsemerke på henne også - det kan jo hende at vi en dag har lyst til å konkurrere innen lydighet - hvem vet??? Men uansett - treningen frem til bronsemerke og gjennomføringen av bronsemerke, er i seg selv viktig for fremtidig lydighet. Dessuten må vi jo gjøre noe morsomt sammen nå gjennom vinteren + at vi IKKE kan trene for mye jakt!
Men altså - i går var det kurs og det var som vanlig veldig veldig bra, men et lite men... Jeg har nå redusert formengden til Molly. Hun er litt i godt hold. Det var helt tydelig at hun var sulten i kveld... Det var rett og slett Mira takter over henne, dvs hopp og sprett. Ikke det at det hjalp noe for henne... Ble ikke noe mer godbiter av den grunn... Da har vi lært det: Molly har den siden hun også, om hun bare blir sulten nok. Det er forhåpentligvis bare en overgang nå mens vi leter etter "riktig" formengde. Det var særlig på lineføringen vi slet mest, som var hovedtemaet i går. Molly har alltid gått så utrolig fint, men i går gikk hun med bakdelen langt ut til venstre... Har jeg sett det før? Ja hos Mira... Så trente vi mye på sitt og bli og dekk og bli - der er Molly flink. Dette er øvelser hun kan, men jeg kan godt pirke litt mer på sitt og bli når jeg går bak henne. Hun har veldig lyst å følge meg... Hun må gjerne følge meg med blikket, men ikke med bena og rompen. Ikke en kroppsdel skal flyttes eller røres lille venn! Jeg fikk også Kirsti til å komme og hilse på og ta tannvisning. Molly sitter rolig så lenge jeg hilser på "dommeren", men under tannvisningen så reiser hun seg... Ikke andre gangen da, så vi får bare trene og trene. Som vanlig veldig fornøyd med kurskvelden, og gruer meg til at neste gang er siste gang!
Ellers siden sist, dvs. torsdag i forrige uke, så har Lennart hatt nok en treningsøkt med Mira sammen med Hans Andreas og Ettan. Her gjøres stadig fremskritt, så det hele lover veldig bra. Treningen var som vanlig fotgående på linje med mange markeringer som ikke skal hentes av firbente, men av tobente. (Kan jo lure på hva vi skal med hund, men det er bare for en overgang...) Så var det jo selvfølgelig også innkalling forbi markering. Lennart var fornøyd da han kom hjem etter treningen, og ingenting er bedre enn det.
Lørdag ble det en lang tur for alle fire + Birgitta og Eirik i Bærum. Litt lenger enn planlagt (nesten to timer) for vi surra litt i skogen, men det var en strålende fin tur selv om vi ble våte og slitne.
Søndag var det ikke så mye som skjedde i hundeverden her hos oss. Lennart dro avgårde til Hamar for å besøke sin far, mens jeg var hjemme for å forberede meg til jobbintervju, så Mira og Molly hadde en hviledag. MEN I SVERIGE...
Molly sin søster, Flatterhaft Ella Fitzgerald ble BIS 3 i Sofiero. Hun slo over 50 andre valper i BIS ringe. Ikke dårlig hva? Masse masse gratulerer til Ella fra hennes søster Molly og oss andre her i Oslo - vi er sååå stolte!!!!
Torsdag 9. september 2010 - Passivitetstreningen fortsetter...
Ja, passivitetstreningen fortsetter, eller... Altså, jeg er blitt skikkelig forkjølet så det blir ingen trening... Mira og Molly har nå i to dager måttet akseptere at det skjer svært så lite. Det er litt lek i hagen - egenaktivitet - se bildet. De to er ganske så flinke til å holde på med lek (krangel ???). Litt andre bilder ble det også tatt i løpet av dagen:
På kvelden hadde vi en kort kort økt fotgåing i gaten. Jeg var ikke i form til å dra avgårde, så vi fikk holde oss i området. Lennart og Mira jobbet veldig bra med ordentlig fotgående, og det var sååå flott og se på etterhvert som Mira jobbet seg tettere og tettere inntil Lennart. Molly fikk også trene fotgående - holdt og kast av dummy - helt om! Jada, det gikk så fint så! Gikk fot inntil dummy og deretter helt om. Jada!
I dag ble det med en tur til apoteket... Jeg fikk tilsendt resept på medisin til nærmeste apotek, og jeg fant ut at det var bedre å gå enn å kjøre bil... Det kunne faktisk blitt litt risiko... Tok med meg både Mira og Molly, så fikk de en liten tur. Det tar ikke særlig lang tid å gå til apoteket, men i dag tok det en time... Og da jeg kom hjem, var iallefall jeg sliten. Tror Molly også var sliten for det er krevende for henne å sitte bundet utenfor apoteket. Jeg er ikke synlig hele tiden, også er det så mange mennesker som går forbi... Ååååå hils på meg da!!!!!!
Resten av dagen i dag blir tilbrakt på sofaen og med fokus på pleie av meg selv!!!
Tirsdag 7. september 2010 - Valpekurs og markatur mm
I dag var det tid for en ordentlig god og lang markatur!
Vi kjørte til Solemsskogen og jeg gikk nedover veien til
venstre mot Grytebekken og Grytedalen. Molly ble litt
i stuss, for her hadde ikke hun gått før... Jeg passer
bevisst på å gå nye veier og nye steder, for her skal ingen
tro at de bare kan gå i vei...
Vi gikk rundt Store Gryta - vannet dere ser på bildet.
Det var en fantastisk tur som tok nesten to timer.
Egentlig ikke så veldig langt, men veldig ulendt terreng. Både firbente og tobente måtte bruke balanse evnene sine... Molly fikk for første gang gå på steiner - hoppe fra stein til stein. På østsiden av vannet var det flere steinras (gamle) hvor vi måtte ta oss over. Første steinras syntes Molly var litt vanskelig. Hun stoppet og lurte på hvordan hun skulle takle dette. Da hun så at både jeg og Mira gikk fremover, så fulgte hun med og hun jobbet seg veldig bra fremover. Dette er godt for kroppen dette!!! På vestsiden av vannet var det ingen slike hindringer, men derimot mye opp og ned. Bratte skrenter. Jeg klager jo ikke på det heller, for det er veldig bra for alle sammen!!!
Turen ble gjennomført på formiddagen, for på kvelden skulle vi ha en treningsøkt sammen med Hans Andreas med Ettan og Aslaug med Birdy. - Vi trener visstnok på samme sted, så nå var det på tide og ta en felles økt. Den siste tiden har jeg jo også snakket en del med Hans Andreas om Mira og lyden hennes, sist gang i går og da foreslo han en felles trening! Det var en knallbra økt. Molly ble ikke med - jeg tror hun hadde fått sitt i løpet av dagen med den lange markaturen. Dessuten så skulle jeg være kaster... Alle gikk på linje, holdt og helt om, fremad marsj, holdt og helt om, igjen og igjen, mens det ble kastet markeringer. Markeringene ble hentet av førerne... Det ble også trent innkalling med forstyrrelser. Mira hadde litt lyd, men du verden, den var kraftig redusert siden forrige gang Hans Andreas hadde sett henne, så han ble veldig overrasket. Skjønte at vi virkelig hadde jobbet. Det var morsomt å se hvor fint hun til slutt gikk med Lennart! Vi gleder oss allerede til neste økt!
Så må jeg jo skrive litt fra mandagen. Det var tid for valpekurs med Molly, og på veien dit hadde jeg en økt med Mira. En times trening uten at hun fikk hente noe. Hun var meeeeget rolig da vi gikk til bilen. Jeg tror jeg faktisk ikke har sett henne så rolig før.... Burde kanskje ikke skrive det, men det er sannheten, iallefall i en treningssammenheng. Hjemme er hun jo rolig som et slakt, men i treningssammenheng.... Altså... Jeg startet med å legge ut fire dummyer i hvert hjørne av en fortballbane (klokka). Mira så at disse ble lagt ut. Så var det pause. Nå tok det ikke tre fire minutter før pipene kom - DE KOM IKKE... HURRA!!!!! Så tok jeg med meg Mira, og kastet markeringer mellom de fire dummyene som allerede var lagt ut. - Da økte stresset noe voldsomt hos Mira. Hun gikk fot minst en halv meter foran meg!! Det er IKKE lov, så jeg snakket ordentlig til henne og fikk henne på plass der hun skal være. Altså - da var hun så stresset og sint (TISPE....) at hun ble sint på meg... Hoppet opp og ned og bjeffet... Er det mulig? Ja med en tispe som har litt for stort handlingsrom, så er dette fint mulig, men anbefales IKKE... Jeg ble så irritert på henne, og gadd rett og slett ikke jobbe med henne. Hun fikk beskjed om å gå og legge seg og ligge i ro, mens jeg hentet alle dummyene. Så satte jeg meg ned igjen på sekken, - langt fra henne. Jeg tror vi satt sånn i sikkert 10 minutter, før vi tok akkurat samme runde en gang til, men denne gangen med en hund som ikke våget å yppe seg når markeringene kom! Da vi gikk til bilen var hun som sagt, meget rolig og avbalansert!
SÅ var det tid for valpekurs med Molly. Hun er bare gull!!! Program for dagen var gå fint i bånd. Nå var det ni hunder på kurs, så det ble en lang lang rekke.... Molly og jeg valgte å gå bakerst. Jeg ville gjerne se hvordan hun agerte med alle de andre foran seg. - Hun gikk som en drøm! Vi gikk forbi og vi snudde og gikk tilbake. Hun var bare fantastisk flink! Det var en ny tispevalp (engelsk springer spaniel) som Molly syntes var ekstra søt og som hun gjerne skulle hilse på da vi gikk forbi, men da var det bare å gå forbi en gang til, så skjønte hun jo at vi går forbi ALLE - her er ingen unntak... Det var også litt tid til sitt og bli - og Molly sitter. Selv med hunder ved siden av på linjen som ikke sitter... Å jeg er sååå stolt av henne. Jeg hadde dekk og bli - samme sak!!!
I morgen er det fotgåing som står på programmet for både Mira og Molly!!!
Søndag 5. september 2010 - Diverse trening...
Denne helgen har fortsatt vært preget av passivitetstrening med Mira...
Lørdag dro vi avgårde, jeg og Bård (broren min), til det vanlige treningsstedet. Lennart er på guttetur til Spania, så da får jeg hente inn annen hjelp... Vi går først en runde med hundene, så de får løpe og tøyse litt. Først på litt jorde, så gjennom en skog med masse kratt. Der måtte vi jobbe for å komme frem både tobente og firbente. Etter turen var det tid for ro ved sekken og kaffe og kake på tobente. Mira roet seg veldig fort ned - jippi. Det ble kast av dummyer som jeg selv gikk og hentet. Både Mira og Molly var kjempeflinke. Så var det sitt og bli på linje, mens Bård kastet dummyer. Mira er jo flink til dette, men Molly har reist seg når dummyen blir kastet over hodet hennes. - NÅ tror jeg hun har skjønt hva som gjelder. Hun var også kjempeflink. Det var økten med Molly! Jeg tror hun var blitt sliten allerede. Det var jo ikke så krevende for henne, MEN et stykke bortenfor oss var det et stevne av en eller annen art. OODK (Oslo og Omegn Dressurhund Klubb). Jeg tenke det var lydighet, men det var både halsing og skudd... Muligens det var bruksprøver? Uansett - Mira og Molly hørte jo alt dette, så det var nok litt ekstra forstyrrelser for lille Molly...
Molly ble lagt i bilen, så var det tid for litt "ordentlig" trening med Mira. Jeg hadde lagt ut et nærsøksområde mens vi satt i ro. Dette hadde Mira sett at jeg la ut, så det første jeg gjorde var å gå bort til dette. Hun trodde hun skulle jobbe, men jeg ombestemte meg. Dvs. jeg gjorde jo ikke det... Jeg hadde ikke tenkt å sende henne inn i nærsøket, - ikke med engang. Så vi snudde og jeg fikk Bård til å kaste markeringer. Høye og lange og inn i skogkanten... Dette var krevende for Mira, for de ville hun ha. Jeg latet som hun skulle ta de, men nei. Jeg kommanderte sitt og bli, og gikk fra henne et godt stykke (50 meter ca). Så kaster Bård en ny markering og jeg kaller henne inn. Rett hjem! Hun lar seg ikke forstyrre da, selv om hun gjerne skulle hatt de markeringene. Vi fortsetter slik og hun er veldig flink. Rolig, og ingen lyd. Jeg er veldig fornøyd med henne denne dagen.
Søndag drar jeg til Østmarksetra. Jeg har avtalt å trene Molly sammen med Runa og Riga (den ene toller valpen i jaktvalpkursgjengen...). Vi har en super treningsøkt på parkeringsplassen. Ja, vi holdt oss på parkeringsplassen for det var krevende nok for disse valpene. I dag var det nemlig fullt av biler og mennesker der (søndag og strålende flott høstvær...). Etter treningen med Molly er det Mira sin tur. Hun hadde allerede "trent" ro. Hun måtte ligge i ro ved sekken mens vi trente valpene, men nå var det tid for litt ordentlig trening. Jeg tok henne med inn i skogsområdet hvor hun har vært med på fellestreningene i klubben. Det var tydelig at hun hadde forventninger... Nå kom lyden igjen! Det ble markeringer som jeg hentet og markeringer som hun måtte løpe forbi på innkalling. Hun var kjempeflink, men i det øyeblikket jeg later som jeg skal dirigere henne, så kommer lyden. Det er noe som har skjedd med dirigeringer... Markeringene er krevende for henne, men hun er stille og jeg kan gi håndsignalet uten kommando og hun sitter stille. Dirigeringer... I det øyeblikket jeg tar fløyta i munnen, setter foten og hånden frem, så kommer lyden.... Noe har skjedd når vi trener dirigeringer. Det er helt tydelig. Vi må bare fortsette og jobbe med dette... Jeg var nok ikke så fornøyd med dagens treningsøkt med henne som i går, men samtidig så lærte jeg at vi må utsette henne for nye steder og vi må tenke grundig på hva vi gjør når vi skal dirigere henne. Vi kan fortsette treningen på vår faste og kjente sted, men samtidig så må vi utsette henne for nye steder. Jeg tror på å gå tilbake, men samtidig må vi gå inn i problemet...
Fredag 3. september 2010 - Passivitetstrening...
Denne uken har vært preget av passivitetstrening, men litt annet og mer moro har det også vært.
Mandag dro jeg først til Alna. Der trente jeg Mira i tre kvarter: satte Mira ved stolen og kastet ut fire dummyer i hvert sitt hjørne. Så satte jeg meg ned med Mira. Hun var rolig, men jeg fulgte med tiden. - Det tok ca fire fem minutter, så kom pipene: Skal ikke jeg snart hente de dummyene du kastet ut???? Vi ble sittende enda ti minutter, så gikk vi mot den ene dummyen. Mira trodde hun skulle hente, men nei. Jeg lot henne tro det, men så sa jeg bli og gikk og hentet en dummy selv. Så satte vi oss ned ved sekken igjen. Mira var ganske høy, men faktisk stille. Resten av treningen bestod i nettopp å gå mot dummyene, kaste de andre steder, trene innkalling rett etter at jeg hadde kastet et sted osv. Alt i alt så var det en fin trening med Mira, og en god start på en laaaang treningsperiode med passitivitet og redusering av hennes ekstremt høye forventninger. Etter denne økten var det Molly sin tur. Vi kjørte videre til kursplassen hos Kirsti. Lineføring, sitt og bli, dekk og bli, sitt og dekk på avstand. Molly var som vanlig helt fantastisk flink!!! Jeg var strålende fornøyd med henne. Mira måtte være ved bilen og se på at jeg trente Molly....
Tirsdag? Da var det tid for ny passivitetstrening sammen med Lennart. Vi dro til jordet hvor vi har trent Mira ganske så mye og hvor hun har store forventninger. Først gikk vi en tur med begge hundene, så var det tid for å ta kaffe. Molly roer seg fort ned ved sekken, mens Mira ikke helt kan forstå hvav som er meningen med dette... Vi ble sittende slik en god stund før vi hadde litt dummykast uten at noen fikk hente. Lennart og jeg gikk og hentet. Etter en slik økt, gikk jeg lineføring med Molly og tilbake til bilen. Det var tid for litt heftigere trening med Mira, og det trenger ikke Molly være med på. Jeg kastet enkle og doble markeringer for Lennart og Mira, og Lennart måtte hente. Han hadde innkalling med forstyrrelser. Jeg hadde på forhånd lagt ut dummyer på to kjente steder, og etter at det var kastet markeringer, snudde Lennart og Mira seg 180 grader rundt og Mira ble sendt på dirigering. Jada! Rett ut og rett hjem. Hun fikk hente noen dirigeringer... Mulig det ødelegger passivitetstreningen at hun får hente noen, men jeg er ikke så sikker. Mira har sååå ekstremt høye forventninger og frustrasjonsnnivået øker veldig fort. Jeg tror derfor at for henne, nå mens vi bryter ned forventningene, så er det riktig at hun får hente en eller to. Skal hun bare se på alle markeringene osv så vil frustrasjonen øke. VI må først lære henne å takle å se på noen, så får du kanskje hente en, før vi går videre til at hun må tåle å se mange... Vi må først hjelpe henne til å komme ned, før vi kan gå rolig opp igjen!!!!
Onsdag var det ny tur i skogen og passivitetstrening. Denne gangen var det ingen henting for Mira.
Torsdag dro jeg avgårde til Østmarksetra. Først var det valpekurs med Molly og deretter fellestrening jakt med Mira. Lennart er på guttetur, så da trente jeg begge hundene. Molly var som vanlig strålende flink. Sitt og bli, passeringer, lineføring... Jada! Så var det Mira sin tur. Hun hadde sett på treningsøkten med valpene, og var urolig, så jeg var litt spent. Aller først satte vi oss på sekkene på parkeringsplassen. Det gikk overraskende fint. Mira la seg ned, forholdsvis rolig. - Hun har ikke de store forventningene til en parkeringsplass. Tone (Løken) som var intsruktør, ville vite hva vi ønsket å trene på. Jeg var klar på passivitet, og det var flere som var opptatt av dette. Treningen ble startet med å gå inn i skogen på linje, hvor vi så stod på linje. Det var merkbar forskjell på Mira da vi gikk mot skogen - FORVENTNINGER... Vi gikk på linje frem og tilbake, og gjorde holdt innimellom. Alt mens Tone kastet dummyer mot oss. Aller først rett ved hundene. Det gikk helt uproblematisk. Deretter stod Tone lenger fra hundene, inn mot skogen og kastet dummyene høyt opp. Du verden!!! Da var det ikke så enkelt å gå fot lenger... Flere hunder ble urolige... Det hele er egentlig ganske logisk: Alle hundene er vant med at vi kaster dummyer like ved de når de sitter eller går fot. Dette gjør vi fra de er små, og de lærer seg at de ikke skal bry seg om dummyene. Er det noen som kaster dummyer 100 meter fra de på samme måte??? Nei... I de aller fleste tilfeller, så får hundene hente de dummyene som blir kastet langt unna, og så lærer de seg dette... Poenget: Start med å kaste dummyer inntil hunden, øk så avstanden mer og mer, og så til slutt lærer hunden at det er ikke nødvendig å bry seg om noen av disse dummyene.
Vi var to stykker som i særdeleshet trengte å trene passivitet med hundene. Vi ble derfor sittende igjen på første stopp, da de andre gikk lenger inn i skogen for å trene. Jeg merket at for Mira så var det krevende i seg selv at hun ble værende igjen, mens noen gikk lenger inn i skogen. Vi startet derfor med å sitte i ro på sekken. Det var ganske så vanskelig for den andre hunden også gitt... Vi måtte faktisk flytte oss lenger unna, enda vi ikke kunne se hvor de var... Begge våre hunder hadde full fokus i retning av de andre! Vi ble sittende i ro. Egentlig så hadde vi tenkt å kaste dummyer inn i samme feltet som det var blitt kastet tidligere, men vi ble sittende i ro. Begge to tenkte at vi går helt tilbake til start! Da Tone kom tilbake til oss, så sa vi dette, mens hun påpekte at en ting er å ha en hund som er urolig på post og en helt annen ting er å ha en urolig hund på jobb... Og igjen, så tenkte jeg, selvfølgelig. Det er ikke så viktig hvordan Mira opptrer mens vi venter, det viktigste er hvordan hun opptrer når vi er på jobb. Vi må derfor trene masse, og da mener jeg masse, fotgående og holdter mens det blir kastet markeringer. - Ikke like ved henne, men langt unna og høye og lange kast.
Alt i alt, så må jeg vel si at jeg uansett var fornøyd med treningen med Mira. Forrige torsdag da hun også var med på fellestreningen, var hun jo så høylydt at jeg hørte henne da jeg var på parkeringsplassen. Hun pep og hylte... I dag pep hun små klynk, og da må vi kunne si at det går fremover, sakte sakte sakte.
Vi skal fortsette denne treningen med Mira lenge fremover, og Molly blir med på det som hun kan takle. Dette er en fin fin trening. Det er kjedelig å hente alle dummyene selv, men sånn er det nå, og jeg er nå god på å både kaste og hente!!!
Helgen 28. - 29. august 2010 - Sverigetur...
Å for en utrolig helg - HVOR SKAL JEG STARTE... Det har skjedd så mye morsomt, fantastisk, lærerikt og jeg vet ikke hva... I kortversjon har helgen bestått av valpetreff hos Anneli, oppdretter til Molly, på lørdag og utstilling i Gustavsberg, Uddevalla for både Molly og Mira søndag. Den lange versjonen inneholder mer, mye mer... Jeg får starte med begynnelsen, og du får henge på så langt du orker, for nå er det en god del å skrive om...
Lørdag morgen klokken halv seks - vi står opp!!! Tidlig ja, veldig tidlig, men vi skal til Sverige og må være hos oppdretter til Molly, Anneli Karlsson innen klokken 11. Da har vi ikke mer enn tiden og veien. Vi hadde pakket en del fredag kveld, men likevel. Halv syv sitter vi i bilen og turen har startet. Jeg gleder meg som et lite barn. Jeg må nok innrømme at det er en ting som jeg spesielt gleder meg til: Vi skal endelig få hilse på Alexandra og hennes familie. De eier mammaen til Molly. Eier av pappaen til Molly, Karin Hedin, hadde vi jo fått den store gleden av å ha på besøk tidligere i sommer, og vi hadde jo også møtt både henne og hennes to hunder på Flatmästerskapet i Sverige for tre uker siden.
Vi ankommer Kennel Flatterhaft og Annli sitt hjem litt før elleve. Mange har ankommet. Det er mange som skal være med på valpetreff. Av kullet til Molly er det fem av seks søsken til stede: Nina, Ella, Katie, Bonus og Molly. (Vi savnet Tahera!) Jeg oppdaget fort Alexandra!!!! Du verden så fantastisk det var å endelig hilse på henne. OG Jazza - mammaen til Molly... Hun er sååå søt og sååå kosete. Ååååå.... jeg savner henne allerede.
Treffet på Kennel Flatterhaft starter med en samling uten hunder. Vi skal lære om viltspor. Så henter vi hunder, og nå skal det jobbes og læres. Først er det viltspor. Vi startet det hele med å se på hundenes reaksjon på skanker: Rådyr, elg, hjort og villsvin. Mange hunder vil ikke ta villsvin, det er visst litt ekkelt... Her var det ingen vegring hos noen. Molly ville gjerne ta alle sammen med seg... Så legger vi spor, og så går vi spor. Det var såååå morsomt. Jeg har endelig lært å legge spor, og det er ikke så vanskelig, men det er mange ting og huske på. Jeg er veldig glad for at vår læremester, Berth Nilsson (off. dommer innen viltspor og ettersøk), merket sporet jeg la, for jeg hadde nok med å tenke på skanken jeg dro med meg og å legge blodet. To ting på en gang... Egentlig ikke mye, men når man er helt uerfaren, så var det nok. Sporet vi la, var ikke av den enkleste sort, men vi er jo i Sverige!!!! Det var gjennom tuer, over skogsvei og flere vinkler. Alle la sine egne spor, så var det å vente litt, før vi gikk det sporet vi selv hadde lagt. Molly startet bra, men ble stadig forstyrret og mistet konsentrasjonen sin. Denne skogen var veldig skummel. Jeg tror jeg faktisk aldri har sett Molly så ukonsentrert og redd før. Det viste seg at alle hennes søsken var likedan, - også Ella som har gått flere spor. For det første så var det helt nytt sted og ny skog. Mange mennesker og alle hundene skjønte at det var mye som var rundt her. Alle er nå godt i spøkelsesalderen... Skogen rundt Anneli er dessuten en skog med mye levende vilt. Vi la ikke bare blodspor, men også spor av skank. Det blir mye lukter for hundene. Uansett - her lærte jeg mye, og nå skal det legges spor. Som sagt, det er ikke så vanskelig, men mange ting og tenke på, så nå har jeg laget meg en laaaang huskeliste, både for når man kan legge, hvor man kan/bør legge, hvor lenge man kan/skal vente med tanke på sporkvaliteten. Det aller beste med viltspor, er jo at hundene synes det er fantastisk gøy og de får virkelig brukt sansene sine!
Etter sportreningen var det tid for å gå til utstilling!!! Her hadde vi Peter Jansson som instruktør. Vi lærte om alt som skjer før, under og etter en utstilling og vi trente selv i "ringen". Her var det kanskje ikke så mye nytt for meg, men meget god trening for både meg og Molly!
Neste post på programmet var lydighet. Nå fikk vi hilse på lydighetsinstruktør Katarina Ericsson. Hun viste oss lydihetsøvelsene i klasse I i Sverige, og hvordan vi skulle trene på disse øvelsene. På denne posten ble det å være i ro for hundene ganske så lenge, og det var krevende. Særlig med alt som skjedde rundt, men for en god trening!!!
Siste post var jakt og jaktlydighet. Igjen en fantastisk instruktør, Carola Carlsson. Hun forklarte, tegnet og viste, og ga oss utrolig mange tips og råd på veien. Hun var, som så mange andre jaktmennesker i Sverige, opptatt av det de kaller stadga. Et morsomt ord, men med mye alvor i seg. Det handler om å ha en hund som følger deg, som venter rolig på dine signaler, og hvor utrolig viktig dette er. Det var en drøm å se på henne og hennes hund.
I løpet av dagen var det jo også nødvendig med litt lunsj og en pause for hundene. Anneli hadde ordnet med griller, og praten gikk lett. Anneli måtte virkelig sette oss i gang igjen, om ikke hadde vi nok fortsatt sittet og pratet. Det var så hyggelig å bli kjent med alle disse menneskene! Så Anneli, TUSEN TUSEN TAKK FOR ET FANTASTISK VALPETREFF!!!!
Etter valpetreffet, og nesten før det hele egentlig var helt slutt, så måtte vi bare hive oss avgårde. Vi hadde ikke mer enn tiden og veien til å rekke bordbestillingen på restauranten der vi skulle overnatte til dagen etter... Og vi, det er, Alexandra, Cristian og Emilio, Karin (mammaen til Alex), Karin H og Lotta, Linda, Royne og Alexander og Lennart og meg. Det ble en heftig kjøretur fra Anneli til Uddevalla med høy fart og Karin H som veiviser. Her var det bare å henge på... Vi skulle jo også handle på veien... Kvelden bestod av middag til alle, så startet bading, føning, klipping og shining av alle hundene. Karin H hadde ordnet til sin hytte: Styling rommet..., og Karin jobbet som en helt. Alle hundene ble fikset og ordnet. For å si det sånn: Mira har aldri før vært så vakker!!!! De voksne hundene oppførte seg, men Karin hadde litt av en jobb med valpene. Det hadde vært en lang dag allerede for alle, så de var slitne og dermed var konsentrasjonen og evnen til å være i ro svært så dårlig. Molly var virkelig et lite krapyl da Karin skulle stelle henne. Jeg ble nesten litt flau. Takk kjære Karin for din tålmodighet, og takk Lotta fordi du hjalp så godt til!!!!
Da klokken nærmet seg midnatt var alle hundene ferdige, og vi tobente var ganske så ferdige vi også... MEN - vi kunne jo ikke bare ta natta. Nå var det tid for en liten drink og prat i ro. En liten time satt vi rolig og nøt hverandres selskap. Det var så utrolig hyggelig, og og og... Alexandra hadde tatt med seg sin yndlingsdrink som hun mikset til på stedet. Hun hadde fortalt meg om denne drinken i sommer, og hun sa hun skulle ha den med denne helgen, men jeg hadde helt glemt det. IKKE HUN!!!! Takk Alexandra for at du ordnet til den fantastisk gode drinken. Jeg skjønner veldig godt at det er din yndlingsdrink...
Søndag morgen - vi står opp klokken seks!!! Det skal luftes hunder, hundene skal ha mat, vi skal ha mat, det skal pakkes, hytten skal vaskes, hundene skal luftes igjen, hundene skal sjekkes med tanke på utstilling. Denne gangen var oppmøte for sjekk av hunder UTENFOR hytta til Karin (og ikke inne hos Karin)... Litt over halv åtte kjørte vi avgårde til Gustavsberg og utstillingen. Så var det å sette opp telt og bur og stoler... Vi var mange sammen, og det gikk greitt å få satt alt på plass. Heldigvis hadde vi været med oss - det var sol og ikke regn. I dag skulle både Mira og Molly jobbe. Ja, Mira var jo ikke en del av treffet i går, men Lennart benyttet anledningen til å trene passivitet. Hun var med hele dagen hun også, men hun måtte bare se på... På viltspor posten så syns hun det var både krevende og riktig så dårlig gjort...
I ringen??? Vel altså - det var mange familiemedlemmer med, jeg får ta det i rekkefølge:
Valpklasse: Ella (Molly sin søster) BIR og BIS R. Molly ble plassert som nr. 4 i sin klasse. Jeg var ikke så fornøyd med dette, men av kritikken så ser jeg at det er min egen feil. Jeg jobbet ikke bra nok med henne. Sånn er det bare av og til. MEN - masse masse gratulerer til Alexandra og Ella!!!
Junior hanne: Viggo (halvbror til Molly) Best i klassen med CK og nr. 5 i Beste hannhund. Gratulerer til Lotta og Viggo!
Junior tispe: Yaga (halvbror til Molly) Best i klassen med CK og nr. 4 i Beste tispe. Gratulerer til Bitten og Yaga!
Champion hann: Diesel (pappaen til Molly) - nr. 4 med CK og Dollar (Karin sin andre hund) - nr. 2 med CK. Masse gratulerer til pappa og Diesel og "onkel" Dollar og Karin!!!
Mira????? Hun gikk i bruks-/jaktklassen. Jeg var veldig spent, det må jeg innrømme og målet mitt var å få en rødsløyfe, dvs. en godkjent kvalitet. Kanskje et litt labert mål, vil noen si, men for meg som har stilt Mira noen ganger i denne klassen nå og to ganger fått blå sløyfe (ikke helt godkjent kvalitet), så var dette mitt mål. Deretter, så var det et ønske å få en plassering, men... Jeg jobbet og jobbet med henne, og vi klarte første mål. Så var det inn igjen. Det var fire hunder med i denne runden. En hadde allerede gått ut i første runde. Jeg var da innstilt på å bli plassert som nr. 4. Først tok dommeren ut nr. 1 og 2, så kom nr. 3 og det var MIRA!!!! Jeg ble så overrasket og glad. Jeg tror det er lenge siden jeg har vært så glad. Jeg fikk tilbake gleden ved å stille Mira, og jeg erfarte at om jeg bare gjør jobben min så går det riktig vei. Åååå jeg var såååå glad. Etter en stund må jeg innrømme at tårene kom!!! Patetisk kanskje, men det får så være.
Da klokkken nærmet seg 13, var det meste over eller dvs. BIS ringen gjenstod, men den skulle starte klokken 15. Lennart og jeg synes det var på tide å komme oss hjemover, - selv om søsteren til Molly skulle i BIS ringen!!!! Vi var vel hjemme i fem tiden. Slitne, men glade etter en helt utrolig flott helg. Takk til Karin H og Alexandra som fikk oss med på dette, og som ordnet så mye både på forhånd og underveis. - Som støttet til på utstillingen med både det ene og det andre. Takk takk takk - jeg har egentlig ikke ord... Nå bare gleder jeg meg til vi alle skal være sammen igjen, og det er faktisk ikke så lenge til!!!!!
Resultatene fra utstillingen finnes i menyen til venstre under Mira - Resultater utstilling og Molly - Resultater utstilling.
Jeg har også lagt ut bilder fra helgen under Molly - Treff hos oppdretter.
Torsdag 26. august 2010 - Trening for liten og stor...
Sjekk bildet av Molly da - sitter og venter ved
jaktsekken. Bildet er tatt av Linn Bryhn Jacobsen,
og ble tatt på forrige jaktvalpekurs. La det inn
her likevel jeg, for i kveld var det ingen som tok
bilder.
Som vanlig møtte vi opp på jaktvalpekurset klokken halv seks, men denne gangen i Maridalen. Egentlig helt supert for det er kortere å kjøre. Vi startet med å sitte litt i ro ved sekkene våre. Neste økt var sitt og bli på linje. Denne gangen var det ikke så heftige forstyrrelser (flyvende dummyer), men vi gikk både foran og bak hundene. Vi satte oss på huk, og noen av oss gikk også sikk sakk mellom alle hundene. Vi hadde fotgåing med passeringer, og i dag var det noen av oss som gikk fot uten kobbel. Jeg har aldri gjort det med Molly, men tenkte at det er jo på tide. - Det gikk som en drøm!!! Til og med passeringene klarte vi fortsatt fint. Så syntes vi alle at vi måtte gjøre noe morsomt: fremadsendinger. Hadde noen med en matskål? Ja! Hm, jeg har aldri sendt Molly til en matskål...
Først satte vi hunden vår i sitt og bli. Så gikk vi linjen opp til matskålen, la i godis og så tilbake til hunden. Vi sendte så hunden ut, og dette ble gjort fra tre ulike steder mot matskålen. Jeg var litt spent på Molly siden jeg ikke har brukt matskål på denne øvelsen, men hallo, det var det ikke noen grunn til. Hun skjønte meget godt hva hun skulle. Litt for godt, så hun ble litt urolig av å se på de andre gjøre dette. Vi tok en liten tur inn i skogen vi da...
Alt i alt så var det en strålende bra kurskveld for Molly og meg!!!
Etter at vi var ferdig på kurs, så kjørte vi direkte til Østmarkssetra hvor Lennart og Mira var med på fellestrening i klubben. De hadde kjørt med Tone til treningen, men jeg skulle hente de. Da jeg ankom stedet, var det fortsatt kurs så jeg fikk se litt på. Mira var helt overkokt...
Altså - akkurat nå er jeg litt fortvilet, eller det er kanskje å ta litt hardt i, men... Mira har fra dag en vært en hund med sprut og iver, og mye energi, og det har vært krevende på venteposter med henne. Venting er absolutt oppskrytt mener hun. Urolig og piping har det vært, men aldri lyd fra det sekundet hun har gått inn for å arbeide. Så får Mira sin andre løpetid. Hun er veldig rolig, og da mener jeg veeeeldig rolig. Etter løpetiden er hun fortsatt veeeldig rolig, og det er da jeg begynner å lure på om hun er syk. Neida, hun har blitt voksen sier flere. Jeg må innrømme at jeg da tenkte noen ganger, dersom dette er å bli voksen for Mira så er det ikke mere fres i deg, og ble jo da litt lei meg. På tur gikk hun bak oss - vi måtte av og til dra henne med oss. På jobb så luntet hun ut - hun løste oppgaven men helt uten fart og iver. Vi forstod ikke hva som foregikk inne i hodet hennes, så vi prøvde alt vi kunne for å jobbe henne opp. Lennart brukte mye ball, og da var hun mer med. Da fortsatte vi selvfølgelig å bruke ball.
SÅ - så kommer vi hjem etter Hemsedalferien - da skjønner vi tegningen. Mira er innbilt svanger. Det går et par uker til med denne tilstanden, men nå, nå skal jeg love deg at den er over. Og Mira - hun er så tent at det er en sann fryd, eller hvordan var det - ikke helt, for hun er ukonsentrert og lager masse lyd. NEI NEI NEI NEI NEI...
Mira har nå fått tilbake sitt gamle jeg og forventningene hennes er på topp. Nå trenger vi ikke ballen lenger for å få henne med... Nå trenger vi ingenting!!!! Men nå er problemet motsatt - vi må få henne ned. Vi må bryte forventningene hennes. Jeg som har trent dirigeringer med henne hele uken, og er så strålende fornøyd med utviklingen. Men jeg har jo latt henne få hente mange dummyer. Nå må hun ikke få hente en eneste dummy på lenge... I morgen ettermiddag drar vi ut alle fire, og da blir det en liten tur og deretter passivitetstrening på Mira.
Tirsdag 24. august 2010 - Nest siste jaktcup for Mira...
I dag var det igjen jaktcup. Jeg hadde bestemt meg for å gå en lang og god tur med hundene i skogen på dagen. Mira har nå fått tilbake sitt gamle jeg, og det er så mye energi at jeg ikke skjønner noe, så det var helt nødvendig at hun fikk løpe litt i skogen før hun skulle gjøre en liten oppgave. For Molly sin del så ville det ikke bli så mye mer enn langtur i skogen, - hun er jo ikke med på jaktcupen. - Ikke i år....
På formiddagen dro vi avgårde og vi gikk hele runden mellom Linderud og Solemsskogen. Det er en utrolig fin tur som tar godt og vel en og en halv time. Lang tur for Molly, men hun løper jo løs, og jippi, nå er båndtvangen over, så det gjorde Mira også. Jeg må innrømme at Mira har fart for tiden altså. Jeg tror hun løp konstant på hele turen. Hun var lenger borte fra meg enn hun noengang har vært (hun har pleid å løpe fem meter for så å stoppe...), og hun hoppet og lekte. Det var også tydelig at hun ikke ville ha Molly tett i bena sine, så i dag sa jammen meg Mira ordentlig fra: Hold deg unna, jeg er opptatt!Molly var strålende fornøyd med turen - hun løp ikke så mye hele tiden som Mira - men løp litt og så tuslet hun litt mellom meg og Mira. Jeg tror hun også (for første gang...) tok beskjedene fra Mira om å holde avstand når de løp.
Utpå ettermiddagen satte vi oss i bilen igjen: Vi skulle hente Lennart på jobb for så å dra avgårde til klubbhytta i Sørkedalen. Mira var klar som bare det, så alt i orden...
På programmet i dag stod det minne med sidedirigering:
Dommer/medhjelper kaster en enkel markering (nr. 1) til et sted med gode referansepunkter. På signal fra dommer sendes hunden for å apportere dummy nr. 1. Dommer/medhjelper kaster nok en enkel markering (nr. 2) til eksakt samme sted som den første landet.
Hund og fører går fot til et nytt anvist punkt.
Dommer/medhjelper kaster nok en enkel markering (nr. 3) til et nytt sted og i en ny retning, men med gode referansepunkter. Hund og fører går så fot tilbake til utgangspunktet der hunden settes med høyre eller venstre side mot markering nr. 2. Fører forlater hunden og går til anvist punkt. Hunden dirigeres med sidetegn for å apportere markering nr. 2.
Hunden sendes på signal fra dommer for å apportere markering nr. 3. Hund og fører går fot tilbake til utgangspunktet.
Lennart og Mira var tredje ekvispasje ut. Lennart var litt engstelig for Mira var altså så heit... Det var ikke mulig å se på henne at hun hadde vært i skogen på tur i nesten to timer. Neste gang skal hun løpe i bånd ved siden av meg - da tenker jeg vi vil merke forskjell, - kanskje.... Uansett - Mira og Lennart løser oppgaven ganske så bra. Den første avleveringen ødela for topp poeng - hun tullet: løp litt forbi lennart før hun kom tilbake og da ble heller ikke dummy avlevert i hånd. Heldigvis skjerpet hun seg. De to neste var nydelig på avleveringen, og det gikk fort. Rett ut og rett hjem. Veldig bra minne og markering hadde dommeren sagt til Lennart. Fotgående var også bra. Mira og Lennart fikk 18 poeng av 20 mulige, og det er vi jo strålende fornøyd med.
Nå er det snart slutt på jaktcupen - en post igjen. Lennart og Mira har gjort det bra så langt, men det begynner å stramme seg til i toppen... Totalsummen til Mira kan du se under menyen til venstre under Mira og Jaktcup. Vil du se resultatlisten for alle hundene, må du gå inn på denne linken .
Så noen ord om Molly: Hun ble med som tilskuer en liten stund i går, og hun var sååå flink. Hun satt helt rolig og så på alle markeringene. Det må jeg si. Her skjer det faktisk fremgang - jippi!!!
Så helt til slutt - to ting:
For det første så har vi nå av og til problemer med å se forskjell på Mira og Molly. De er nesten like store... De er jo forskjellige, men om de ligger helt tett inntil hverandre, så er det vanskelig!
For det andre - Det begynner å nærme seg tur til Sverige - valpetreff for Molly og utstilling for både Mira og Molly. Eller... Ja, nettopp! Mira er nå over sin innbilte drektighet, så nå har røytingen startet. Hun røyter noe aldeles forferdelig... Kan hun ikke vente til etter helgen da? Kanskje jeg må trekke henne. Jeg gidder ikke å gå i ringen og få en blåsløyfe på grunn av dårlig pels...
Mandag 23. august 2010 - Vi skulle på kurs, men...
I dag var det tid for valpekurs med Molly igjen - jippi. Jeg var litt usikker på om vi kunne dra, for Molly har fått litt antydning til øyekatarr, men ikke så alvorlig. Var hos dyrlegen tidligere i dag, og det ble en runde med øyedråper, for sikkerhets skyld. - På Mira også... Ja sånn er det med to hunder i hus!
Jeg ville så gjerne på kurs, så jeg spurte om lov og fikk det, men så litt senere på dagen måtte Kirsti (instruktør) avlyse og utsette kurset. Æsj... Siden jeg var så klar for en treningsøkt, så var det bare å ringe Tone. Skal vi trene litt???? Jada...
Jeg hadde først en økt med Molly. Lineføring ned til et vann... Molly vil jo bare bade når hun ser vann (får los på vann...), men ikke når vi går lineføring og jeg snur ved vannet. Det var nok litt krevende for henne, men egentlig så synes jeg hun klarte det hele ganske så bra. Det som var verre, var at det like etter at vi var på vei bort fra vannet, kom minst 20 syklister som skulle trene akkurat der vi var. (Det var en bratt skrent i skogen som de skulle sykle opp, igjen og igjen). Det ble et voldsomt bråk, av mennesker, av sykler og sykkelbremser, og Molly ble en smule forvirret. Kontakt???? Vel, vi hadde den innimellom. Vi kom oss heldigvis helskinnet tilbake til parkeringsplassen, og vi kom dit ved å gå lineføring med kontakt!!!! Etter dette hadde vi en liten økt med sitt og bli sammen med Tone og Nacho, mens Tone kastet dummyer. Molly er veldig flink når dummyene går på siden av henne, men de over hodet er krevende altså. Disse må vi trene mer på, mye mer... Vi gikk også litt lineføring rundt dummyene som lå på bakken - mot og fra, mot og fra. Det gikk veldig greitt.
Etter Mollys trening var det tid for Mira, og hun var klar... Det var vel bare forbokstaven. Vi skulle trene dirigeringer over vann. Tone hadde allerede vært og lagt ut flere dummyer på andre siden vannet, men jeg ville likevel at det skulle kastes en markering i området for Mira. Hun har ikke nok mengdetrening på dirigeringer, så for å lykkes ville jeg at hun skulle ha en markering i området. (Det er faktisk mulig at hun i kveld ville ha gått direkte på dirigeringen...). Mira svømmer over, henter og svømmer tilbake. Hun vurderer ikke å løpe rundt. Jippi - der er hun flink altså. Avleveringen på den første dummyen ble ikke helt optimal - hun prøvde å riste seg samtidig som hun avleverte... Så var det tid for dirigeringer. Ja, hva skal jeg si? Det ble nøyaktig det samme som tidligere. I det vi bøyer oss ned for å vise henne linjen, så starter pipingen. Jeg går noen runder, jeg snakker til henne, jeg bøyer med ned som for å sende henne, men retter meg opp igjen og hun piper, piper og piper.... På markeringer gjør hun ikke dette. Jeg tror, og er vel egentlig ganske sikker nå, på at dette er bestemte og myke Mira som kommer tydelig frem. Bestemte Mira som sier at ja men jeg vet jo hva jeg skal, så send meg da.... Myke Mira som blir usikker når jeg blir sint på henne... De to siste gangene valgte jeg en ny strategi. Jeg roet henne ned ved å klappe henne forsiktig ved munnviken og over brystet: Hun ble stille og jeg kunne se at hele kroppen hennes roet seg ned. UT!!!!!! Jada - rett ut - rett linje fra der vi stod og ned til vannet og rett over, hente dummy og rett ut igjen i vannet og hjem og levere!!! Jippi - jippi - jippi!!!! Avleveringen denne gangen ble slik den skal: levere i hånd for deretter å riste seg. Gang nr to gjorde jeg nøyaktig det samme. Tone foreslo for meg å øke avstanden fra start og ned til vannkanten, men jeg var så strålende fornøyd med en rolig Mira at jeg overhodet ikke ville vurdere å lage en ny sak. Jeg vet at Mira kan finne på å løpe til ene siden ved dirigering over vann, og det ville jeg ikke ha nå. Jeg ville ha en vellykket slutt, med rett linje ut fra meg og det fikk vi!!!!!!
Det ble en super treningskveld for både liten og for stor!
Torsdag 19. august 2010 - Jaktvalpekurs...
I kveld var det tid for nytt treff og jaktvalpekurs.
Det er en god stund siden forrige gang (før sommeren),
så alle valpene har jammen meg vokst!
På bildet ser du fem av de syv som er i gruppen. Fra
nærmest og bakover: Birdy, Sumo, Frøken, Molly og Riga.
Hamlet og Happi var ikke med i kveld!
Det er bare så utrolig å få lov til å være med i denne gjengen og trene. Flere av de har trent retrievere i mange mange år, og har hunder i AK og EK... Jeg, eh jeg har jo trent Mira da... Uansett - jeg får altså lov til å være med i gjengen, og er bare så glad og takknemlig for det!
I dag var jeg veldig spent på hvordan Molly ville være. Forrige gang (før sommeren) hadde hun vært ganske høyt oppe, særlig etter at det ble testet apporteringer... Sitt og bli kunne hun iallefall ikke etter det. Jeg visste at det skulle være sitt og bli på programmet i dag, og vi har jo trent masse i hele sommer, men likevel... Vi ankommer Bogstad, går ut på gress slettene på andre siden av klubbhytta. Bare å gå fra klubbhytta til der vi skulle være, er en treningsøkt i seg selv. Her skal det gås ordentlig...
Instruktør Torbjørn ber oss om å få hundene opp på linje, og kommandere sitt og bli, for så å gå bak hundene. Deretter går vi foran hundene. Da begynner Torbjørn og Hans Andreas å kaste... Det var ikke små dummyser som ble kastet, og de ble ikke kastet forsiktig... Jeg kjente jeg ble litt stresset - kanskje det var derfor Molly reiste seg??? Vel altså, hun er ganske så ivrig på dummyser. Hun hadde store problemer med å sitte en periode. Hun reiste seg og mente det var riktig så urettferdig at jeg rettet på henne og sa at hun skulle sitte igjen... Jeg tror Molly lærte mye om sitt og bli i kveld.
Etter sitt og bli var det innkalling forbi de andre hundene, og deretter mellom de andre hundene som ble plassert på to linjer mot hverandre.
Lineføring var også på programmet. Jeg har jo trent en del lineføring med Molly og jeg synes hun er kjempeflink, MEN vi har ikke trent på gress... Og her forleden skjønte jeg jo også at Molly kobler skogstur med å løpe løs... Jeg var derfor veldig usikker på om hun ville gå fint på denne gress sletten. Etter litt jobbing, så var det tydelig at Molly skjønte at "på plass" faktisk betyr på plass her også, og hun gikk som en dronning - jippi!!!!!!!
Siste del av kveldens økt var en visning av sitt på avstand. I og med at alle disse hundene skal brukes til jakt for retrievere, så er det viktig å lære seg sitt på avstand eller det som etterhvert skal bli stopp! Jeg har såvidt startet denne treningen med Molly, men ble jo minnet på det igjen i går... Å det er mange ting vi må trene på, men du så gøy det er.
Heldigvis ble det i løpet av kvelden bestemt at vi skal møtes hver uke fremover - det kommer til å bli kanonbra!!!! Gleder meg allerede nå til neste torsdag!!!
Bilder fra kveldens treningsøkt ligger under Bilder av Molly og Jaktbilder i menyen til venstre.
Og Mira??? Hun er jo ikke med på jaktvalpekurset, men kanskje hun hadde hatt godt av dagens øvelser hun også... Den siste tiden har jo vært litt sånn opp og ned med henne. I juni får hun sin andre løpetid. Rett etter at den er over, så drar vi til Fosen på dobbelt jaktprøve (80 mil en vei...) og drar derfra med to nuller!!!! Hun fikset ikke markeringene engang. Det var rett etter løpetiden. Så merker vi at hun er ekstremt rolig. Ja, kanskje hun har blitt voksen? Hun bare ligger og sover hele dagen. Når vi går tur, så tusler hun bak oss. Når vi trener henne, så løser hun oppgavene, men i et meeeeget sakte tempo. Jeg kjenner henne ikke igjen... I Hemsedal er hun likedan. Vi får klar beskjed om at hun ikke er en elitehund - det finnes liksom ikke den siste lille gløden! Hun gjør det super bra på avslutningen av Hemsedaluken - workingtesten og blir nr. 2 i klassen med samme poengsum som vinneren. MEN - hun løp ikke, hun luntet... Da vi kom hjem så skjønte vi litt mer: Hun startet å grave i hagen, hull, mange hull... Hun var innbilt drektig!!!! For å si det sånn - det er nå over! Hun er helt hyper igjen og hun knaller... Det er jo ikke bra, men den Mira vi kjenner er tilbake, og DET er vi glade for!!!!
Mira fikk først trene litt før jaktvalpekurset - vi tok en gjennomkjøring på oppgaven på neste jaktcup: Sidedirigering med minnemarkering. Jada, er skal jeg si det går unna! Etter kurset med Molly var det igjen tid for trening av Mira. Da startet vi med å legge ut flere dummyer i et område, og vi ville trene på dirigeringer. Mira var sååå klar. Hun var for klar! Vi måtte avbryte - det blir ingen belønning når hun knaller og piper.... Isj og æsj. Da måtte vi gå og hente alle dummyene selv. Vi tok en liten time-out: Hva skal vi gjøre? Det ble feltsøk i stedenfor. Det har jo også vært en liten sak med Mira. Vi la et felt i et område med meeeget høyt gress... Åtte stykker. Hun hentet fem! Jippi - og hun jobbet som en helt. Det er krevende med feltsøk i så høyt gress, det blir jo som mange mange tunneler for hunden. Da hun hadde hentet fem, så fikk vi hente de siste. Det vil si, vi hentet to. Den aller siste lå over et dike - Mira kom over der, men ikke vi.... Ja ja, den ble liggende. Sånn er det - man mister noen dummyer av og til. Kanskje en annen hund finner den en annen gang???? Uansett - strålende bra treningskveld for Mira og Lennart også!
Onsdag 18. august 2010 - Tid for litt jakttrening...
I dag var det tid for litt jakttrening med begge hundene! Jeg dro avgårde på formiddagen og vi hadde en lang og god økt, fordelt på først Mira, så Molly.
Mira ble trent på dirigeringer - mengdetreninger. Hun er ikke helt inne med dirigeringene enda, så det trenes ved at det legges ut mange dummyer i et område - ikke så stort. Så kaster jeg en markering inn i området, som hun får hente. Deretter blir hun dirigert ut til det samme området. Altså - "blinde" dirigeringer, men stedet blir gjort kjent gjennom å starte med en markering til stedet. Strålende bra trening - rett ut på alle dirigeringene. Jeg forsøkte en "ordentlig" blind (noe som ikke anbefales egentlig...) og det var helt tydelig at det er for tidlig for Mira... Eller, det anbefales jo heller ikke!!! Ja ja... det gjør vi ikke igjen på en stund tror jeg, om vi i det hele tatt gjør det igjen? Man skal jo alltid lykkes i treningen, samtidig som man er nødt til å tørre å ta noen steg fremover for å teste hunden litt, - og da er det ikke gitt at man lykkes...
Molly - hun ble også trent på dirigeringer eller fremadsendinger - rett linje frem. Jeg har jo trent slike dirigeringer med henne en stund nå, men det har vært på "snille" steder, dvs. hjemme i hagen eller ute i skogen, men da med rette linjer i form av sti. Nå var tiden inne for å gjøre fremadsending på en stor myrtue hvor det ikke finnes naturlige rette linjer. Mon tro om det ville gå like bra? Jeg har med meg Molly når jeg legger ut dummyen, så går vi rett linje tilbake og derfra sendes hun UT. Jada - det går som en drøm. Avstanden var vel bortimot 25 meter. Jeg har hatt lengre fremadsendinger, men siden vi nå ikke hadde noen naturlige linjer til å hjelpe henne, men derimot mange kratt og tuer som kunne hindre henne på veien, så var jeg ikke så opptatt av avstanden.
Bilder fra dagens trening med Molly finner du i menyen til venstre under Bilder av Molly og Jakttrening!!
MEN MEN MEN... Første treningsøkt i dag for Molly var en liten test på et lite blodspor, ca 20 meter i rett linje (selvfølgelig!!!). Jeg satte henne ned, gikk frem til starten av sporet og pirket litt i bakken for å få henne interessert. Så gikk jeg til henne, og satte henne i gang! Hun startet villig vekk, snuste og snuste. Gikk en halv meter - en pinne - jippi!!!! Vel altså, det var jo ikke helt det hun skulle finne da... Jeg tok henne tilbake til start. En gang til... Da, da var hun i gang. Hun jobbet, intens og konsentrert, sakte og forsiktig. Halen gikk ned, hodet og nesen var godt plantet i bakken foran henne og bena jobbet seg forsiktig fremover - det var så fasinerende å se på henne! I slutten av sporet lå godbiten - jippi!!!! Da kunne du se halen gikk opp igjen - fasinerende.
Bilder fra Mollys første lille prøve med blodspor finner du under menyen til venstre Bilder av Molly og Molly går spor!!!!
Mandag 16. august 2010 - Ferien er over, og det er tid for kurs igjen...
I dag startet valpekurset til Molly opp igjen. Vi hadde gått tre av totalt åtte ganger, før sommerferien, men nå var det slutt på ferien...
Jeg var veldig spent på hvordan Molly ville være på kurset i dag. Vi har jo ikke hatt helt ferie, - vi har trent. Jevnlig hjemme, og da vi var i Hemsedal var det jo så mange valper, at vi hadde et lite valpekurs der også... Men, likevel, jeg var nå spent jeg. Jeg har jo også merket at Molly har blitt mer hyper, - hun har liksom begynt å skjønne saker og ting, og da er det kjedelig å ta livet med ro. - Hun som var så flink til å ta livet med ro...
Vi ankom presis 18:30, og det var en gammel kjenning tilstede og en ny deltager. Den kjente hunden er en søt liten og tøff dansk-svensk gårdshund. Molly og han går strålende fint sammen. Dette kurset er jo lagt opp slik at vi trener, så er det "fri" i form av at hundene får leke. Det er jo ikke akkurat "fri", men det er fri fra trening og fungerer som en god sosialisering. Hundene blir kjent med ulike raser og lærer seg å forholde seg til andre under trygge omgivelser. Den nye deltageren er en 5 måneder gammel rhodesian ridgeback. Hm, tenkte jeg, hvordan vil det bli for Molly. Hun har jo aldri truffet en sånn hund... Kanskje den blir litt stor og tøff for henne? Kanskje hun møter noen som er tøffere enn henne, - endelig!!! Heldigvis var denne gutten en rolig type og ikke altfor hoppete og på. Jeg var jo litt engstelig for ryggen til Molly med en sååå stor hund tilstede. Men nei, denne gutten var rolig og dessuten så fant Molly ut at hun syns han ble litt stor og uinteressant, så hun meldte seg faktisk litt ut... Det var en ny side!!! Likevel, hun meldte seg ikke helt ut. Hun var med, så løp hun litt rundt for seg selv og lot de to gutta holde på, så kom hun og blandet seg inn igjen... Egentlig en veldig fin side synes jeg. Hun valgte selv hvor mye hun ville være med i leken, og lot seg egentlig ikke bry når hun hadde lyst å tusle rundt for seg selv.
Så var det selve treningen da! Ja, vi er der jo for å trene. Du verden, nok engang ble jeg imponert over Molly. I dag var lineføringen så utrolig perfekt. På plass er på plass, og det vet vi nå hvor er, og holdtene begynner å bli riktig så bra. Det vil si at Molly sitter rettere - i begynnelsen satte hun seg jo litt ut på siden eller foran - typisk valp... Sitt og bli gikk som en drøm. Dekk og bli gikk som en drøm - dekk har vi jo nesten ikke trent på, men jeg bruker signaler mer enn kommando og når jeg legger på "bli", ja så blir Molly. Jeg tror hun virkelig har skjønt bli kommandoen...
Det skulle også være en økt med dette å gå tur i bånd, møte andre hunder i bånd og IKKE hilse. Vi gikk fra hver vår del av plassen og møttes midt på, med god avstand mellom hundene. Når vi møttes skulle vi bare prate, men poenget var jo at hundene da ikke skal hilse. De skal lære seg at når de er i bånd, så hilser vi ikke, selv om det er flere hunder til stede. Molly, hun stopper når jeg stopper, og skjønner ganske fort at hun skal forholde seg i ro. Først setter hun seg, og så etter kort tid, så legger hun seg ned. Ok, da får jeg bare vente her da, til du er ferdig med å prate... Jeg har merket meg at hun er en sånn type, dvs at hun fort legger seg ned. Jeg har derfor valgt å lage en kommando "være her". Jeg vil jo ikke be henne om å sitte, når jeg vet at hun på eget initiativ vil legge seg ned... En side jeg vil ta vare på!! Så derfor "være her" som betyr nå skal vi være her. Du kan sitte eller ligge eller hva du vil, men du skal være her i ro hos meg! Jeg var såååå imponert over Molly. Hun er helt rolig og legger seg ned. Alle øktene gjorde hun dette, selv om den ene hunden er litt på, så forholder hun seg rolig. Å jeg blir sååå glad! Mulig jeg er lett å imponere over sånne små detaljer - Mira var nemlig ikke sånn... Hun hadde lopper i blodet og evnet ikke å sitte stille og jeg har aldri, og da mener jeg aldri, opplevd at hun bare la seg ned når hun skjønte at hun måtte ta livet med ro... Det er så utrolig deilig med Molly og se at hun har en slik side. Fasinerende hvor forskjellige to av samme rase kan være, selv med samme eier... - Mulig jeg har lært litt fra forrige valperunde...
Du kan lese mer om kurset under Molly i menyne til venstre og Trening lydighet. Neste kurskveld er neste mandag, og da kommer det mer om søte flinke Molly!!!
Tirsdag 10. august 2010 - Årets flatmesterskap er over...
Ja, da har vi vært med på vårt første flatmesterskap i Sverige...
Flatmesterskapet arrangeres hvert år i Sverige, og har blitt
et forholdsvis stort arrangement. I år var det over 300 hunder
påmeldt. I klassen til Mira var det totalt 122 hunder påmeldt...
Tydeligvis et populært arrangement, og det er jo ikke så rart
heller da. Jeg mener, vi møtes mange mange mennesker, og '
vi har alle en flatcoated retriever...
Mira og Lennart startet i NKL - nybørjarklassen - som tilsvarer
BK i Norge. Søteste Molly fikk jo ikke være med å konkurrere
i år, men med var hun... Inn i skogen sammen med alle hundene
og menneskene og skuddene, og jeg skal love deg det var skudd.
- Hele tiden, overalt, og det var ikke bare 6 mm.... Molly tok det hele med stor ro... På bildet ser dere meg og Molly tusler blant alle folkene!!!
Men Mira konkurrerte jo - lørdag var dagen for henne i første omgang... Det er sånn at du starter på post 1 og skal jobbe deg gjennom 5 poster, men, om du nuller på en av de tre første postene, så ryker du ut av konkurransen. Går du gjennom alle fem postene med poeng, så kan du dersom du har nok poeng, bli med i finalen søndag... Målet for Lennart og Mira var å komme gjennom de tre første postene, og kanskje litt lenger... Samtidig som vi hele tiden tenkte at, dette er en trening. Det er første gang vi er med og selv om oppdretter har fortalt oss hvordan det hele er, så er det noe med å være der selv. Dessuten, hunden din blir preget av alt som skjer rundt. Ankommer nytt sted fredag, sover på ukjent sted natt til lørdag og er pent klar over at det er hunder overalt, og da mener jeg overalt... Mira virket veldig pigg og klar lørdag morgen, og det var hun også gjennom de første postene. Jeg og Molly ankom post 1 litt etter at de hadde startet. Der fant jeg oppdretter og hun bare ropte: Nå kan du være stolt nå, kom deg videre og se hvordan det går... Stolt??? Hva???? Mira og Lennart hadde tatt knallpoeng på de to første postene: 18 av maks 20 på post 1 og 20 (maks) på post 2!!!!! Mira var i slaget - oj oj oj....
Da jeg ankom post 3 så jeg Mira og Lennart - de var ferdig med posten, og de hadde nullet. Nullet.... Er det mulig??? Tydeligvis, og det er sånn det er å ha hund. De er ikke noen maskiner, de blir preget av alt som skjer rundt dem og det var helt tydelig i følge Lennart, at Mira var tom og ukonsentrert da de kom til post tre. Hun ville rett og slett ikke løpe ut. Lennart måtte jobbe henne ut, og da hun endelig kom til kaninen, så bare så hun på den...
Sånn kan det gå... Det var bare så utrolig irriterende der og da. Alt hadde jo gått så bra på de to første postene, så utrolig bra. Topp poeng på den andre, og den første på 18 og de to trekkene var fordi Lennart ga håndsignal i tillegg til kommando... Altså ikke noe galt med hunden... Å vi var irritert, men Mira var nok tom og utslitt, og det måtte vi akseptere.
Uansett - en utrolig flott erfaring og en utrolig flott helg! Det var fantastisk å se alle hundene som jobbet, og ikke minst treffe alle disse menneskene. Ikke minst, Elenor. Endelig fikk vi treffe Elenor og Zidane, pappaen til Mira. Vi fikk treffe Karin igjen, og Diesel, pappaen til Molly. Ja, vi fikk treffe Dollar også, andre hunden til Karin. Så utrolig flotte alle disse hundene. Så fikk vi se tanten til Mira i aksjon, Il Sanos Soft Tail. Du verden, - hun ble årets Flatmester!!!! Jeg tror vi kan si at både bak Mira og Molly så ligger det gode gener, - veldig gode gener... Nå gjelder det bare at vi evner som førere å lede disse gode egenskapene videre...
Jeg må jo også si at vi ikke reiste alene - oppdretter til Mira var selvfølgelig med, og Tone og Nacho (bror til Mira). Tone og Nacho gjorde det også veldig bra på to poster, men nullet på en av de tre første. Oppdretter Rita med Nani (bror til Mira) gjorde det fantastisk bra, og kom til finalen på søndag med 83 poeng. Det var åtte hunder i finaleklassen deres, og de endte på en sjette plass. Jeg synes det var bra jeg!!! De er jo ikke så gamle disse hundene!
Sosialt var det helt fantastisk - strålende selskap hele helgen - takk til Tone og Åge og Rita og Øivind. Lørdag kveld var det festmiddag, og det var også en flott happening. Det er en stor fare for at vi skal være med neste år også, selv om vi må kjøre til Umeå....
Litt mer om resultatene for Mira og om postene, kan du lese under Mira og Resultater WT i menyen til venstre.
Torsdag 5. august 2010 - Trening, trening og trening...
Etter en hel uke jakttrening i Hemsedal, så kunne vi kanskje gitt Mira litt fri... Det går nok ikke, for nå nærmer det seg årets Flatmesterskap i Sverige med stormskritt. Ja, Lennart og Mira skal være med...
Mandag trente Lennart og Mira fotgående, dirigeringer og nærsøk.
Tirsdag dro de til Åse (Tøfte) og trente vilt sammen med Kathrine og Per.
Onsdag var det tid for dirigeringer igjen, denne gang både på land og på vann.
I dag skal det trenes markeringer - laaaaaange markeringer.
I morgen - da skal Mira få seg en løpetur sammen med Gudny og Molly, før turen går til Lillerud i Sverige...
Vi må innrømme at vi er ganske så spente - det er første gang vi er med på dette mesterskapet, og det er mange hunder påmeldt, og da mener jeg mange. Over 300 hunder, og 122 i den klassen Lennart og Mira skal gå. Startnummeret kom i posten mens vi var i Hemsedal - de er nr. 2, og skal gå sammen med startnr. 1 som er Tone og Nacho, en av Mira sine brødre. Lennart er egentlig strålende fornøyd med å ha så tidlig startnummer - Mira vil ikke "stresse" for mye før hun skal på neste post. Håper vi da...
Mer om Flatmesterskapet kommer over helgen!!!
Alle disse treningskveldene har jeg vært med - og Molly???? Vel hun har vært med på oppvarmingsturen før treningen har startet, og så har nok hun måttet kose seg i bilen. Jeg er så glad for at hun er fortrolig med å være i bilen alene. MEN - i går var hun med på alt. Det var jo dirigeringer, så da tenkte vi at det kunne gå greitt. Vel altså... Først ble Molly urolig fordi Lennart og Mira gikk over på andre siden av vannet. Jeg hadde med et griseøre til Molly, men det var IKKE interessant. Så ble Molly urolig fordi jeg gikk fra henne for å legge ut først en synlig dirigering til Mira, og deretter to usynlige (nøyaktig samme sted). Etter disse tre dirigeringene forsvant Lennart og Mira inn i skogen og lenger vekk fra meg og Molly. - De skulle jobbe med landdirigeringer. Jeg gikk tilbake til Molly, og ventet på at hun skulle bli rolig. Jeg hadde nemlig en liten plan for henne, men det blir ikke belønning (jobb) før vi er rolige... Etter kort stund var hun heldigvis rolig, og jeg kunne iverksette planen min: Trene dirigeringer i skogen!!!
Jeg visste ikke om jeg tok sjanser her i livet da jeg tok Molly i kobbelet, satte henne på stien, gikk fra henne og la ut en synlig dirigering omtrent 20 meter lenger frem på stien. Jeg hadde jo merket meg at det var en sååå fin sti der vi hadde satt oss ned før vi startet treningen med Mira. Jeg går rolig tilbake til Molly. Hun sitter og venter spent på meg. Jeg stiller meg ved siden av henne og sender henne UT - og der løper hun - rett frem og rett på dummyen, bråsnur og løper rett hjem til meg! ÅÅÅÅ så gøy - det er bare så utrolig fantastisk når ting går så bra. Jeg visste at det kunne være tidlig, men noen sjanser må man ta her i livet, hvis ikke så kommer man ikke videre. Jeg gjorde tre dirigeringer til. Alle like vellykket - jippi, jippi, jippi!!!
Da vi så gikk tilbake til vår lille rasteplass, så var det som om Molly var strålende fornøyd. Hun var ikke lenger opptatt av hvor Lennart og Mira var, og hun la seg rolig ned og kunne spise griseøret sitt. Hm? Kanskje hun bare rett og slett trenger å få jobbe litt hun også, for så å akseptere at nå er vi ferdige - nå skal vi sitte litt i ro? Uansett så var det en morsom trening og en interessant erfaring med søteste lille Molly.
Tirsdag 3. august 2010 - Hemsedalferien er over og Molly har vært på utstilling...
En stund siden sist nå...
Vi har for første gang vært med på Hundeferie i Hemsedal,
og det blir forhåpentligvis ikke siste gang!!! Det var sååå
utrolig bra - en hel uke med jakttrening kombinert med
fjellferie og sosialt om kvelden med utrolig mange hyggelige
hundemennesker. Det var Lennart og Mira som skulle være
med på kurs. Jeg og Molly var "bare med". Litt for tidlig for
Molly å delta på kurs, men neste år.... Jeg gleder meg allerede!!!
Søndag 25. juli dro vi avgårde spente - hva vil en slik uke med
jakttrening innebære? Vi hadde aldri vært med før, men hadde
hørt så mye bra! Forventningene var nok høye, men du verden
hvor de ble innfridd. Lennart og Mira skulle være i gruppen til
Karin Friberg, instruktør fra Sverige. - Hun var helt fantastisk
dyktig på alle måter. Utrolig god til å lese de ulike hundene og en super evne til å få fører til å jobbe med hunden. Som tilskuer nøt jeg hvert sekund.
Uken bestod av søksarbeid, dirigeringer, markeringer, linjetrening, bruk av signal og grunnmuren jaktlydighet. Vi hadde mange aha opplevelser som vi har tatt med oss hjem i treningen med Mira. Kanskje ikke overraskende nyheter, men hennes personlighet som både er en svært svært bestemt og sta hund OG en meget meget myk hund, kom enda tydeligere frem og vi fikk stor hjelp til hvordan vi skal jobbe med dette. Tusen tusen takk til Karin!!!
Kursuken ble avsluttet med en working test på lørdagen som bestod av fire poster. Det var delt inn i tre klasser: BK, AK og EK. Lennart og Mira startet i BK. Lennart var nok en liten stund inne på å starte i AK, men fant ut at det er bedre å avslutte en krevende uke med en vellykket BK enn en totalt mislykket AK... Og gjett om det ble vellykket - Mira og Lennart kom til slutt på en sterk andre plass med totalt 76 poeng av 80 mulige. Vinner av BK klassen hadde samme poengsum, men flere stasjoner med toppscore 20 poeng. Ja ja...
Kort oppsummering av workingtesten:
Post 1 - Enkel markering på land og deretter enkel markering på vann
Poengsum - 18
Mira jobber bra på land - markerer fint, men Lennart må kalle henne inn og det gir ett poeng trekk. På vannmarkeringer er hun super, men hun rister seg før hun avleverer, noe som også gir ett poeng trekk.
Post 2 - Enkel markering på kolle med mange trestammer og kvister på veien
Poengsum - 20
Post 3 - Fotgåing og deretter enkel markering på kolle med mange trestammer og kvister på veien
Poengsum - 19
Ett poeng trukket fordi Lennart må kalle inn Mira.
Post 4 - Synlig dirigering og deretter fotgåing
Poengsum - 19
Ett poeng trukket fordi Lennart må kalle inn Mira.
Lennart var strålende fornøyd med resultatene, men samtidig litt irritert over at han ved flere anledninger måtte kalle Mira inn. - Hun vet jo at hun skal hjem... Det var akkurat som om hun tok dummyen for så å stoppe opp og tenke: Hva skal jeg nå??? Helt unødig, men men vi får bare skjerpe og terpe!
Molly har vært på sin andre utstilling
Da vi fikk vite at vi fikk plass på Hundeferie i Hemsedal, så begynte jeg å sjekke litt rundt - er det noe utstillinger i området mon tro? Yes, det fant jeg og jeg meldte Molly på! Fredag 30. juli dro vi ned til Nesbyen på valpeshow - og Molly ble BIM valp. Les kritikken under Molly og Resultat utstilling i menyen til venstre.
For å si det sånn - den siste uken har vært fantastisk!!!!!
Fredag 16. juli 2010 - En liten statusoppdatering...
Egentlig ikke de store nyhetene å komme med, men utrolig mange tanker i hodet mitt for tiden... Må visst bare få noen av de ut av hodet...
Altså, for det første - Molly har nå mistet alle hjørnetennene sine og alt har gått strålende fint. Den siste gikk onsdagmorgen. Da kom den plutselig fallende ut av munnen hennes, så vi fikk gleden av å ta vare på den og vise den til farmor som jo var her på onsdag!!!! Det har vært litt lukt av munnen til Molly, men det er jo ganske normalt når de gamle hjørnetennene (halvparten som ligger igjen) råtner... Alle fortennene nede og oppe er også byttet ut med nye, og bittet hennes ser veldig bra ut. Det er også kommet nye kinntenner - de helt bakerst i kjeven. De ser flotte ut, og du verden så store de ser ut nå. Alt for store til hennes lille kjeve, men den skal jo vokse seg større så etterhvert blir nok proporsjonene litt mer riktige!
Så har Mira og Molly nå begynt å sove sammen om natten... Molly startet sin nattkarriere i sengen vår. Der lå hun mellom oss i en søt liten valpeseng, dvs. i løpet av natten så la hun seg over og rundt hodet mitt... Det var visst veldig trygt og godt for henne. For meg? Vel altså, ikke fullt så behagelig, men men... Etter 14 dager i sengen og trening på å være i bur på dagtid, så var tiden inne for å sove i bur om natten. Da ble buret plassert ved siden av sengen vår. Der har Molly tilbrakt sine netter frem til midten av juni. I løpet av perioden med bur om natten, så har Molly samtidig ligget i bur på dagen sammen med Mira inne på hennes plass ("hunderommet" hun har i hovedetasjen). I midten av juni, ble Molly flyttet ned til Mira også om natten, men da i bur. OG NÅ??? Nå sover hun sammen med Mira på "hunderommet" UTEN BURET. Her tar vi tingene gradvis og steg for steg...
Første natten på hundeplassen og uten bur, forløp seg knirkefritt. Jeg tror Mira var strålende fornøyd med at buret til Molly var fjernet. Det stod nemlig i det hjørnet Mira liker aller best... Da buret forsvant og det var natta i går kveld, så var Mira raskt ute med å legge seg på "sitt sted", og der breiet hun seg ordentlig ut... Molly ble liggende litt mellom Mira og vannskålen, og hun følte nok at hun hadde mistet sitt område (mulig jeg overtolker...), men hun hadde mange alternativer å velge mellom. Spør du meg, så valgte hun det teiteste stedet... I dag tidlig kunne vi se at hun hadde tatt til vett: Hun lå under trappen og på den beste hundesengen. Nå satser vi bare på at dette går seg til like bra som alt annet, for nå har jeg lagt buret vi hadde til Molly om natten, ut på finn til salgs. - Det får være grenser for hvor mange bur vi skal ha... Dessuten skal jeg kjøpe nye hundesenger til begge, og da trenger jeg litt cash...
Så må jeg skrive litt om treningen med Molly. Jeg vet ikke helt hva som foregår i hodet mitt for tiden, eller etter at Molly kom til oss, men treningsopplegget med Molly er så totalt annerledes enn slik jeg jobbet med Mira... Altså, Mira var jo hyper fra første dag og alltid klar!!! Bombe!!! Så vi trente, og vi trente, og vi trente... Ikke lange økter. Kanskje to minutter, fem minutter, men i løpet av dagen ble det mange økter. OG treningene ble nok litt for mange ganger satt i gang på oppfordring fra Mira... Da Molly kom, så kom det en liten valp med en fantastisk avknapp. Det er akkurat som jeg er livredd for å ødelegge den avknappen. Jeg trener nesten ikke... Eller, det føles iallefall som om jeg nesten ikke trener med henne, men samtidig, når jeg ser hvor langt jeg har kommet med henne, så må jeg jo ha trent. Pr i dag - hun er 5,5 måned - så håndterer hun følgende:
Innkallingen har vi trent på fløyte siden dag en. Med Mira så trente vi jo signalet sammen med at hun fikk mat siden hun var trent på det fra oppdretter. Molly var også trent på innkallingssignalet av sin oppdretter, så vi fortsatte på samme måte. MEN - Molly er - som sin pappa - en liten kresen type som ikke alltid er så opptatt av mat... Det ble derfor for dumt å bruke innkallingssignalet ved mat på henne, for det var ikke alltid hun syns det var noe interessant... Jeg vil ikke ha en hund som vurderer å komme på innkalling. Innkallingstreningen har derfor blitt trent på annet vis: I skogen og marka, ute på jorder osv. Og det funker som rakkern. Enda så snur hun på femøringen når hun hører fløyta og innkallingssignalet.
Innkalling - på plass - har vi også startet. Jeg bruker pekefingeren min til å vise tegn på hvor hun skal, og nå, etter en del økter, har hun skjønt tegningen. Dette har nok ikke generalisert seg særlig enda, men vi trener på...
Sitt og bli med ganske så mange forstyrrelser som trillende baller, godbiter som faller ned foran henne, Mira som blir kalt inn, jeg går og hilser på andre, jeg legger ut godbiter på bøtter for å sende henne UT. Jeg synes hun er helt utrolig flink på sitt og bli. Neste test eller trening, blir sitt og bli sammen med nye og fremmede hunder. Da vi var på første samling på jaktvalpekurset, så kunne hun jo ikke sitt og bli i den settingen... Skal nok få trent henne på sitt og bli med nye og fremmede hunder nå i helgen..
Lineføring - på plass. Her synes jeg også hun begynner å bli strålende bra, også med en rekke forstyrrelser. Hun er ikke helt optimal på innsittet når vi tar holdter enda, men det ordner seg nok det også.
Stoppsignal på fløyte har vi nettopp startet med, i går faktisk. Jeg har startet treningen med at stoppsignalet betyr sitt, så i går var økten å kombinere fløytesignalet med sitt og belønne dette. Med Mira så startet vi treningen av stopp signalet annerledes. Mira var eldre og jeg vet ikke helt hvorfor, men vi eller jeg, startet med å trene mens vi var ute i skogen. Hun løp løs og jeg fløytet. Lyden i seg selv bidrar til at du får kontakt med hunden. I det tiende dels sekund jeg fikk kontakt med Mira, så fikk hun en ball som belønning. I dag er Mira super rask på å snu seg eller vende seg eller whatever - ta blikkkontakt med fører på stoppsignalet, MEN hun er ikke alltid like rask til å sette seg ned. Jeg vil nå ha en hund som assosierer helt tydelig stoppsignalet med sitt OG kontakt med fører. Hvofor det? Fordi jeg vil ha en hund som "tenker" - stopp betyr at jeg skal sitte og avvente neste beskjed fra fører. Sitten kan bidra til at hunden roer seg litt ned. Mira avventer også beskjed fra fører selv om hun står, men jeg vil nå ha en hund som sitter jeg da... Så derfor har jeg startet litt annerledes med Molly.
Dirigeringstrening startet vi med for en par uker siden. Det er bare såååå gøy. Jeg startet med at jeg hadde Molly i bånd. Satte frem en skål. Vi gikk sammen til skålen og la godbit i denne. Så gikk vi et lite stykke fra (ca 3 meter - avstanden betyr ikke så mye mener jeg). Der fikk jeg Molly i sitt. Jeg satte med ned ved siden av henne, tok høyre arm ut og fremover og pekte på godbitskålen. - Molly ble meget ivrig, så jeg måtte være både tydelig, men samtidig rask slik at jeg jobbet på lag med henne og hennes iver. UT!!! Hun løp rett frem (langs en vegg jeg brukte som hjelpemiddel) tok godbiten og kom glad og fornøyd tilbake til meg og var klar for mer.... Neste fase startet vi nylig. Molly i sitt og bli på et punkt A. Jeg går til punkt B et lite stykke til høyre for henne og legger en godbit på en hvit bøtte (som står opp ned). Molly følger nøye med. Jeg går tilbake OG forbi Molly til punkt C og legger en godbit på en hvit bøtte der. Så går jeg tilbake til Molly. Snur henne slik at hun sitter på plass og mot en av bøttene, og sender henne UT. Så løper hun tilbake til meg - eh ikke helt det første gang... Første gang løp hun forbi meg og til den andre bøtten. Hun visste jo at det lå noe der også, så hallo!!! Jeg fikk heldigvis stoppet henne før hun rakk og ta godbiten, for så å sende henne dit. Joda, du skal få den og den er din, men ikke uten at jeg gir deg beskjed om det. Andre og tredje runde gikk helt strålende. Ja for å si det sånn, da økten var ferdig så var jeg helt lamslått. Hvor raskt tar disse små hodene saker og ting. OG JEG VAR SÅ STOLT SÅ STOLT. Nå gjelder det bare at jeg evner å trene Molly riktig og på den måten utvikle og forbedre de fantastiske egenskapene som hun har fått med seg fra sin far og sin mor. TAKK TIL ALEXANDRA OG KARIN!!!!!
Apport treningen er i gang, men på en svært beskjeden måte. For det første så oppdaget jeg fort at Molly er meget heit på dummyer. Jeg gjorde tidlig en bommert med å trene Mira samtidig som Molly var med. Markeringer er jo alltid morsomt når vi er på tur... Molly skulle også ta disse markeringene... Hun ble urolig for at hun ikke fikk dummyen og hun prøvde å finne dummyen på stedet den hadde landet selv om Mira allerede hadde hentet den... Hun ble nesten litt blokkert i hodet. Du verden! Dette er jo en god egenskap, men må håndteres med varsomhet. Her trenes IKKE markeringer med Mira lenger når Molly er tilstede for å si det sånn. Jeg oppdaget også at det å kaste valpedummy til Molly i seg selv ble for mye. Treningen foregår i rolige omgivelser, dvs inne. Jeg legger dummyen ned, får Molly til å ta den og komme til meg, hvorpå jeg bytter dummyen mot en godbit. Her var det også en del frem og tilbake. For det første ved bruk av godbit, så blir det en liten runde med tålmodighetstesting når valpen spytter ut dummyen for å få godbiten. Etter en dag eller to, skjønte Molly at hun IKKE skulle spytte ut dummyen. Det ga ingen belønning, men hun skulle legge den i min hånd. Så er vi på jaktvalpekurs og jeg får kjeft... Jeg bytter dummy mot godbit ALT FOR FORT... Å nå hadde jeg gjort noe feil igjen... Jeg må få Molly helt til meg og kose og rose rolig slik at hun holder dummyen en stund, så kan jeg bytte.... Dette har vi nå jobbet litt med, og jeg tror det går veien, men vi er fortsatt inne og i rolige omgivelser når vi trener på dette. Når jeg tenker meg om her og nå, så er det en stund siden sist apport trening.
Nettopp siste setning var vel også litt av grunnen til at jeg følte behov for en liten statusoppdatering... Jeg trenger en opprydning i hodet mitt for det skjer egentlig mer enn det jeg helt har oversikten over, og det er nå etterhvert blitt ganske mange momenter jeg trener med Molly. Jeg tror tiden er moden for en ordentlig treningslogg slik jeg har på Mira. (Den ligger ikke på nett). Jeg har nemlig stor tro på systematisk trening, moment for moment og for å få oversikt og for å vite med sikkerhet NÅR de ulike momentene varsomt kan settes sammen, ja da må jeg vite hvor lenge og i hvor mange ulike områder og med hvor mange forstyrrelser enkeltmomentene er trent i....
Se så, nå har jeg fått tømt hodet litt. Snart er det tid for en tur ut!!!!
OG DA HAR VI VÆRT PÅ TUR... I dag gikk turen til Lillestrøm... Vel altså, ikke akkurat dit jeg pleier å dra, men jeg skulle hente noen saker, og mens jeg var der benyttet jeg anledning til å ta bytrening på begge hundene SAMMEN!!!
Mira har vært med på sine bytreningsturer, og er nå vant med både den ene og den andre byen. For Molly var dette første bytrening, og da var det egentlig helt ok å velge Lillestrøm. - Noe mindre enn Oslo...
Vi gikk fra bilen gjennom en gågate hvor det ikke var helt fullt av mennesker. Så vandret vi videre til torvet på Lillestrøm, hvor det definitivt var en del flere mennesker... Molly var helt uanfektet av menneskene. Derimot var det mer krevende med alle fuglene på torvet. - De var morsomme de... Det var noen "runder" før Molly skjønte at de fuglene, de bryr vi oss ikke om. Da tok jeg en liten pause og begge hundene fikk vasse i den fine fontenen med vann som står på torvet (vet ikke om det er lov, men det var veldig varmt så hundene trengte å kjøle seg ned...). Neste økt var sitt og bli på ulike steder på torvet. Mira har full kontakt med meg når jeg går fra henne. Molly? Hun hadde nok full kontakt med fuglene, men hun satt. Jeg tror hun har skjønt sitt og bli nå!!! Deretter var oppgaven å være i ro sammen med meg. Jeg fant en benk hvor det et stykke unna på den ene siden lå en helt avslappet labrador, og et stykke unna på den andre siden satt en golden. Ikke fulgt så avslappet... Jeg synes det var fint å sitte mellom disse to forstyrrelsene jeg! Og du verden så fint det gikk. Mira la seg ned på beskjed fra meg. Molly gir jeg ikke noen kommando i denne settingen (enda), - hun roer seg jo dessuten så fort av seg selv. Det var nok vanskelig for henne og legge seg, men i ro var hun. Jeg fikk til og med tatt bilde av snuppene, og da må jeg jo inn med bli-kommando, for jeg hadde ikke med noen fotograf. Det var heller ikke noe problem!!! Du verden for noen snupper! Fornøyd med dagen nå!!!
Onsdag 14. juli 2010 - Slektstreff...
ENDELIG...
Endelig var dagen kommet for besøk av
- Farmor til Molly: Karin
- Søster Katie og hennes eiere Roy og Wenche
- Søster Tahera og hennes eier Guri
På bildet ser dere Molly blir trimmet av farmor Karin - tusen takk for hjelpen Karin!!!
Dagen startet med at Molly og jeg kjørte avgårde til Gardermoen for å hente farmor Karin. Jeg ville ha med meg Molly - måtte jo vise henne frem til farmor med engang... Så hun var jo også med inn i ankomsthallen. Det er vel strengt tatt ikke helt lov, men jeg lukket øynene da vi gikk inn gjennom dørene... Vi hadde litt tid, så det ble venting. Det er jo Molly veldig god på. Siden jeg står helt i ro og det ikke skjer noe, ja da legger hun seg bare ned da. Verdens beste snuppe!!! Så endelig kommer Karin. Det var ikke vanskelig å kjenne henne igjen fra bildene, og hun oppdaget jo fort hvem jeg var. Ikke så mange andre i ankomsthallen med en søt liten 5 måneders flat valp... Merkelig!!! Karin tok jo selvfølgelig ansvar med en eneste gang. Molly var nå i sitt med kontakt, og da stoppet Karin opp. Satte sakene sine forsiktig fra seg og kom og hilste på meg. Molly? Hun satt jo i ro, iallefall nesten helt stille... Så tuslet vi til bilen. Praten gikk veldig lett. Det var nesten som vi hadde møttes før selv om dette var første gangen. Rart det der når man har "snakket" sammen på facebook i nesten ett halvt år...
Hjemme ventet Mira og Lennart, og så var det tid for trimming av Mira og Molly. Karin hadde lovet meg å hjelpe til. Jeg har jo for lenge siden investert i sakser og utstyr (dyrt var det også...), men teknikken får jeg liksom ikke helt inn i fingrene. Ender alltid opp med å klippe for mye... Mira og Molly ble trimmet og børstet. De ble så fine så! Tusen takk farmor Karin!!! Molly ble jo helt fantastisk vakker i sitt uttrykk etter at ørene ble trimmet. Hun er bare så pen... (og jeg er jo helt objektiv... hi hi hi). Det er helt utrolig hvor stor forskjell det blir. Like fasinerende hver gang. Mulig jeg burde trimme hundene litt oftere?????
Etter trimming var det tid for fotoseanse, og ja Alexandra, nå forstår jeg hva du mener når du sier at Karin er meeeget nøye. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Vi flyttet fra sted til sted - ikke riktig lys, feil bakgrunn, dårlig underlag osv. MEN - til slutt ble det veldig bra! Da vi nesten var ferdig med å ta bilder av Molly, kom første søster og hennes eiere: Roy og Wenche med Katie. Da var det tid for å ta Mira i bilen... Hun er jo ikke en del av denne slekten, og kunne derfor ikke være med på slektstreffet, hallo!!!!! Nei, altså, det har seg slik at Mira nå har funnet tilbake til "seg selv" igjen og synes ikke lenger at det er så morsomt å leke og herje med Molly. Istedenfor henter hun en ball, legger seg ned med ballen mellom forbena. Der venter hun til Molly kommer... Ja nettopp - da får Molly klar beskjed om hvem som eier den ballen. Mira har med andre ord endelig tatt litt oppdragerrolle, og det plager ikke meg i det hele tatt, heller tvert om. Derimot kunne det blitt litt mye for søstrene til Molly, OG ikke minst, det kunne blitt litt for mye for Mira. Vi valgte derfor å la Mira få være i ro.
Og Katie??? Hun var verdens søteste søster. Noe større enn Molly, men utover størrelse så var det helt utrolig hvor like de var. - Fasinerende. Jeg hadde tatt med meg Molly ut i gaten. Vi hadde på forhånd avtalt at vi skulle benytte anledningen til å trene litt sammen. Jeg startet med å stoppe et stykke unna folkene og Katie. Der satte jeg Molly i sitt og bli, før jeg gikk bort og hilste. Molly satt som spikret. Jeg må bare innrømme at jeg var ganske så stolt av søteste lille Molly da. Hun bare satt der og ventet hun! Så gikk vi litt nærmere, men ikke for nært. Vi trente kontakt og lineføring. Etter en liten stund gikk jeg inn igjen i hagen med Molly. For Katie var det ganske krevende med alle folkene, Molly og nytt sted og og og... Det var derfor best at jeg og Molly gikk rolig bort slik at Karin kunne instruere og hjelpe Wenche. Etter noen korte treningsøkter, så var det jo selvfølgelig også tid for trimming og fotos av Katie. Mens det pågikk dukket Guri og Tahera opp. De var blitt litt forsinket fordi de surret seg litt bort på veien, og for å si det sånn: Å kjøre i Oslo på sommerstid når alle veier skal repareres og dermed omkjøringer overalt, - ja det kan være en prøvelse for alle og enhver!
Tahera? Ja da dukket det opp enda en nyyyydelig kopi. Tahera var vel med tanke på størrelse, mellom Katie og Molly, men ellers helt helt lik. Det er helt utrolig hvor like tre søstre kan være. Tahera var også en svært rolig type og fulgte bare med Guri uten noe om og men. Tahera ble jo selvfølgelig også trimmet og fotografert.
Etter trimming, fotografering, oppstilling og løping for "dommer" Karin - farmor ville se hundenes bevegelser samt at det ble en liten forsmak på hvordan det er man løper i utstillingsringen - og masse masse skravling samtidig, ja så var det endelig tid for en liten pause for hundene. De ble lagt i ro på hvert sitt sted, og vi tobente kunne spise litt mat. Da gikk praten i ett. Det var masse spørsmål og planer og tanker og og og .... Tiden gikk i en fart, og før vi var klar over det, hadde Karin mistet bussen sin til Hønefoss... Da var det bare en ting å gjøre: Jeg kjørte henne. Karin skulle nemlig også i løpet av Norgesturen, besøke valper etter hennes andre hannhund. På veien til Hønefoss ble det tid til enda mer prat, og dessuten fikk jeg gleden av å se 8 valper som nå er 6,5 uke, etter SE VCH Gunways Indian Tribe "Dollar" og NUCH Covenstead Hot Point "Oprah". Helt nyyyyydelige, men her i huset skal vi ikke ha flere valper nå... Ikke enda...
Vel hjemme igjen, så var det tid for å sette seg ned og bare slappe av. Litt sliten ja etter all praten og inntrykkene. Eller, jeg MÅTTE ringe Alexandra (mormor til Molly). Hun måtte jo få en liten rapport fra dagen! Molly var ganske så sliten etter dagen, så hun bare lå rolig og tett inntil meg og sov.
Mira? Vel hun var ikke akkurat så veldig sliten, så mens jeg og Molly slappet av hjemme, så dro Mira og Lennart avgårde i marka. Det var igjen tid for dirigeringsøvelser og deretter en løpetur. Lennart var nok litt sliten etter dagen han også, men hva betyr det når du har en hund som har måttet ligge i ro hele dagen og bare vente på sin tid... Etter et par timer var det to slitne og fornøyde Lennart og Mira som kom hjem. Dirigeringsøvelsene hadde gått bra, men det er tydelig at Mira ikke er nok grunntrenet enda. Hun kan stoppe opp på samme sted som siste dummy lå, selv om det ligger en ny dummy lenger fremme. Hun har med andre ord enda ikke helt forstått at dirigeringen/fremadsendingen betyr: DU SKAL LØPE RETT FREM HELT TIL DET DUKKER OPP NOE I NESEN DIN!!! Om det betyr 30 meter, 50 meter, 100 meter eller 200 meter - ja det vil kun tiden vise.... Trening trening - terping terping - ja det er det eneste som gjelder. Så Lennart holder på og fokuset er: Uansett oppgave - vi skal ALLTID LYKKES!!!!
Alt i alt må dette sies å ha vært en fantastisk dag. Alle var så utrolig hyggelige og søte, og hundene var så flotte og balanserte. Som Lennart sa: Slektstreff har fått en helt ny dimensjon med hund i huset!!!! Nå gleder vi oss til neste treff, og antagelig så er det ikke sååå lenge til. Går alt etter planen, så skal alle tre søstrene + noen til, stilles i Sverige i slutten av august...
Bilder fra dagen???? Vel altså, hverken Lennart eller jeg fikk tatt noe særlig med bilder. Det var Karin som stod for fotograferingen, og hun har jo naturlig nok ikke rukket å sende de over enda. Så det er bare å smøre seg med tålmodighet!!!
Ferie 5. - 10. juli 2010 - På hytta...
Nå har også Molly vært på hytta...
Vi dro avgårde mandag ettermiddag. Skulle egentlig
reist tidligere, men... Stoppet innom svigers på Hamar
før ferden gikk videre til fjellet. Ankom hytta utpå
kvelden, og ble møtt av tusenvis av mygg og knott...
Det var bare å holde seg i bevegelse, og siden hundene
hadde vært mye i bilen den dagen, så gikk vi en tur til
toppen, dvs. den nærmeste toppen vi har til hytta - en tur på en liten time. jeg tror både Mira og Molly var glade for å få løpe litt. Det er båndtvang for tiden, og på Ringsaker og i Øyer, så er det alltid utvidet båndtvang. Vi overholder denne båndtvangen i form av langline.
I løpet av uken har vi gått lange turer og vi har trent. For Molly har det vært lang tur og trening annenhver dag. For Mira har det vært litt både og - hun tåler litt mer kan du si! Lennart og Mira har trent felt, felt og felt. Nå begynner hun virkelig å forstå dette feltet ordentlig. Jippi!!! Før vi dro avgårde til hytta, så ble stingene på såret etter Mira sin operasjon fjernet. Såret hadde grodd fint, og nå kunne hun få lov til å løpe igjen... Endelig! Felt treningen ble gjennomført i ganske ulendt terreng med både myr og lyng, så da var det flittig bruk av potesokk. Vi har også fått svar på analysen av svulsten, og den var godartet. Heldigvis, så nå er det bare fryd og gammen!!!
Jeg og Molly har trent sitt og bli, lineføring og dekk. Ellers så har Molly også måttet lære seg at vi ligger i ro når vi er inne på hytta. Det er ikke så stor plass, og da er det litt strengt regime... Bevegelsene foregår utendørs! Jeg må si jeg er imponert over Molly - hun tok tegningen etter en dag! Tålmodighet er en fin ting... Noen lurerunder var det fra Molly, men så skjønte hun at når jeg viste henne hvor hun skulle være, ja så mente jeg det...
Vi har også en hundegård på hytta. Rundt hytta er det nemlig mange fristelser, - i form av sauebæsj... Det er ikke så populært med den hundegården, men sånn er livet noen ganger. Mira er ganske gal etter sauebæsj... Molly hermer, men syns det var best å legge bæsjen hos meg... Vel altså... Jeg er IKKE så glad i sauebæsj, men syns det er søtt av Molly da! Etterhvert fikk nok Molly også litt smaken på denne bæsjen tror jeg... Ja ja...
Det var nok også første gang Molly hørte sauebjeller. Sauen holder seg unna hytta vår på dagen, men kommer alltid forbi utpå morgenkvisten. Det syns Molly var veldig veldig skummelt og det ble bjeffing og knurring fra henne, men da hun skjønte at hun var den eneste som mente det var grunn til å reagere (vi tre andre sov og var helt rolige), så ga hun seg ganske fort.
Dessverre var det ikke bare levende sau i år... Mira kom og leverte fra seg et sauekranie en dag, og dagen etter fant hun bena. Noen dager senere fant Lennart ryggmargen. Vi ble ikke helt sikre på hvor lenge dette hadde ligget der, men en stund var det nok. Hvorfor det lå der, er uvisst, - om det var skadet eller om det var tatt av et rovdyr. Det er sett både bjørn og ulv i området...
Uansett - mange fine opplevelser, treninger og turer for både tobeinte og firbeinte. Jeg tror nok Molly likte seg godt på hytta. Flere bilder fra dagene på hytta finner du under Felles bilder - Sommer 2010 i menyen til venstre!
Nå er vi hjemme igjen i Oslo. Her blir vi en stund, iallefall mot helgen neste uke. Nå venter vi og teller ned til stort familiebesøk på onsdag: Farmor Karin fra Sverige (eier av Diesel - pappaen til Molly), Katie - søster til Molly og hennes eiere og Ethel - søster til Molly og hennes eier. Det skal bli stor stas!!!!!!
Fredag 2. juli 2010 - Late dager...
Nå er det sol og sommer... Jippi!!!! Det er late dager og mye
soling, og egentlig helt perfekt at Mira må ta livet med ro.
Vi sløver alle sammen i solen og egentlig er den solsengen min...
Molly liker tydeligvis å ligge påden sengen, så det spørs om hun
etterhvert må få seg sin egen hundeseng hvor hun kommer litt
opp fra gulvet!
Med Mira går det bra. Ikke noe blod eller annet i potesokken og jeg tror såret gror fint. Innimellom tar vi av potesokken slik at hun får luftet såret ordentlig. På mandag er det av med stingene, og det gleder vi oss veldig til. Da kan vi endelig begynne å gjøre litt igjen, sakte kan Mira bygges opp igjen kondisjonsmessig. Hun er fortsatt veldig tålmodig.
Mollymor hun synes det er kjedelig at ikke Mira kan leke og herje og løpe rundt i hagen, men har innfunnet seg med situasjonen. Hun er jo veldig flink til å ta livet med ro, og finner seg gode liggeplasser både her og der... Aller helst vil hun at jeg skal ligge på solsengen, også ligger hun oppå meg. - Jeg prøver å sole meg...
I varmen er det kjekt med isbiter og det har blitt Molly sin siste yndlingsgreie: Isbiter - jippi!!!!
Onsdag 30. juni 2010 - Molly har mistet første hjørnetann...
I dag startet dagen med litt kaos... Det sprutregnet, men vi må jo gå morgentur, det bare var så inderlig dumt med regn og bandasje på Mira... Da var det på med pose og en sokk utenpå, men det var visst litt dårlig festet. Ikke bare det, - bandasjen var også dårlig satt på. Isj og æsj, så før vi var hjemme hadde både posen og bandasjen gått av. Dobbelt æsj! Heldigvis var det ikke så langt igjen til vi var hjemme, og Mira gikk fint som om alt var greitt. Da vi kom hjem, var det på med ny bandasje, og så var det tomt. Åååå vi skal jo ikke ta stingene før mandag... Da var det bare å reise avgårde å få kjøpt mer, men før det, så ville jeg sjekke bandasjen som var falt av: Det var fortsatt blod i den. Nei og nei, det skal jo ikke blø noe mer nå...
Det var bare en ting å gjøre: Dra avgårde til dyrlegen. Som sagt så gjort, og det var visst bra at jeg gjorde, for nå var det tid for å kutte ut bandasjen. Det er så varmt, og det blir enda varmere inne i bandasjen og rundt stingene. Det var ikke blitt stygt nå, men det var rett før... Jeg slapp å kjøpe bandasje og Mira tusler nå rundt med potesokk istedenfor. Det er nok mye bedre for henne. Merker at hun begynner å bli utålmodig nå. - Hvor lenge må jeg være i ro????? Hun har vært så flink frem til nå, men nå er det visst nok. Hun tar stadig en ball eller en annen leke og kommer til oss og omtrent ber om å finne på noe... Vi må bare avvente. Søteste snille Mira!!!! Tålmodig er hun, det er sikkert og visst.
Etter turen til dyrlegen, dro Molly og jeg på tur i marka. Ikke så lang tur, - det regnet fortsatt og dessuten har det vært mange sløve dager nå, så det var greitt å ta en forsiktig start. Vi gikk fra Stig til Trollvann. Det er vel omtrent totalt 5-6 km. Vi tuslet rundt i skogen og ved vannet. Molly måtte gå ved vannet uten å bade... Oj oj oj det var litt krevende for henne, men det gikk fint. Vi hadde flere innkallinger underveis og hun kommer som et lyn. Utrolig bra!!!! På vei ned igjen til bilen så var det tid for å sitte litt i ro. Molly er veldig flink på det nå altså. Så tok jeg frem mobilen og ville ta bilde av henne. Da var det sitt og bli, og bli og bli og bli... Mobilen var ikke samarbeidsvillig. Jeg prøvde sikkert seks-syv ganger å ta bilde uten at det ble noe. Ja ja, Molly hun satt hun, så da ble det bare en laaang økt i sitt og bli, - uten bilde!!!
Vel hjemme igjen, så ble det griseører og ro på hundene. Det var etter griseøret jeg oppdaget det: Hjørnetannen nede på høyre side var borte... Hvor den er, det vet jeg ikke, men den har falt ut. Jippi!!!! Jeg har gått og ventet på at det skal skje noe med hjørnetennene nede, for de nye er på vei opp... Jeg har kjent på de og rugget på de, og i går fikk Molly nye harde baller som hun kunne bite på. Her gjøres alt for at tenner skal løsne... De tre gjenstående sitter hardt, men det gjorde den som forsvant i dag også, så de forsvinner nok snart alle sammen.
Tirsdag 29. juni 2010 - Ikke så mye som skjer...
Noen dager siden sist nå, men det er rett og slett ikke så mye å skrive om... Dagene har vært preget av varme, at Lennart er dårlig i ryggen (sånn går det når man tar litt for hardt i på dugnad i nabolaget...) og måtte til kiropraktor og ikke minst at Mira må ta livet med ro. Ja jeg har ikke skrevet noe om det her før, men sist ondag (23. juni) var hun til dyrlegen og fjernet en liten klump (vorte) på sitt høyre fremben. Vi oppdaget den for en tid tilbake. Mira har ikke vært plaget av den, jeg tror ikke hun har vært klar over den i det hele tatt, men den var plassert på et veldig veldig dumt sted: mellom potene på svømmehuden... Da dyrlegen fikk se den, så var det bare å innse at den måtte fjernes. Det ble altså gjort sist onsdag, og siden det har hun tuslet rundt her med bandasje og tatt livet med fullstendig ro. Heldigvis så synes hun det har vært ok. Verre har det vært med Molly: Er det noe i veien med deg eller Mira??? Kan du ikke leke??? Å så kjip du er... Første dagen skjønte ikke Molly noe, og da var jo Mira virkelig rar!
Men - Mira sin operasjon betyr jo egentlig at jeg kunne ha trent masse med Molly og gått lange turer med henne, men det er den varmen da... Jeg vil jo ikke klage, for jeg er jo veldig glad i sol og sommer, men altså... Litt trening har det jo blitt på Mollymor. Vi har benyttet anledningen til å trene sitt og bli. Jeg tror naboene våre syns vi er litt rare: På mandag satt vi på hver vår jaktstol ute på den lille veien vår. Vi hadde hver vår hund i sitt og bli mens vi gikk litt fra hundene eller kastet/trillet forsiktig dummyer som vi selv hentet... Ja ja sånn er det å være hundeeier - iallefall for oss!
I dag var Molly dessuten med meg på handletur. Hun var med på sin andre tur inn i en dyrebutikk - det var veldig veldig spennende og så mange hyggelige mennesker da. På veien fra bilen og til butikken og tilbake, så var det gå fint trening og vi hadde en liten økt sitt i ro. Jeg tror det ble mange inntrykk for henne, men hun var flink, veldig flink.
SÅ - til slutt - MEN ALLER VIKTIGST: Det nærmer seg ta vi får besøk av "farmor" til Molly - Karin, og nå ser det ut til at vi også den dagen får besøk av Roy, Wenche og Katie, - søsteren til Molly. Så da blir det ordentlig slektstreff - du som vi gleder oss!!! I dag har vi fått masse bilder av Katie og hun er jo bare såååå søt (NB! Det står at det er jeg som har tatt bildene... Det er det ikke!!! Det bare kom med da jeg lastet opp bildene på nett...):
Torsdag 24. juni - Jaktvalpekurs med Molly...
Søte gode Molly skal ikke bare gå på valpekurs, men også på jaktvalpekurs. Vi er nemlig så heldige og få være med en gjeng i klubben - alle har valper og vi er alle klare for jakt... Gjengen er som følger:
Tone med Frøken (toller)
Anne med Sumo (toller)
Runa med Riga (toller)
Erich med Happi (jaktlab)
Øivind med Hamlet (flat)
Aslaug med Birdy (flat)
og jeg med Molly - altså en flat...
Og instruktører: Torbjørn Gjemdal og Hans Andreas Lien.
MEN - det er kanskje ikke riktig å kalle dette et kurs... Vi er alle medlemmer i klubben og vi har alle valper, så vi skal møtes og trene sammen. Torbjørn og Hans Andreas har ikke valper, men de har stor interesse av å følge oss og se til at vi trener riktig...
Det er jo bare rett og slett en drømmesituasjon - den gjengen og de to supre instruktørene!!!! Jeg er såååå glad!!!!
I kveld var første samling ved klubbhytta på Bogstad. Vi gikk til gresset på andre siden av veien, og første "oppgave" var sitt i ro. Jeg velger helt bevisst å ikke gi Molly noen kommando for så langt så har hun alltid vist evne til å roe seg i slike situasjoner - hun sitter i ro eller hun legger seg. For at jeg ikke skal ødelegge sitt kommandoen, så vil jeg derfor ikke si noe, men bare tydelig vise at vi skal være her i ro. Vel altså... Det var ikke særlig mye ro i kveld. Ikke klarte hun å roe seg, og ikke kunne hun sitt og bli heller, da vi skulle trene på det. Jeg må nok også legge inn en kommando på denne øvelsen, men jeg vil ikke ha sitt for Molly er en hund som legger seg ned når hun har roet seg, og det vil jeg bevare. Så her blir det nok: Være her!
Ja ja, det går seg vel til... Det betyr jo bare at de ulike øvelsene, som vi jo trener på, fortsatt ikke er generalisert på en slik måte at de kan gjennomføres på nye steder med nye hunder... Så her må det trenes. Det er også helt tydelig at det må trenes mye ro med Molly. - Jeg synes jo hun er en drøm..., altså sånn sammenlignet med Mira da hun var valp...
Det ble også testet ut apporteringsevnen og -lysten til samtlige av valpene. Der var det ikke noen mangler... Torbjørn konkluderte med at her var det viktig for alle å trene på Å IKKE HENTE... Samtlige av valpene var rett og slett overgira på å hente dummy....
Jeg må innrømme at da jeg kjørte hjemover igjen, så slo tanken meg: Å nei, en runde til... Mira har jo kommet så utrolig mye lenger. Nå er vi liksom tilbake til start... Men, sånn er det, og dessuten så har jeg jo lært litt med Mira som jeg har med meg i treningen med Molly. Merker at jeg må passe på å være tålmodig og ikke gå for fort frem med Molly. Det er jo ikke riktig overfor henne.
Det ble tatt litt bilder fra samlingen, men de har jeg ikke fått tilgang til enda, så de kommer senere....
Tirsdag 22. juni 2010 - Jaktcup med Mira...
Helgen er over - dobbelt jaktprøve er over - ingen grunn til å hvile på laurbærene... Det ble jo heller ingen laurbær, men iallefall ingen grunn til å hvile på smultringene. Nei, her var det tid for å vise at Mira EGENTLIG er ganske flink!
I dag var tid for jaktcup igjen, og dagens oppgave var som vannarbeid:
Det ble kastet to dummyer - en på vann og en på land. Dommeren bestemmer hvilken rekkefølge dummyene skal hentes. Ekvipasjen må stå et stykke fra vann. Det er også opp til dommeren om to og to ekvipasjer skal stille til start sammen, da det er test av både fot, passivitet ved vann og avlevering av dummy.
Det er jo Lennart som går med Mira, men i dag hadde han ikke anledning (jobb, jobb, jobb...), så jeg gikk med Mira. Vi skulle først komme frem til dommer for deretter sitte i ro og se en ekvipasje arbeide. Vi satt et lite stykke unna den ekvipasjen som jobbet. Så var det vår tur. Jeg var veldig spent på Mira, for både vannmarkeringen og landmarkeringen ble kastet i høyt gress (siv på vann), og det er noe Mira har slitt med. - Hun mister markeringen underveis... Det ble først kastet på vann, så på land. Vi skulle hente den på land først. Den var helt borte i høyt gress, men Mira hadde markert den godt. Rett ut og rett hjem! Så var det den på vann. Den satt spikret den også. Det var tydelig at Mira ikke hadde glemt at det var en markering der, for hun var særdeles klar til å hente den etter å ha avlevert den første. Litt i overkant klar... Jeg hadde en forholdsvis god følelse da vi var ferdig, men visste nok at det ble trekk for fotgåingen - litt ivrig hund som lå litt foran til tider... Og det ble trekk for avlevering fra vann - hun ristet seg den snuppa... Men hun holdt dummyen og leveringen var i hånd.
Vi fikk 17 poeng av 20 mulige, så det ble jo ikke så aller verst. Fornøyd med det kan vi si. Se mer under Mira og Jaktcup i menyen til venstre. Så langt i cupen nå, så ligger Mira og Lennart på en tredjeplass... Mon tro om det holder? Ja det vil jo bare tiden vise. Nå er det sommerferie, så er det dirigering og felt til høsten!
Mandag 21. juni 2010 - Valpekurs med Molly
Endelig var det tid for litt trening med Molly. Helgen har vært krevende for henne, kanskje særlig med tanke på hvor lite oppmerksomhet hun har fått, men det tar hun nok ikke skade av... Jeg kjente imidlertid at jeg var veldig glad for at det var tid for kurs med Molly i kveld.
Som vanlig var det litt kaos i heimen her på ettermiddagen, det var bare det at jeg trodde jeg hadde god tid, så vi klarte å komme ti (nesten femten) minutter forsinket. - Det er ikke bra altså, men men...
I kveld var siste kurskveld før sommeren, og som vanlig jobbet vi med kontakt, på plass og lineføring. Nå har jeg begynt å legge til kommandoord på "på plass" og på "sitt" og "bli". Molly var utrolig flink på sitt og bli i dag. Jeg kunne gå langt unna og hun satt, selv med to ekvipasjer ved siden av seg. Jippi!!!! Lineføringen begynner også å bli helt super duper strålende, men vi kan jo ikke gå de lange øktene enda, så når vi ikke går lineføring... Ja altså - ingen kommentar...
Siste kurskvelden hadde også Kirsti med seg fotoapparatet. Jeg har jo hatt med mitt, men glemmer jo helt og ta bilder. Nå har vi endelig noen bilder fra kurset - en ganske flott ekvipasje på bildet, hva? Flere bilder finner du under Bilder av Molly og Valpekurs i menyen til venstre.
18. - 21. juni 2010 - Dobbelt jaktprøve Fosen...
Ja, da har vi vært på Fosen...
Fredag morgen dro vi avgårde, dsv. Tone og jeg
og alle hundene. Lennart tok fly både opp og ned.
Turen oppover gikk med full skravling som vanlig...
Vi gledet oss masse, og var så klare for en super helg
med flotte premier...
Vel vel vel... Lørdag våknet vi til skikkelig drittvær, og det var isende kaldt. Det plaget oss, men hundene? Neppe. Jeg tror ikke det var det som gjorde utslaget med Mira. Ja for det ble ikke noe særlig å skrive hjem om for å si det sånn. Det ble rett og slett null premiering - 0 - to ganger. TO SMULTRINGER. Da er vi med i den klubben, og der er vi jo ikke alene, men fy søren så kjedelig. Skikkelig dritt!!!!
Hva som skjedde? Vel altså, si det? Jo, vi vet det jo egentlig. FELTSØK - feltsøk - feltsøk. Mira er ikke selvstendig og selvsikker nok. Hun er usikker på den oppgaven. Det er vel egentlig ikke så rart, for vi har nesten ikke trent felt... Kan kanskje ikke forvente at hun da skal forstå hva oppgaven går ut på... Men altså, vi har fått vite at felt er en svært krevende oppgave for hunden og at unge hunder IKKE skal trene for mye på felt. Så da har vi nesten ikke trent felt vi. Og nå? NÅ SKAL DET TRENES FELT...
På den første prøven, lørdagen, så var det dessverre ikke bare feltet som sviktet, men også markeringene. Hun tullet og tøyset og klarte ikke å markere. Da må jeg si at jeg ble litt bekymret, - Mira som er så god på markeringer. På søndagen var heldigvis gode gamle Mira back in business og markeringene satt som de skulle. Ja, jeg må innrømme at da var jeg stolt og glad. Alt var som det skulle igjen, og ja, feltet var som vanlig. Det var så vidt hun klarte å finne to dummyer i feltet. To!!!!!! Det er det dårligste hun noengang har gjort. Feltet er så viktig på en jaktprøve, og da kan man jo ikke premiere en hund som finner to. Det skjønner jeg og, dessverre...
Vi får ta med oss det vi kan: Mira var rolig og fin både før og etter prøven. (Det er ikke alltid at hun er...). Markeringene satt som de skulle, og hun løp rett ut fra Lennart og over vannet til den andre siden for å hente. Her var det noen av hundene som valgte å løpe rundt og ikke rett over vannet. Hun var god på dirigeringen vi fikk på søndagens prøve, - ikke helt optimal, men god nok for denne prøven. Hun var strålende flott i vannarbeidet sitt. Avleveringene var, eh ikke helt på topp på lørdagen, men back to normal og det vil si flotte, på søndagen. Mira holder helt fint på to prøver samme helg. Hun har en super kondisjon og utholdenhet.
Så altså - alt i alt - vi er strålende fornøyd med turen. Vi har lært masse, både av og gå to prøver samme helg og av å se på andre klasse. Vi har hatt det utrolig trivelig sammen med masse hyggelige mennesker og vi har opplevd helt fantastisk natur. For å si det på en annen måte: VI SKAL TILBAKE!!!!!
Resultatene til Mira kan du lese mer under Mira og Resultater jakt i menyen til venstre.
Så helt til slutt: Både Nani og Nacho var jo også med - to av brødrene til Mira. Nacho fikk 1. premie og ble beste hund i klassen lørdag. Søndag fikk han 3. premie. Nani tok en 3. premie på lørdag, og på søndag slo han til med en 1. premie. GRATULERER TIL TONE OG NACHO OG RITA OG NANI!!!!!!
Og da holdt jeg på å glemme lille søte Molly... Hun var jo også med, - på turen. Litt tidlig for prøve dessverre. Jeg tror hun syns det var en rar helg. Det var lange bilturer, og i tillegg var hun mye i bilen på dagen også. På natten var det også bur, om enn et annet. Hun fikk sine turer, og så var det tilbake til bilen. Jeg tror nok hun skulle ønske at hun fikk mer oppmerksomhet, men hun klager ikke. - Ikke en lyd, ikke en eneste vegring når hun må inn igjen i bilen. Hun er bare glad og fornøyd hun! Men, jeg kunne klart se på søndag (eh natt til mandag) da vi hadde kommet vel hjem, at hun var strålende fornøyd med å være hjemme igjen. Hun løp rundt i første etasje, fra den ene leken til den andre og fra det ene teppet til det andre. Jeg legger meg her jeg med denne leken, nei vent jeg vil ligge her med denne leken... Sånn holdt hun på en liten stund. Jeg tror hun var kjempeglad!!!! Mulig jeg nå tillegger henne noen egenskaper hun overhodet ikke har, men det får så være...
Så holdt jeg på å glemme Tone... Igjen - tusen tusen takk for en super tur. Det er så fint å ha noen å kjøre sammen med, og som er så glad i å kjøre.... hi hi hi. Så går jo turen så fort også når vi sitter og skravler HELE tiden, særlig fredag på vei opp. Da var det ikke mye stillhet i bilen. Hjemturen var nok litt roligere - to slitne var vi nok da, men turen gikk som en drøm likevel. Jeg håper vi tar turen sammen neste år også!!!!
Torsdag 17. juni 2010 - Nå drar vi snart til Fosen...
Klokken er snart 22:00 og jeg burde egentlig pakke... I morgen tidlig går turen til Fosen, og lørdag og søndag er det jaktprøve på Mira og Lennart. - Dobbelt jaktprøve. Jeg har pakket ganske mye i bilen - diverse utstyr til både tobente og firbente. Regntøy... Æsj, det skal regne og være ganske kaldt hele helgen, og Fosen, - det ligger ganske langt ut mot havet, så da kommer det til å blåse surt også...
Er liksom ikke helt klar, men det spiller vel ingen rolle, for det er jo Lennart og Mira som skal gå prøvene. To dager på rad. Kjenner at jeg er veldig spent på vegne av de to. Mira er jo nettopp ferdig med løpetid. Mon tro om hun er klar for å jobbe... Det vil jo bare tiden vise. Hun har jo vært klar for å jobbe hver dag under løpetiden, men det har jo ikke akkurat blitt full fokus på trening siden det har vært løpetid. Dessuten har Lennart hatt det ganske så hektisk på jobb også. - Kanskje hun er helt ute og ikke aner hva hun skal gjøre???? Nei, nå er det vel bare mine nerver som spiller meg et puss. Det hadde bare vært sååå morsomt om Lennart og Mira hadde klart førstepremien denne gangen. - Fra tredje til andre til første... Det må jo gå den veien, eller????
Uansett - i morgen tidlig kjører vi avgårde, dvs. Mira, Molly og jeg. Først til Tone for å plukke opp henne og Nacho, og deretter videre til Fosen. Lennart kommer etter med fly. Han skal fly hjem igjen også. Lurer seg unna den lange bilturen gitt, men det blir fint med selskap av Tone. Vi har jo vært på tur sammen før vi, og det var kjempekos. Satser på det denne gangen også!!!!
Hvordan helgen har fortonet seg og hvilke resultater vi kommer hjem med, ja det blir nok lagt inn her i løpet av mandagen i neste uke!!!
Tirsdag 15. juni 2010 - Valpekurs, nye utstillinger og super trening med Mira...
I går var Molly og jeg igjen på valpekurs. Det er bare sååå bra. Jeg hadde med kameraet for jeg tenkte at vi må jo ha et bilde av lille flinke søte Molly. Men, husker jeg på det? Neida... Det er bare så typisk meg!!!! Neste gang - neste gang!
Istedenfor har jeg funnet et annet søtt bilde av Molly, og det må legges inn som en test... Jeg har nemlig i dag, ved hjelp av Tone - takk Tone - lært hvordan jeg kan lime inn bilder direkte i teksten: Bildene må bare lastes via nettalbum. Ja men da gjør jeg jo det!!! Helt til nå har jeg trodd at det var helt umulig på denne hjemmesiden, men se her:
 Molly koser seg i sitt lille basseng i hagen... Hva gjelder gårsdagens trening, så får jeg heller bare skrive litt. På timeplanen var det gå pent i bånd og passeringer. Vi startet inne på plassen, og der går alt supert. Molly er med fra første sekund, og vi har god kontakt. Så skal vi ut og gå... Vel altså... Jeg og Molly ble plassert sist i rekken. Det er litt krevende, men jeg var glad for å få den plassen, for det er slike utfordringer man trenger. Molly kunne IKKE forstå hvorfor hun ikke skulle gå sammen med de andre valpene. Det tok sin tid før vi kan si at Molly gikk pent i bånd, men til slutt, så skjønte hun det jammen meg... Nå gjelder det bare å fortsette med denne treningen. Jeg må ærlig innrømme at øvelsen å gå pent i bånd, er den vanskeligste, men kanskje en av de viktigste øvelsene å lære sin egen hund... Etter en liten tur var det tid for passeringer. Da skal jeg si at Molly tok tegningen fort. Vi var to ekvipasjer som virkelig kunne møtes, gå mot hverandre osv, og begge hundene skjønte hva som gjaldt. Jeg er litt usikker på om Molly virkelig skjønte det, eller om hun skjønte det fordi vi da var tilbake på treningsplassen... Det er jo fasinerende hvordan disse hundene assosierer og kobler ting sammen, - saker og ting som vi tobente ikke alltid kobler... Uansett - igjen var jeg veldig veldig stolt av søte lille flinke gullet Molly!!!! Vi gleder oss masse til neste mandag allerede!!!! Jeg hadde også med meg Mira i går kveld på valpekurset. Ville ikke at hun skulle være så altfor mye alene hjemme (!) - dessuten ville jeg benytte anledningen til å trene henne litt også. - Ikke jakt, men lydighet. Jeg trente litt før valpekurset og litt etter. Startet med innkallinger, og innkalling med stå. Skal si hun tar den fort, og det er også tydelig at hun er den typen som må ha minst 10 rene innkallinger og 1 innkalling med stå, hvis ikke så mister hun virkelig farten på innkallingen. - Skal jeg snart stå, står det skrevet i pannen hennes... Hm, det skal vi ikke ha noe av. Så hadde jeg en enkelt dekk med skjult fører i fire minutter. Enkelt, for hun var jo alene. Dvs. etterhvert kom det jo flere til, både hunder og førere, men de skulle på kurs. Jeg var borte vekk bak en bil. Hun var så flink. Etter kurset til Molly skulle det være kurs for videregående. Da fikk jeg lov å ta en ny dekk med skjult fører. (Det var bare tisper på kurset, sånn for de av dere som husker at Mira har løpetid...) Mira lå fortsatt alene i dekken, men bak henne var det seks ekvipasjer som gikk lineføring... Jeg var nok engang bak en bil. Jeg kunne se henne, men hun kunne ikke se meg (hun ante vel hvor jeg var...). Godt og vel tre og et halvt minutt lå hun der. Helt stille. Det eneste hun gjorde var å snu hodet sitt et par ganger for å se på de andre. Da brummet jeg for så å rose henne når hodet var stilt i riktig retning. Uansett - en kort men super effektiv treningsøkt med Mira også. Så må jeg jo fortelle om ny utstilling: Molly skal stilles igjen i slutten av juli. Det gleder jeg meg til. Da er hun nesten 6 måneder, så da skal vi VINNE KLASSEN.... Jeg hadde planer om en utstilling til, og jeg prøvde å melde henne på to ganger, men hver gang fikk jeg feilmelding. Jeg sendte også en mail og klagde, men i dag så oppdaget jeg at det er jeg som ikke kan regne... Jeg fikk ikke meldt henne på for hun er for gammel. Jeg var overbevist om at Molly var seks måneder i slutten av august, men det er hun jo ikke. Å hvor surrete går det an å bli. Ja ja, da ble det med en utstilling til i 4-6 måneder. Neste blir da IKKE i august, men slutten av oktober slik at hun er nærmere 9 måneder - for hun er vel det i slutten av oktober, eller?????? Og til slutt - i dag dro jeg avgårde til dyrlegen med begge hundene. Syke? Neida, jeg må bare sjekke litt for jeg var litt bekymret. Molly har fått noen prikker på maven. Det hadde Mira også når hun var liten, men de var annerledes... Mira har løpetid, men jeg var bekymret for urinveisinfeksjon... Dyrlegen spurte om Mira sin allmenntilstand. Helt topp! Urinprøven til Mira viste at alt var fint, og det samme kunne dyrlegen si når hun kjente på maven hennes. BRA! Så var det Molly sin tur: Igjen spørsmål om allmenntilstand? Super. Bryr Molly seg om prikkene? Klør de eller slikker hun på de? Nei. Det var visst bare valpekviser.... Omtrent 2500 kr kostet mine bekymringer... Ja ja, men da vet jeg at begge hundene er friske og fine iallefall!!! Og ingen skal kunne si at jeg ikke sjekker de begge nøye, følger med de, tar på de, kjenner etter og jeg vet ikke hva! En liten hønemor kanskje? Ja ja, noen må være det også! Litt senere i dag var det tid for trening: Gå pent i bånd - med to hunder!!! Det er kanskje ikke å anbefale... Det har vært en lang stund nå hvor jeg ikke har gått med Mira og Molly sammen, for det blir bare tull og det er vanskelig å lære Molly hva som gjelder, men i dag tenkte jeg... Det gikk så fint. Du verden så flinke de var, begge to, og Molly har nok skjønt mer enn jeg trodde. Turen gikk til senteret, en tur som normalt tar 10 minutter. Den tok litt lenger tid i dag, men sånn er det. På senteret var det sitt og bli, mens jeg var inne i en butikk. Jeg kan se begge hundene og sitt og bli på Molly var med bånd. Litt vel mange forstyrrelser med mange mennesker, men igjen: To veldig flinke hunder, bare se på bildet:
Søndag 13. juni 2010 - Molly har bært and og Mira og Lennart har trent...
I dag var det først Molly og jeg som dro avgårde på tur.
Jeg skulle være dommer i Hønsecupen og Molly er jo
som alltid med. Mira har jo løpetid, så det var best for
henne å være hjemme. - Dessuten er det godt for henne
å være alene hjemme innimellom...
Molly sov i bilen mens cupen foregikk, men etterpå var det
tid for å sosialisere. Som vanlig så vil Molly hilse på Dinny
(flaten til Tormod), og Dinny forteller Molly som alltid:
Hold deg unna! Molly legger seg umiddelbart ned og går vekk.
Det er så fint for Molly å erfare at det ikke er alle hunder som er som Mira, og det er så ok å gjøre det med Dinny - en voksen tispe som bare sier rolig i fra at deg er jeg virkelig ikke interessert i, og så gjør hun ikke noe mer ut av det. Det som bare er så fasinerende er at Molly har truffet Dinny nå ganske mange ganger, og hun vil liksom prøve å hilse på henne og blidgjøre henne hver eneste gang. Ja ja... Etter at cupen var over dro vi sammen med Tone og Nacho ned på jordet. Tone skulle ha en liten treningsøkt med Nacho. Jeg og Molly var tilskuere. Det var noen andre som også hadde en treningsøkt, - med and. De var ferdig da Tone kom bort, og egentlig ferdig med anda også - den var blitt brukt noen ganger for å si det sånn... Tone fikk den. Hun var jo ikke vanskelig å be. Nacho fikk dermed et par tre markeringer på vann med and - moro! Etterpå var det tid for å sjekke Molly på anda: Oj hva det var interessant. Hun vasket anda, og hun syntes nok at nebbet var morsomst... MEN hun tok tak (med god hjelp fra Tone) OG hun bærte, - iallefall bittelittegrann!!!!! Noen vegring var det iallefall ikke tegn til. Utrolig morsomt. Det ble også tid til litt lek for Molly og Nacho. Det er jo broren til Mira, og vi er jo mye sammen med Tone og Nacho, og Dip (onkel til Mira), så Molly må bare bli vant med å omgås de to gutta. - Det er jo ikke noe problem for Molly-gullet!!!
Etter lunsj vel hjemme igjen, var det tid for litt trening for Mira. Det har jo ikke blitt så altfor mye trening på henne nå med løpetid, men i dag tenkte vi å prøve litt, sånn forsiktig. Vi ville blant annet ha noen enkle markeringer over stenmuren jeg fant forrige dagen. - På bildet ser du Mira på vei over muren, - det ser ikke særlig høyt ut, nei det ser nesten ikke ut som det er en mur, men det er altså det... Mira var bare sååå flink. Rett ut og rett hjem, hver gang. Lennart hadde også markeringer i høyt gress og over en liten bekk. Alle gikk som smurt og med strålende avleveringer. Mira var super konsentrert. Da var det tid for å tøye strikken litt, løpetid eller ikke, søren heller... Det var rett og slett tid for dirigeringer med forstyrrelser. Først ble det lagt ut dirigeringer og deretter kastet en markering til den ene siden. Mira skulle ta dirigeringen. Det var som om hun aldri hadde gjort annet. Andre gangen ble Mira stoppet, så kastet Lennart en markering. Lennart skulle da sende Mira på markeringen, det var bare det at det kom en ekstra liten forstyrrelse: Molly. Hun tok markeringen... Jaha, da var det bare å kaste en ny markering, på den andre siden... Mira ventet tålmodig, selv om hun så Molly løpe avgårde med dummyen. Da hun endelig fikk signal om å hente, så var hun virkelig rask!!! Det var utrolig morsomt å se på Lennart og Mira i dag - de blir jo bare flinkere og flinkere!
Fredag 11. juni 2010 - Tur til Øyungen...
Etter gårsdagens mentale trening, var det i dag tid for fysisk
trening. Turen gikk fra Skar til Øyungen. Opp på vestsiden
og ned på østsiden. Østsiden er definitivt den fineste, men
jeg bare kan ikke gå opp og ned samme vei...
På bildet ser du to jenter ved vannet. Molly er ikke særlig
opptatt av fotografen - hun har full fokus på en and i vannet...
Det ble en kjempefin tur selv om det regnet, - litt regn plager ikke oss, men jeg tror jeg må si at det ble ikke bare fysisk trening. For Molly var dette helt nye veier, og hennes første tur til Øyungen, og da er det jo mye som foregår i det lille hodet hennes. Dessuten så har vi jo innkallingstrening underveis. Mira gikk jo i bånd ved meg, men Molly løper i langline. Hun er aldri langt unna, så Mira og jeg må løpe litt fra henne i ulike retninger, samtidig som jeg kaller henne inn. Og Molly kommer, i full fart hver eneste gang. Jippi. Så var det nok litt krevende for henne, vannelskeren, at vi bare gikk selv om vi var like ved vannet. Når du nærmer deg Øyungen går elven like ved veien... Molly vil jo i vannet hele tiden, men den gang ei tenkte jeg. Hvis jeg så at hun var på vei ned mot vannet, så løp Mira og jeg igjen... Du får bare lære deg å henge med, så det så!
Første sitt og bli var oppe ved Øyungen - bildet... Det er vel ikke det mest krevende for Mira, men for Molly. Oj oj oj, og særlig med ender som forstyrrelse da... Rett før bildet her ble tatt, hadde hun vært i vannet, på vei til en and.... Ekstra forstyrrelse for innkallingen, men hun kom!!!! Se bilder under Molly - Molly på turer. Det var også flere sitt og bli på vei ned igjen - se under Felles bilder!!
Litt mental trening ble det faktisk også på Mira. Nesten nede ved bilen, så oppdaget jeg en steinmur... Hm, vi må være forberedt på mange ulike hindringer på jaktprøver, og Mira har jo tidligere vist at sperrer eller endringer i underlag kan skape en mental sperre hos henne. Jaha, men her har vi jo en flott anledning til å trene. Jeg hadde ikke med noen dummy i dag, men tenkte at vi tar innkalling over steinmuren. For å være helt sikker på at Mira løp over muren (og ikke rundt, som var mulig på den ene siden) så var det helt nødvendig at jeg klatret over - hva gjør man ikke sier bare jeg! Mira fulgte rett i mine fotspor og løp rett mot, klatret opp og hoppet ned fra muren. Hurra! Vi gjorde det engang til - denne gangen motsatt vei - heller ikke her var det noen problemer. Nei, det var ikke engang en vurdering fra hennes side og søke alternativer. Jippi! Nå blir det neste å ha enkle markeringer over denne muren...
Torsdag 10. juni 2010 - Åååå søren..., men jippi: nye utstillinger på Molly
Ååååå jeg er så irritert... Eller jeg er ikke det nå lenger da, men jeg ble litt irritert tidligere.
Altså, for en god tid tilbake, så meldte jeg Mira på LP stevne, klasse I. Vi har jo klart opprykket til klasse II, men jeg tenkte jeg bare skulle ta klasse I engang til for å få litt mer rutine. Først ble Mira dårlig, og da fikk jeg veterinærattest på at hun var sykemeldt. Samme klubb arrangerte et stevne til litt senere, og jeg meldte meg på igjen. Så får Mira løpetid... Jeg snakket med arrangørene, og fikk beskjed om at det var bare å møte opp, så kunne det hende at dommren sa ja til tispe med løpetid.
Jeg tenkte ganske mye tidligere i dag. Skal jeg delta? Er det riktig gjort overfor Mira? Er hun på nett, eller... En liten teste viste jo det vi har visst hele tiden - Mira er med fra første sekund. Etter mye tenking så bestemte jeg meg: Jeg drar og jeg starter, om dommeren aksepterer det, og dersom Mira er rar eller annerledes, så bare bryter jeg. Vi kom til stedet i god tid. Jeg tok med meg Molly ned på stevneplassen, og fikk snakket med arrangørene og dommeren. Han var klar: Ingen løpetisper!!!! Det var ikke åpent for diskusjon. Det er jo slik reglene er.... Ååååå søren, jeg som var så klar. Mira var også klar. Søren salte grønne!!!!
Men, sånn ble det... Molly fikk være litt tilskuer, og hun og jeg trente litt kontakt! Søteste Molly, - jeg kunne gått med henne... Eh nei, kanskje ikke... Da jeg kom hjem hadde jeg dårlig samvittighet overfor Mira: Tatt med i bilen uten at hun fikk være med på noe morsomt... Så da var det bare å ha det litt gøy. Vi trente/lekte på klasse II øvelser!!! Er veldig i tenkeboksen nå: Skal vi ta klasse I engang til, eller skal vi gå rett på klasse II. Vi er jo sååååå lei av klasse I, og dessuten kan vi alle øvelsene i klasse II. Vi får tenke og tenke til fristen på stevnet jeg vurderer går ut...
Søteste Molly var også med på leke-treningen til Mira og meg, og hun syns det var fantastisk morsomt å hoppe over hinder... Det ante meg at hun kom til å herme etter Mira, så jeg hadde tatt av nesten alle plankene på hinderet. For meg og Mira spilte ikke det noen rolle. Vi skulle bare trene på prinsippene. Du verden så morsomt Molly hadde det... Trente også litt lineføring og holdter med henne, og hun er fortsatt flink som bare det!
Så til slutt - jada, to utstillnger har jeg funnet for Molly, - to valpeshow, så nå blir det nok utstilling på henne både når hun er 5 måneder og når hun er 6 måneder...
Mandag 7. juni 2010 - Molly deltar på første fellestrening...
Helgen er over, og hverdagen er tilbake, og i dag var det tid for første fellestrening på Molly. Vi har jo nå vært igjennom fire privattimer med Kirsti, og nå gjenstår de 8 fellestreningene. Det er fint å trene alene, men det er jo først når man trener sammen med andre at man virkelig får erfare hva man får til, - eller ikke får til. Egentlig skulle vi ha startet opp forrige mandag, men da ble det bare kaos her i heimen. Jeg må ha bil for å dra på fellestrening, Lennart må ha bil for å dra på storbandøvelse, - og vi har bare en bil... (Er det tid for to biler?????). Resultatet ble at jeg ventet en uke, slik at vi var litt bedre forberedt på logistikken. Jeg kunne bøye meg denne gangen, for opplegget til Kirsti er slik at uansett så får du 8 ganger. Jeg mistet med andre ord ikke en time, - da hadde nok ting fortonet seg annerledes og Lennart måtte ha droppet øvelsen sin... Her er det viktig å prioritere riktig!!!
Men altså, i dag var det endelig tid for fellestrening. Jeg må innrømme at jeg var litt spent og tenkte en del på at det har vært mye fokus på utstilling de siste dagene. Jeg vurderte å minne Molly om diverse saker tidligere på dagen, men tenkte, nei det er dårlig gjort mot henne. Hun er kun fire måneder, og det er nok for henne å trene sammen med andre i en hel time.... Absolutt nok!
Litt over seks dro vi avgårde. Vi fant treningsplassen enkelt og der møtte vi en golden på 11 måneder og en chevalier på 6 måneder. Kursopplegget til Kirsti er også sånn at hundene får lov til å leke litt sammen mellom treningsøktene. Dette er ganske nytt for meg, og jeg var jo spent på det også. Det er ikke så mange kurs hvor en del av opplegget er å leke sammen... Det ble startet med lek, oj oj oj. Molly synes det var veldig morsomt selvfølgelig. Så etter kort tid var det tid for lineføring. Hm, hva nå????
Det var virkelig ikke grunn til bekymring. Jeg ble rett og slett målløs. Molly kom løpende til meg da jeg ropte på henne, og jeg fikk henne rett inn på plass. Der satt hun med kontakt. Og den varte og varte... De to andre slet litt med å få hundene i rett sitt, så stakkars søte Molly, hun satt der hun. Tålmodig og rolig. Jeg skal love at jeg belønnet henne, men jeg ble også ganske satt ut. Hun var sååå rolig og så fokusert. Er det mulig??? Tydeligvis, for dette gjentok seg etter hver lekeøkt. - Det var liksom som om hun sa at ok nå er det tid for å jobbe! Lineføringen gikk kjempefint. Vi jobber sakte men sikkert fremover, men egentlig med mest fokus på holdtene og kontakten. Hun sitter rett og godt inntil meg!
Det var også en økt med sitt og bli. Der var det tydelig at Molly hadde glemt seg litt, så første runde ble mislykket. Da er det bare å starte på nytt, og gjøre tegnene tydeligere OG ikke gå såååå langt i fra. Da var Molly med. Hun satt, og hun satt og hun satt... Neste øvelse var innkalling på plass, men der har jo vi ikke startet å trene engang, så den gjorde jeg meget enkel. Fikk Molly mot meg, gikk bakover for å få henne enda mer med for så å få henne inn på plass. Det var litt lite fart og fres i henne. Jeg tror hun var sliten da, så jeg valgte å droppe den øvelsen. Vil heller trene litt på den hjemme. Istedenfor gjorde vi dekk og bli, samtidig som de andre hadde innkalling på plass... IKKE SÆRLIG SMART for man ber jo om at øvelsen skal mislykkes... MEN MED MOLLY???? Det gikk så fint så!
Jeg må innrømme at jeg er helt målløs OG stolt. Molly er så annerledes enn Mira. De første månedene med Mira og starten på treningen, var krevende. Mira var hopp og sprett. Utålmodig, til tider svært ukonsentrert og mest opptatt av å få godbit - MAT!!!! Molly sitter rolig og venter og ser på meg. Når det ikke skjer noe, så legger hun seg ned og tar livet med ro. Jeg var ikke sliten eller frustrert da jeg kom hjem i går, jeg var bare stolt, stolt, stolt, stolt!!!!
SÅ nå må jeg bare huske dette til frustrasjonene kommer, - for de kommer, det vet jeg jo, men enn så lenge så nyter jeg livet og treningen sammen med Molly!
Neste uke skal jeg ha med kamera slik at jeg får et bilde av Molly på trening.
Søndag 6. juni 2010 - Molly debuterer på utstilling
ENDELIG - Flatterhaft Billie Holiday "Molly" har deltatt på sin første utstilling...
Vi ankom Øvrevoll ti over halv ni, og da var det allerede mange som hadde ankommet, men vi fant oss en fin plass ved ringen. Mira ble liggende i bilen, - hun har jo løpetid og er nå farlig nært "den verste fasen", så da var det best for alle hann hundene at hun holdt seg litt unna... Men Molly måtte jo bli med!!!!
Først var det hannene i 4-6 måneder og 6-9 måneder. Så var det vår tur. Jeg har jo blitt ganske så rutinert nå med Mira, men merket at det var første gang med Molly. Selv om vi har trent, så er det noe eget med å være i den ordentlige ringen. Mange hunder og mennesker er det rundt også.
Molly var med fra første sekund, og løp fint de første rundene. Vi var første i rekken, og skulle inn igjen med engang. Da var ikke Molly så klar for å løpe igjen. Da var hun liksom litt lei, - har vi ikke allerede løpt her da??? Det kunne virke som hun var litt sliten også, eller kanskje varm. Selv om det var forholdsvis tidlig på morningen, så var det allerede blitt varmt, men da vi stilte opp for dommeren, var hun kjempeflink. Da dommeren kom og hilste på ville hun jo gjerne si hei hun også, men etterpå mens vi stor foran dommeren, var hun utrolig flink. Stod fint og hun logret og var glad.
Det var tre valper i klassen hennes, og både jeg og Lennart ble litt overrasket når jeg var kommet inn i ringen. Molly var sååå liten sammenlignet med de to andre. Så gikk det opp for oss at Molly var jo akkurat blitt 4 måneder, og klassen er jo 4 til 6 måneder. Den ene av de to andre var 5 måneder og den andre var 6 måneder. Vi vet jo dette, men vi hadde liksom ikke tenkt over det!!! Oj tenkte jeg... Jeg gjorde alt i min makt for at Molly skulle løpe bra i siste og avgjørende runde, og det må jo ha gått greitt, for hun ble plassert som nr. 2. Jeg synes det er ganske så bra jeg!!!
Kritikken hennes kan du lese under Molly og Resultater utstliling i menyen til venstre.
En annen morsom ting som må nevnes, er at som nr 3 kom kusinen til Molly: Aniara`s Lady Madonna etter Heirofia`s Hot Zanto og Flatterhaft Fender Jam To Aniara. Flatterhaft Fender Jam To Aniara er søster til mammaen til Molly.
Lørdag 5. juni 2010 - Endelig en tur i skogen igjen...
Nå er det lenge siden vi har vært i marka. Det har vært en del andre aktiviteter og dessuten har det vært veldig varmt, men i dag var det tid for en markatur.
Fetter Eirik er også på besøk denne helgen, og han var selvfølgelig med på tur.
På bildet ser dere en slags hule bak oss: Vi gikk til Ole Høyland sin hule, Norges første bankraner av stort format - han ranet Norges Bank. Eirik hadde ikke vært ved denne hulen, så da var det på tide. Mira har vært der mange ganger, men det var første gang Molly var med til den hulen. Det er ikke så lange turen, og heldigvis så går du mye i skogen, og der er det skygge fra trærne.
Det var en kjempefin tur. VI tuslet tilbake til Linderudkollen. Der fikk først hundene bade og så var det lunsj og en rast i skyggen.
Senere på dagen var det en kort økt med trening til utstillingen i morgen - nå skal Molly debutere på utstiling. Vi møtte Hanne med Troll og Nana i Nydalen. Vi løp noen runder, stilte opp hundene og var dommere for hverandre. Molly måtte løpe først og deretter med en hund foran seg og en hund bak seg. Hun måtte også stilles opp med Hanne som dommer - en litt fremmed dame. Jeg synes hun var veldig veldig flink, så nå gleder vi oss masse til i morgen!!!!
Torsdag 3. juni 2010 - Molly har apportert og levert dummy... Mira kom på 2 plass på working test...
Søteste lille gode Molly. Hun har nå apportert og levert dummy i hånden min i bytte mot godbit.
To ganger gjorde hun det, og da ga jeg meg. Her gjelder det og gi seg mens leken er god...
Du verden så lite som skal til for å gi lykkefølelse... Eller vent litt, denne øvelsen er faktisk ganske vanskelig. Eller vent litt igjen, - det kommer jo an på hvordan man trener det inn... Jeg har valgt den veien som i følge noen anses som den vanskelige veien, men det er den veien jeg tror at på sikt er den beste veien.
Altså, for en retriever er det helt naturlig å gripe noe, og å bære på det, men er det like naturlig å levere noe fra seg? Nei, det er nok ikke så naturlig, og vi hadde noen runder med Mira før alt var på plass. Jeg var helt bestemt at denne gangen, så ville jeg ikke ha en gjentagelse av Miras æresrunder når hun var liten. Resultatet med Mira var å starte helt på begynnelsen igjen, og trene mengde på avlevering.
Nå ville jeg starte riktig... Jeg valgte derfor å vise Molly at jeg har en godbit i hånden. En godbit som hun skal få, men ikke uten at hun gir meg noe... Dette noe er en dummy. Jeg er inne i trygge omgivelser, og jeg legger rolig dummyen ned ved Molly (jeg kaster overhodet ikke...). Jeg får henne interessert i dummyen, - hvilket IKKE er vanskelig... Jeg viser henne igjen at jeg har en godbit i den ene hånden, og i den andre hånden? Den er tom og der skal det legges en dummy...
For en tid tilbake gjorde jeg dette, og det virket ganske håpløst. Hun var ikke interessert i dummyen, men skulle bare ha godbiten. Det er jo forklaringen på at mange IKKE velger denne metoden, - den er en tålmodighetstest... Jeg kunne likevel ikke helt fatte dette, for ute sammen med Mira "på jobb" så SKAL Molly ha dummyene til Mira... Jeg måtte tenke noen dager og det gikk etterhvert opp for meg at de dummyene jeg til nå har brukt, har vært NYE og ubrukte små dummyer. I dag tok jeg frem en brukt. Den var litt stor, men jeg har jo sett at Molly har klart å ta de store, for å si det sånn...
OG VIPS - der var det på plass!!!!! Eller på plass og på plass. De første små stegene er tatt. Hun plukket opp og leverte i hånden, og fikk som belønning en godbit. To ganger - TO GANGER - etter hverandre. Da avsluttet jeg selvølgelig! Jeg er bare sååååå glad.
Gjett om jeg er glad for at jeg valgte å være hjemme i kveld... Jeg og Molly kunne vært med Mira og Lennart på siste samling på jaktkurset, men jeg har helt siden Molly kom i hus passet på å være hjemme alene med Molly. Hun må takle at Mira ikke alltid er tilstede, og hun må lære at det er hun og jeg som hører sammen. Så når Mira og Lennart er ute og trener eller løper, så har vi vår lille kvalitetstid... Hi hi hi, og i kveld snakker vi virkelig kvalitet. Nå er det en sliten Molly som ligger ved mine ben. Det tok på for en liten krabat og løse oppgaven... Og nå må jeg slutte og skrive, hvis ikke kommer jeg bare til å gjenta og gjenta hvor fantastisk dette var!!!! Nå håper jeg bare virkelig at Mira og Lennart også kommer hjem og har hatt en strålende bra trening.
Men til slutt - jeg må jo også nevne at Molly nå har kommet i fasen for tenner... Hun har mistet noen av "melketennene" foran oppe og det er vel ikke lenge til alle foran både oppe og nede er byttet ut. Så har jeg kjent at den ene hjørnetanna, venstre oppe, er litt løs. - Ikke mye, men litt... Så nå gjelder det å følge med på hjørnetennene. Jeg håper bare ikke at hun er helt tannløs på utstillingen på søndag... Vi trener jo til den, både å "løpe i ringen og å "stå i tingen" + dette med å akseptere at noen skal se på tennene hennes. Hun er rett og slett kjempeflink!!!!!
OG DA HAR LENNART OG MIRA KOMMET HJEM FRA SISTE KVELD PÅ JAKTKURSET...
Instruktørene hadde lagt opp siste kveld til en enklere working test, dvs. enklere i form av antall poster: 3 i stedet for 5, og ikke så mye enklere i form av oppgaver. Vi var litt usikre på om Mira fikk lov til å være med i kveld siden hun endelig har fått sin andre løpetid, men det var ok for hun kunne gå til slutt. Oppgavene var som følger:
Post 1 - To markeringer - poeng 19/20
Det ble kastet en markering til høyre og en til venstre. Ekvipasjen valgte selv hvilken som skulle hentes først. Den siste markeringen ble først tatt, og deretter den andre. Begge markeringene ble hentet og avlevert raskt og effektivt.
Post 2 - En dirigering og en markering - poeng 19/20
Hund og fører gikk fot til angitt sted ca 25 meter. Der ble det lagt igjen en dummy. Hund og fører gikk tilbake til utgangspunktet. En markering ble deretter kastet i motsatt retning. Hunden skulle først dirigeres ut til nedlagt dummy, og deretter hente markeringen. Dirigering gikk veldig bra. På markeringen brukte Mira litt tid før hun fant den og avleverte.
Post 3 - En markering på land og en markering på vann - poeng 18/20
Hund og fører stod plassert på myr mellom vann og skog. Det ble først kastet en markering på land inn i skogen, og deretter en markering på vannet. Hunden skulle først sendes til markeringen på land, og deretter på vann. Mira gjennomførte markeringen på land veldig bra, men på vannmarkeringen ristet hun seg med dummyen i munnen før hun avleverte.
Totalt fikk Mira 56 poeng på denne uoffisielle working testen, og endte på en andre plass. Tone og Nacho fikk 57 poeng og vant - gratulerer til de to!!!! Lennart var strålende fornøyd med Mira. Hun jobbet bra, men var litt lett i sitten... MEN - hun knallet ikke. Egentlig ikke så rart at hun var ivrig og lett i sitten, for vi gir henne nå mye ro på grunn av løpetiden. - Kanskje vi ikke trenger det???? Mira er iallefall ikke særlig preget av egen løpetid, - ikke enda iallefall...
Tirsdag 1. juni 2010 - Jaktcup post 4
I dag var det igjen tid for jaktcup. Mira har siden jaktprøven på torsdag, fått løpetid, (endelig, for denne har vi ventet på) men det begrenser ikke deltagelsen på jaktcup. Neida, i cupen er det lov å delta, men tisper med løpetid må vente helt til slutt.
Dagens øvelse var UT-signalet, nærmere bestemt:
Hund og fører går sammen mot et anvist punkt der fører stopper sammen med hunden og ber denne bli. Mens hund og fører går med ryggen til, legger dommer/medhjelper en dummy på utgangspunktet (der hund og fører hilste på dommer) uten at hunden ser dette. Fører fortsetter alene frem til nytt anvist punkt og gjør helt om. Hunden sendes fra der den sitter, for å apportere den utlagte dummyen. Hund og fører går sammen tilbake til utgangspunktet.
De vanskelige forholdene med dagens øvelse var vel i hovedsak at dummyen var skjult, men også at det var forstyrrelser på stedet i form av vann (øvelsen ble gjennomført like ved vannet...) og en kjegle som viste lengden fra fører til dummy, uten at dummyen lå ved kjeglen.
Vi dro avgårde og var ganske så klare. Mira og Lennart har egentlig jobbet sakte men sikkert med UT-signalet på den måten det skulle gjennomføres i dag. Lennart har også lagt inn signal om hvilken vei Mira skal snu, avhengig av hvilken arm han løfter opp for å sende henne med. MEN - det blir ikke så mye trening på Mira lenger... Etter at vi bestemte at jeg ikke skal trene henne noe, så har treningsmengden blitt redusert. Vi bestemte oss for dette, slik at Mira skulle forstå at det er hun og Lennart som "hører sammen", men Lennart har ikke så mye tid til å trene som det jeg har hatt. - Nå får vel Mira litt mer normale treningsforhold...
Uansett: UT-signalet følte vi oss sikre på, men skjult dummy og lange avstander? Der var vi heller usikre. På søndag trente vi sammen med Rita og Nani og Tone og Nacho, og vi var veldig tydelig på at Mira trenger ritualet med å hilse på dommer som et hjelpemiddel. Den treningen gikk kjempebra. Mira fant alle skjulte dummyer og avstanden ble økt og økt. Siste runde medførte ganske så stor avstand fra dummy til hunden og fra hunden til fører. Det var bare å håpe at siste dagers trening, satt som stemplet i minnet til Mira. På grunn av løpetiden, måtte vi la Mira være i bilen helt til alle var ferdige. Lennart sto sammen med de andre og så på at en og en gjennomførte oppgaven, dvs. det var ikke alle som helt gjennomførte... Det var rett og slett ganske mange som enten ble forstyrret av vannet og tok seg en dukkert..., eller lot seg forstyrre av kjeglen og tok den med seg hjem. Noen slet også med avstanden. De stoppet opp før de var i nærheten av å få dummyen i nesa. Før Lennart hentet Mira, var det kun noen få som hadde klart oppgaven uten de store problemene.
Så var det Lennart og Mira sin tur. Jeg satt slik til at jeg ikke kunne se (mest pga Molly som var litt gira i kveld...), men jeg kunne høre og det tok ikke lang tid før jeg hørte voldsom jubel... Mira gjennomførte med glans. Hun snudde riktig vei (Lennart snudde henne fra vannet), løp rett ut og rett hjem og leverte dummyen, men hun trengte litt hjelp på veien. Eller, Lennart ble litt usikker fordi det kunne virke som Mira saknet litt i farten underveis og da ga han henne et nytt UT-signal. Da løp Mira på igjen, fant dummyen og løp rett hjem og leverte. - Det ble 19 poeng!!!!! Det ene poenget som ble trukket, var Lennarts lille ekstra signal, men det kan vi leve med. Det var ingen som klarte å toppe med 20 poeng, og det var kun tre ekvipasjer som fikk 19. Så var det noen på 18, men ganske mange som rett og slett nullet, så Mira er jo bare dronningen!!!!!
Resultatlisten med alle poengene for Mira samt brødrene hennes, finner du i menyen til venste under Mira og Jaktcup.
Så må jeg jo skrive litt om lille søte Molly til slutt: Vi skulle egentlig ha vært på vår første fellestrening på valpekurset i går, men... Altså det ble et eneste kaos i heimen på ettermiddagen. På mandager skal Lennart på storbandøvelse og da er han avhengig av bil, eller avtale å sitte på med noen på forhånd. Vi hadde lagt opp til at vi skulle dra sammen, så skulle Lennart og Mira ta en treningsøkt på veien, så skulle jeg kjøre Lennart til øvelsen og deretter tilbake til valpekurset. Alt dette skulle skje før halv syv. Det kunne vi klart dersom Lennart hadde vært hjemme rundt fem, men han var hjemme nærmere kvart på seks... Jeg valgte å avlyse kurset med Molly. Litt dumt, men heldigvis så er det kursopplegget slik at vi uansett får 8 kurskvelder, så da bare starter vi neste mandag (og da skal vi ha tenkt litt bedre igjennom logistikken...).
MEN - vi trener jo, og jeg er fortsatt veldig imponert over Molly. Vi trener meste på lineføring og sitt og bli, men hvor vi gjør dette spiller ingen rolle for Molly. Hun gjør det hun skal. Så har vi også trent litt på å "løpe i ringen"... Hennes første utstilling nærmer seg jo. Det var tydelig at hun ikke synes noe om å løpe, hun ville heller hoppe og danse, men stå, det var morsomt... I løpet av uken blir det nok noen flere økter "i utstillingsringen". Jeg passer også på å være med når Lennart skal trene med Mira eller delta på konkurranser med Mira. På søndag var jeg og Molly med da Lennart trente, og vi gjør da våre øvelser (et stykke unna de store hundene), men vi har også en økt hvor vi sitter i ro og ser på de andre hundene. Dette anser jeg som kjempeviktig. Molly var derfor også med på jaktcupen og vi trente passivitet. Vi valgte å ikke sitte helt inntil der øvelsen ble gjennomført. Molly ble nemlig ganske gira da hun så alle hundene og folkene, så da ville vi ikke bidra til ekstra forstyrrelser. Vi satte oss ned - tusen takk for lånet av stolen din Tone - sammen med en del av de som ventet, og satt der hele tiden mens cupen pågikk. Jeg satt rolig, men Molly??? Vel altså, hun har nok vært roligere, men jeg tror det ble litt mye for henne. Et stykke unna foregikk cupen for multeklassen. Deres oppgave i dag var særdeles krevende med ekstra forstyrrelser i form av skudd og dummy som ble kastet mens hunden jobbet. Dette fikk Molly med seg..., og hun fikk med seg all fløytingen. Ja, det ble nok litt mye for henne i kveld.
Nå har vi to hunder som er mette og fornøyde, og vi er ganske så fornøyde vi tobeinte også!!!!
Torsdag 27. mai 2010 - Utstilling, working test og jaktprøve
Noen dager siden sist nå, og det har ikke vært noen hviledager...
Det hele startet lørdag 22. mai - bursdagen til Mira - da var det første utstilling på Bogstad. Vi var tidlig ute, og det ble en laaang og varm dag i solen. Mye venting, men god stemning og et fantastisk arrangement i Norsk Retrieverklubb. Vi skulle for andre gang stille Mira i bruksklassen. Første gang var i februar i Bø. Da ble det blåsløyfe, så vi var veldig spent denne gangen. Dessverre gikk vi nok engang ut med blåsløyfe, men det gjorde jammen meg også halvparten av de som stilte i klassen, så vi var ikke alene...
Dagen etter - søndag 23 mai - var det tidlig opp igjen og avgårde til Bogstad. Nok en utstilling, og dagens utstilling var litt viktigere for den teller med i det årlige flatmesterskapet, så nå måtte vi jobbe ordentlig. Jippi - vi klarte rødsløyfe, men så gikk vi ut i neste omgang. Ja ja, men det gikk nå litt bedre enn dagen før.
Mandag 24. mai - enda tidligere opp. I dag stod neste del av flatmesterskapet på planen: Working test for retrievere. Nå skal hundene vise at de ikke bare er pene, men også dyktige retrievere - hentehunder!!! Det hele skulle finne sted på Dikemark og oppropet var klokken 08:30, men vi var også medhjelpere, så da måtte vi være der 08:00... Rundt ni var begynnerklassen og Lennart og Mira igang. Det var som vanlig fem poster med diverse oppgaver. Lennart startet på vannposten, og det var ikke en heldig start for oss... Det endte med en null. Skikkelig kjedelig! Markeringen som gikk i vannet, lå godt gjemt i siv, og vi har definitivt ikke trent nok på siv eller høyt gress, og da måtte det jo gå som det gjorde. Mira mistet helt fokus, retning og jeg vet ikke hva... Heldigvis klarte Lennart å holde hodet kaldt og starte på ny frisk på neste post. Alt i alt endte vi med totalt 67 poeng av 100 mulige, og med tanke på at det var en post med 0, så var vi forholdsvis fornøyd.
Etter disse tre intense og lange dagene, var vi ganske utslitt hele gjengen, men det var ikke tid til å hvile. Vi hadde allerede meldt Mira på jaktprøve i dag, torsdag 27. mai. Det var hennes andre jaktprøve, og den første for årets sesong, så vi var begge spente på hvordan det hele ville gå. Mira har utviklet seg masse siden sist, - på godt og vondt. Lennart og Mira har lært masse masse på jaktkurset de går på for tiden, men det er også tydelig at Mira i langt større grad har skjønt hva saker og ting dreier seg om, så hun har blitt ganske heit som det heter. - Det koker fort... Lennart og Mira skulle inn som nr. 6 i rekken, og da det nærmet seg begynte Lennart å kjenne nervene. Det er det ikke ofte han gjør... Mira startet bra. Først en vannapport, med tålig grei avlevering. Så to markeringer på land. Disse gikk helt strålende - raskt ut og raskt hjem. Så en ny vannapport som gikk glimrende: Rett ut og rett inn og avlevere før hun ristet seg! Til slutt kom feltsøket. Her var Mira utrolig rask på tre apporter. De kom hjem på en, to, tre. Så ble det verre, men hun løp i store søk og jobbet intenst, men antagelig så tømte hun seg i arbeidet. Etter et stort og langt søk, så stoppet det hele litt opp. Uansett - vi klarte å få med en 2. premie hjem og er godt fornøyd med det!
Mer om resultatene fra de ulike aktivitetene, finner du i menyen til venstre under Mira og Resultater utstiling, Resultater jakt og Resultater WT.
Og søteste lille Molly???? Joda, hun har jo vært med på nesten det meste. Lørdagen var hun med på utstillingen. For det meste sov hun, men var våken av og til og sjekket litt forholdene rundt omkring. Må si at hun tar ting ganske så kult. Søndagen var hun hjemme med Lennart. Lørdagen ble en lang dag på Bogstad, så da var det greitt med en hviledag. Mandagen var hun jo selvfølgelig med igjen, og nok engang viste hun seg frem som den kule hunden hun er: Jeg bare sover her jeg.... Alt styr rundt henne, brydde hun seg ikke noe om.
Så har vi jo også kommet litt lengre på valpekurset. Vi har startet med lineføring, og vi jobber mer med sitt og bli og dekk og bli. På mandag starter det hele for alvor. Da er det ikke lenger privattimer, men fellestreninger sammen med mange andre hunder. Det gleder vi oss masse til!!!!
Fredag 21. mai 2010 - Mange ting som skjer og skal skje...
Det er ikke så lenge siden jeg skrev i dagboken, men her skjer det jo saker og ting hele tiden, så det er nok å fortelle om...
Aller først - litt mer om valpekurset til Molly:
Vi startet på valpekurset tirsdag 11. mai. Første time var en hjemmetime med mest prat og teori, men også innlæring av sitt - dekk - sitt opp. Jeg har jo skrevet litt om det tidligere, men kan nesten ikke få sagt nok ganger hvor flink jeg synes Molly er. Neste time var tirsdag denne uken, og da var det innkalling. Vi møtte Kirsti (instruktør) på Lørenskog ved Skihytta. Der trente vi innkalling en liten stund, og nok engang erfarte vi at Molly er særdeles våken og lydhør. Vi benyttet oss av den naturlige flokktilhørigheten for å trene på innkallingen, og Molly snudde på femøringen hver gang hun skjønte at jeg ble borte... Etter treningsøkten med Molly, tok Lennart med seg Mira i skogen og jobbet med henne på akkurat samme måte. Mira er jo ikke lenger en liten valp, men du verden så morsomt, og nyttig, det er å minne henne om at dersom du ikke kommer nå, så blir jeg rett og slett borte. Lennart rakk jo aldri å bli ordentlig borte, for Mira har til enhver tid full kontroll på hvor vi er og følger oss nøye, men Lennart fikk minnet henne på at han kan bli borte... En liten nyttig økt for de to også. I går, torsdag 20. mai, hadde vi tredje time med Kirsti. Da var det på ny en time hjemme, og tema for timen var nei-trening/grensesetting og gå fint i bånd. Vanligvis benyttes godbiter på bakken for nei-trening, men jeg hadde valgt ut et par sko som jeg så gjerne vil at skal få stå i ro ved verandadøren... Ja, nå tror jeg ikke Molly har tenkt å ta de skoene noe mer... Gå fint i bånd treningen var også veldig bra. Molly er igjen veldig lydhør og oppmerksom på meg, så det tok ikke lang tiden før hun skjønte tegningen: Beveger du deg foran meg, så stopper vi opp og ingen kommer noen vei... Jeg innser jo at det fremover faktisk blir umulig å gå morgenturen med begge hundene sammen. Iallefall for en stund. Det er viktig at jeg klarer å jobbe godt med Molly nå, og alltid være konsekvent, og det er ikke like lett når jeg går med begge, så da får vi vente litt med det. Molly må heller erfare at det går helt fint å være alene hjemme, når jeg går morgentur med Mira, og det går jammen meg helt fint. (Velger mitt tidspunkt for morgentur med Mira med særdeles omhu da...).
Så trener vi på sitt og sitt og bli. Dette går også veldig fint, og nå har jeg to hunder som sitter og venter i gangen før vi går ut. Molly sitter kanskje ikke heeele tiden, men hun sitter lenger i dag enn hun gjorde for en uke siden, og det er godt nok. Jeg kan også gå noen steg fra henne og vente litt før jeg går tilbake - hun sitter. Dette er kanskje en av de aller viktigste øvelsene jeg holder på med for tiden.
Så har jeg testet Molly på pølse, og jeg fikk bekreftet min mistanke: pølse er altfor god godbit... Da venter vi med den en stund, - til vi kommer til den fasen hvor jeg ikke er sååå interessant lenger...
Molly er endelig registrert i NKK:
For en tid tilbake var jeg og leverte Molly sin originale stamtavle samt kopi av kjøpekontrakt til NKK. Vil jo at Molly også skal være registrert i NKK (ikke bare i SKK). Det er så utrolig praktisk i forbindelse med påmeldinger på diverse aktiviteter, dessuten er det jo en trygghet også da. Det tok sin tid før hun ble registrert, men på onsdag var jeg og hentet papirene hennes, både den originale svenske stamtavlen og det nye norske registreringsbeviset.
Molly er påmeldt sin første utstilling:
Så fort Molly var registrert i NKK, meldte jeg henne på hennes første utstilling. Jeg hadde planlagt lenge at jeg skulle melde henne på Retrieverklubben avdeling Oslo og omegn sin utstilling som finner sted søndag 6. juni. Jeg bare ventet på at hun kom inn i systemet... Så fort hun var der, ble hun påmeldt. Så nå venter vi i spenning på hvordan det vil gå med henne!!! Jeg tror det vil gå veldig bra!!!
Pinsen er her...
Og med pinsen arrangeres det årlige pinsearrangementet i Retrieverklubben. Vi var jo med i fjor, så da må vi jo være med i år også... Det hele starter i morgen - Mira skal stilles. På søndag skal Mira igjen stilles. Mandag er det working test. Resultatet fra utstillingen på søndag + resultatet fra working testen legges sammen og det konkurreres om beste flat totalt og best flat unghund. I fjor gjorde Mira det ganske bra, særlig med tanke på at vi egentlig visste veldig lite om hva vi gikk til... Så i år... Oj oj oj - jeg tror vi må jenke ned forventningene... Uansett - vi gleder oss masse til en helg med mange aktiviteter, og det skal bli morsomt å se Mira i aksjon igjen i working test. Sist gang var jo i november.
Resultater fra helgens aktiviteter kommer over pinsen!
Mandag 17. mai 2010 - Hurra hurra hurra...
I fjor pyntet vi oss som seg hør og bør på nasjonaldagen:
Lennart med dress, Gudny medbunad og Mira med bunads-
mønstret kobbel, så dro vi avgårde til Bærum for å bivåne
Eirik i skoletoget. For Mira var det helt uproblematisk med
alt bråket og styret og menneskene og jeg vet ikke hva.
Hun var jo nesten ett år.
Søte gode Molly har ikke rukket å få så mange erfaringer og med den tryggheten på at mye bråk og mennesker er helt ok, så vi valgte å tilbringe årets nasjonaldag i skogen. MEN som du kan se på bildet, så hadde vi selvfølgelig flagget med oss...
Dagen startet jo som vanlig med korpsmusikk i den lille gaten vår, og Molly syns vel egentlig at det blitt vel mye bråk... Hun valgte iallefall og gå inn igjen og legge seg inntil sofaen... (NÅ er hun definitivt for stor til å komme under sofaen). Jeg tror det var nok nasjonalfeiring og korps for henne. Vi får utsette henne for mer av dette senere tenker jeg.
Vi hadde en super flott dag i skogen med deilig lunsj og litt trening på Lennart og Mira, men for det meste bare en trivelig tur med mange hyggepauser.
Søndag 16. mai 2010 - Mira og Lennart på jakttrening - Molly er tilskuer
I dag var det tid for en treningsøkt for Mira og Lennart ute
hos Tone. Molly måtte være tilskuer, og det var hun veldig
flink til. Molly var bundet til et tre ute på myra hvor jeg
stod og kastet OG tok bilder.
Molly hadde en liten seng med seg (!) og hun hadde også et
tyggeben. Jeg tror hun syns det var ok å ha et ben, for i
begynnelsen var det krevendefor henne å se på de andre
hundene jobbe. Etter en liten stund, hadde hun innfunnet
seg med situasjonen. Flere bilder av Molly kan du se under Bilder Molly og Molly er tilskuer, i menyen til venstre.
Lennart og Mira hadde en fantastisk treningsøkt sammen med Tone og Nacho. De er så utrolig flinke alle, både tobente og firbente. Jeg ble nesten misunnelig der jeg stod og kastet og tok bilder, men bare vent, snart kommer Molly og jeg!!! Det var morsomt å se Lennart og Mira jobbe sammen. De blir flinkere og flinkere. Sist jeg skrev i dagboken, var Lennart og Mira på jaktkurs og det hadde vært veldig veldig bra. Mira hadde vært utrolig flink, - og ivrig... Men, kanskje det aller viktigste, Mira hadde taklet ventesituasjonene. JIPPI - det er ikke det enkleste med henne bestandig... De siste dagene har vi også vært i marka på turer, men hvor Mira har måttet jobbe. Hun har gått fot i lange økter, hun har måttet tåle at det har blitt kastet markeringer både på land og på vann, - uten at hun har fått hente. Vår største utfordring med Mira er IKKE å få henne på rett spor, eller at hun ikke løper rett på. Nei, utfordringene har vært å få ned forventningene. Få henne til å forstå at det ikke er slik at hun alltid skal hente... Men, nå går det stadig fremover. Mira og Lennart jobber jevnt og trutt, så nå er det bare å komme seg på en jaktprøve, - og det er faktisk ikke så lenge til.... Vi gleder oss alle til å se hvordan det vil gå i år!!!
Bilder av Mira sin treningsøkt i dag, finner du under Bilder Mira og Bilder jakttrening i menyen til venstre.
Torsdag 13. mai 2010 - Molly synes trapper er helt ok...
Molly er verdens mester til å gå i trappper...
Man skal vel egentlig alltid være litt forsiktig med
valper og trapper. Iallefall mente man det i gamle
dager. Nå har forskning vist at de hundene som
starter tidlig med å gå i trapper, faktisk har mindre
sannsynlighet for å få hd. Så vi startet tidlig...
Neida, det gjorde vi ikke, men Molly startet tidlig. Hun hadde ikke vært hos oss lenge før hun gikk i trappene ute. Vi har en stor trapp ned til garasjen og en liten som går bak huset. Den store fikk hun ikke gå i, for ned til garasjen er det ikke lov til å gå på egen hånd... Men, den lille, der gikk hun, - opp og ned. Føste gangen var jeg litt bekymret, men avventet henne og så at hun var utrolig flink til også å gå ned trappen. Gikk hvert eneste trappetrinn. Ikke noe hopp og sprett! Da lot jeg henne bare gå der når hun fant det for godt.
Vi har imidlertid også trapper inne. En som er lukket og en som er åpen. Her har vi IKKE oppfordret henne til å gå. Molly har imidlertid selv gått opp noen trinn (2-3), for så å snu og deretter gått rolig ned. Jammen meg like rolig ned, inne som ute. Angående trapper, så er jeg mest redd for de hundene som bykser seg nedover og faller i trappen, men der har vi ikke sett Molly enda. Siden hun har vært så ivrig, så fant jeg ut at da er det like greitt å gjøre henne enda tryggere og sikrere. Hun går opp en etasje, men blir så stående der oppe. Jeg satte meg derfor i trappen, to trinn ned og jobbet henne rolig ned. Hun var kjempeflink. Det var tydelig at hun syntes det var litt skummelt, men hun ville så gjerne. (Mira satt lenge og hylte i andre etasje før hun kunne gå ned, men dagen etter gikk hun som om hun alltid hadde gjort det...). Molly ville gå med engang, men måtte liksom føle seg litt frem. Det var imponerende og se på henne. Sakte og forsiktig jobbet vi oss ned. Nå må vi lære henne at hun skal være nede. Ikke løpe opp og ned trappen hele tiden... Ja ja, og sånn går dagene!
Molly har også endelig startet på valpekurset - vi har hatt første privattime hjemme. Det var kjempenyttig! Det var fantastisk morsomt når jeg på slutten jobbet med Molly: Sitt - dekk - sitt opp. Selvfølgelig ingen bruk av kommandoer i denne omgang, men så flott hun jobbet. Sitt har vi trent på en stund, så hun satt rolig. Når godbiten ble ført ned til gulvet, jobbet hun med og hun BLE LIGGENDE NEDE. Helt ned. Ingen bakpart opp, og ingen antydning til å raskt sprette opp igjen. Jeg kunne også ha kontakt med henne uten at hun endret kroppsstillingen. Det er så flott og så fasinerende. Så dette skal vi trene en del på fremover. I neste uke fortsetter vi på valpekurset. Da skal vi først jobbe med innkalling, og deretter nei-trening og grensesetting. Fjerde timen er igjen en hjemmetime. Det er utrolig nyttig med privat timer hjemme nå når det er to hunder i huset. Hjemmetimene har nok ikke all fokus på Molly. Det blir mye Mira også, men kanskje aller mest meg som eier / fører / leder. Hverdagen ER annerledes med to hunder i hus, så jeg trenger å lære!
I hverdagen er det også sånn at begge hundene må sitte i gangen før vi går ut, og de må sitte når vi kommer inn igjen. Helt vanlig for Mira, men Molly... Jeg må si at hun har tatt det fort, og sitter nå rolig ganske lenge. Dette er hverdagen når vi er alene... Ja altså, vi hadde besøk her om dagen, og vi skulle alle gå ut. Da var det kaos. Hundene var allerede blitt gira, eller for å si det på en annen måte, jeg hadde latt de blitt gira... Grrrr.... Ja ja, sånn er det også noen dager. Det er vel bare sånn livet er!
Ellers så går jo dagene til fine turer i skog og mark. Mira i bånd og Molly løper løs. Her om dagen var det en i skogen som påpekte at det var båndtvang - Molly var løs. Jeg sa bare ja, og viste vedkommende kobbelet til Molly... Altså, en liten valp, hvilken skade kan den gjøre? Kanskje mer enn jeg aner? Molly tusler nå bare rundt bena til Mira og meg uansett. Nesten litt mye noen ganger. Skal jo ikke klage på det, men når Mira går fot, så vil Molly aller helst gå mellom meg og Mira. Det kan bli litt trangt for alle, men det er jo søtt da!
Jeg benytter også turene til å trene Mira, både fotgåing og markeringer. Det er svært krevende for Mira å se en annen hund løpe etter en markering, så da benytter jeg Molly... Mira må være i sitt og bli. Oj oj oj som hun jobbet første gang jeg gjorde dette. Det var som om hele verden var skikkelig urettferdig med henne, men du verden så godt hun har av det. Molly? Hun løper av gårde og henter. Litt vanskelig for å få med seg den store dummyen, men på sitt vis blir den med. Jeg løper fra henne og hun kommer diltende etter med dummyen på slep. Mira sitter og tripper.... Jeg jobber veldig rolig med Mira og belønner henne så fort hun er rolig. Vi har hatt en par tre sånne runder nå, og Mira har faktisk blitt roligere. Hun har skjønt at hennes tid kommer. Iallefall sammen med meg.
Med Lennart? Vel det får dagen i dag vise. Lennart og Mira har reist avgårde på jaktkurs i dag. En hel dag i skogen sammen med alle på kurset. Det aller mest krevende for Mira blir ventingen (og for Lennart). Jeg håper så inderlig at det går bra, og at min trening med Mira har gitt noe hjelp til Lennart, men når det begynner å koke hos Mira, så er det ikke lett. Hun må "stoppes" før det begynner å koke... Jeg krysser fingrene for en super bra treningsøkt i skogen for Mira og Lennart, og alle de andre som er med på kurset! Molly og jeg holder oss hjemme. Vi skal trene på våre ting her vi!!!
Lørdag 8. mai 2010 - Molly har svømt...
Er det mulig????
Molly har svømt....
Molly er 13 uker, i morgen 14, og hun har svømt...
Det hadde jeg aldri trodd! Tror jeg...
Altså, vi dro avgårde til Grønmo Golfbane. Hadde avtalt med
Øivind (Tesaker) å møtes der for å gå på tur sammen igjen.
Denne gangen hadde han funnet en litt annen runde, og i
løpet av turen gikk vi innom Rundvann. Et utrolig idyllisk sted!
Ved Rundvann kastet Øivind et par markeringer for Theodor, og da, da var Molly klar... Jeg tror Molly kastet seg i vannet før Theodor på begge markeringene. De var de som trakk henne ut. Første gangen hun gikk ut, så ble hun litt overrasket da hun mistet fotfestet, men bare i noen sekunder, så svømte hun! Det var helt fantastisk å se på, og hun svømte så vakkert. Kroppen var rett, hodet var avslappet nede ved vannkanten og svømmingen ble gjennomført rolig og kontrollert. Fantastisk! Da andre markering ble kastet (i motsatt retning) sto jeg og fulgte nøye med på Molly, og joda, hun skulle ha den også og da var det bare å legge på svøm. Da var ikke den første svømmeturen en sjokkartet opplevelse! Nei, den må ha vært noe av det mest naturligste i verden for lille søte Molly! Du verden så glad jeg var for at vi hadde med kameraet!
Jeg har lagt ut flere bilder av Molly sin første badetur under Bilder av Molly i menyen til venstre.
Ellers så må jeg også fortelle litt om Mira og Molly sammen. Det kan nå se ut til at de mer og mer har funnet hverandre. De ligger nå inntil hverandre og sover. Tidligere har Mira gått bort når Molly har kommet for å sove sammen med henne. Det har vært litt vondt å se på Molly da, for hun vil jo bare ha selskap, men Mira har ikke vært klar for det selskapet. Nå ser det ut til at hun er klar! De har sovet sammen på teppet ved sofaen nede, og ikke minst, i går kveld på loftstsua: Mira gikk ned fra sofaen og la seg på gulvet sammen med Molly!!! Det var helt fantastisk, så nå tror jeg saker og ting begynner og gå seg til ganske så bra i hjemmet.
Det er kanskje noen som lurer på hva det ble med valpekurset på tirsdag. Jeg har jo ikke skrevet noen ting... Ble det en katastrofe som helst skal glemmes??? Neida, det ble ikke noe av. Instruktøren måtte rett og slett avlyse, så derfor har jeg ikke skrevet noe om det. Det er jo ikke noe å fortelle...
Torsdag 6. mai 2010 - På tur i Østmarka og vannarbeid på kvelden...
I dag har vært en helt strålende flott dag! Først dro Mira, Molly og jeg avgårde til Skullerudstua for å møte Øivind (Tesaker). Vi skulle gå en tur sammen, og Øivind hadde funnet en fin rute hvor Molly og Hamlet skulle få jobbe litt. Jeg hadde med meg Mira også, og Øivind hadde med seg Music (tispen som de har lånt til Hamlet). Det var en super tur i flott terreng. Litt klatring oppover så de minste måtte ordentlig jobbe, og deretter litt myr og ulendt og til slutt nedover igjen. Vi var begge enig om at dette hadde vært en bra tur, og at vi måtte gjenta suksessen!
Senere i dag dro vi avgårde til Tone. Vi hadde avtalt å trene sammen med henne i kveld - det var tid for litt vannarbeid. Vi var litt spent på Mira. Lenge siden sist vi hadde jobbet med markeringer på vann... Ville hun hoppe ut i vannet?
Vel altså, det var virkelig IKKE grunn til å være engstelig for om hun ville gå i vannet. Det var heller motsatt... Hun var altså så heit. Det kokte og hun ville bare løpe og hente hele tiden. Lennart var nødt til å gå vekk med henne, og mesteparten av treningen for Mira og Lennart var å gå mot en dummy som var kastet i vannkanten, for deretter å snu og gå vekk fra den. Om igjen og om igjen og om igjen... Etter noen runder kunne jeg se på kroppen til Mira at nå begynner hun å roe seg. Da fikk hun hente to ganger + en gang som hun knallet... Oj oj oj så lite skulle det til for at det begynte å koke igjen. Ny runde med ned til dummy og snu og gå i fra... Det var dette vi avsluttet treningen med!
Mandag 3. mai 2010 - Molly besøker Hamlet
Nesten en hel uke siden sist. Skulle tro det ikke skjer noe her,
men det er jammen meg helt feil...
I dag har Molly vært på besøk hos Hamlet (Polar Circus Hamlet).
Det var veldig morsomt. På bildet ser dere første gang Molly og
Hamlet hilste på hverandre. Det er vel omtrent 3 uker siden, så
begge to har blitt ganske så mye større siden da. Jeg hadde jo
med kameraet, men glemmer som vanlig å ta bilder...
Hamlet og Molly lekte og koste seg sammen i godt over en time. De fant tonen ganske så fort, og det var morsomt å observere de. På torsdag skal vi gå på tur, og det kommer nok til å bli en kjempefin tur - vi gleder oss allerede. Da skal selvfølgelig Mira også få lov til å være med, og Music.
Det er også andre saker og ting som har skjedd siden sist...
Molly har fått trippel vaksinen sin. Det gikk kjempefint. Molly var veldig rolig og flink hos dyrlegen, og alt var bra med søte lille Molly. Jeg hadde tenkt å ta rabies vaksinen også, men det må jeg visst vente litt med. De tar ikke lenger alle disse vaksinene samtidig og det er nok egentlig bra, så da får vi bare vente. Dyrlegen sjekket jo også litt generelt. Hun kan gjerne bli litt tykkere, mente dyrlegen. Det er lettere sagt enn gjort, for Molly spiser best / mest med god konkurranse fra Mira... Uten den, så er ikke maten så veldig viktig. Mira skal IKKE spise maten til Molly. Hun trenger nemlig ikke spise mer enn det hun får av oss...
Molly har også vært med på en tur som innebar å gå over et stort og trafikkert kryss. Jeg måtte til bakeren her forleden, og da tok jeg begge hundene med. Mira har jo vært med til bakeren mange ganger, så da går det greitt, tenkte jeg, og det gjorde det. Molly syns nok det var litt mye bråk i det store krysset, men hun var helt rolig og bare så på all trafikken. Da vi kom til bakeren, satte jeg Mira i sitt og bli - dette er blitt en rutine for henne - mens jeg bandt Molly ved siden av. Den bakeren jeg går til, er et ypperlig sted og trene på å bli bundet mens jeg går bort. Hundene kan se meg og jeg kan se de, hele tiden. Jeg tørr aldri og gå fra en hund uten at jeg har den under oppsikt. Man vet aldri hva som da kan skje her i Oslo, og en flat, ja den kan jo tusle avgårde med hvem som helst...
På søndag var det tid for en tur til Bærum, og til Birgitta og Eirik. Vi gikk til Burudvannet sammen. Det var en kjempekoslig tur i skogen. Vi gikk ikke så veldig langt, - det ble fort pause med kaffe og boller, men vi var ute i godt og vel to timer, så Molly var glad og sliten da vi kom til bilen. Det hun ikke visste, var at turen fortsatt ikke var helt ferdig for henne... Etter turen var det nemlig hjem til Birgitta og Eirik for å lage middag sammen. Det var første besøk hos tante og fetter for Molly, så det ble enda noe nytt for henne. Som den kule og rolige hunden hun er, så var hennes reaksjon: Ok skal vi være her nå? Da legger jeg meg her en stund... Hun bare sovnet hun! Så utrolig deilig!!!
Jeg har også fått levert papirene til Molly til Norsk Kennel Klub slik at hun kan bli registrert her i Norge. Hun er jo registrert i Sverige, men siden hun bor i Norge så er det ok å henne i det norske systemet. Dessuten er det veldig fint å ha henne registrert der når jeg skal begynne å melde henne på konkurranser... Og første utstilling begynner faktisk å nærme seg - har planer om å stille henne 6. juni.
I morgen er det første time på valpekurset - en time som skal være her hjemme. Det skal bli bra. Er på tide å komme i gang med litt systematisk trening med Molly. Hun er jo nå blitt 13 uker... Innkalling og sitt er vi godt i gang med, men det er liksom hele settingen: trene sammen med andre osv. Det er godt å få kommet i gang med det før sommeren tar helt over!
Tirsdag 28. april 2010 - Mira er på jaktcup
JAKTCUP... Tid for jaktcup igjen, og tid for
Lennart og Mira igjen... De to har det ganske
så gøy sammen, når de bare har tid til å trene...
(dvs. at Lennart har tid).
Dagens oppgave var markering og terrengskifte, nærmere bestemt:
To og to ekvipasjer starter samtidig.
Dommer/medhjelper kaster to markeringer til hund nr. 1 med god avstand mellom dummyene. Hunden sendes for å apportere dummyene. Fører velger selv i hvilken rekkefølge.
Dommer/medhjelper kaster to markeringer til hund nr. 2 med god avstand mellom dummyene. Hunden sendes for å apportere dummyene. Fører velger selv i hvilken rekkefølge.
For noen dager siden, var vi veldig usikre på om Mira skulle være med på dagens jaktcup. Hele forrige uke slet hun jo med diare. Etterhvert ble avføringen normal igjen, og mandag testet jeg henne litt ved å trene en liten økt for så å se om avføringen hennes ble endret. Nope - helt fin. Vi var derfor veldig klare for dagens cup, men hadde vi trent nok? Tja si det... Det har jo ikke akkurat vært så mye trening den siste måneden. Vi var litt bekymret for hvor lange markeringene kom til å bli. Lengden var vår bekymring... Var det grunn til det? Vi bekymret oss ikke for knalling eller at Mira skulle bry seg om at hun satt på linje med en annen hund, og at den skulle sendes mens hun skulle være passiv. Det kan vi kreve av henne nå at hun klarer.
Så hvordan gikk det? Det ble nok ikke full uttelling. Det ble 13 poeng. Vi var ikke helt fornøyd med det, men vi har helt glemt at det også kan komme "hindringer" og at det må trenes på... Mira var rolig og fin, selvfølgelig veldig klar for oppgaven, men ingen lyd (som en del andre slet med fordi det var mange forstyrrelser), og hun satt som hun skulle da den første hunden ble sendt. Da hun skulle hente, gikk hun rett ut og hentet den første og rett hjem. Så var det markering nr. 2. Den ble kastet over en vei, slik at hunden faktisk måtte krysse veien. Nettopp, - en hindring. Ikke en fysisk hindring, men en mental hindring for hunden. Mira stoppet på veien og ble stående og surre... Her er det da ingenting... Så løp hun hjem! Det ble mye rot og frem og tilbake før hun til slutt fant dummyen. Dommeren ba Lennart om å hjelpe henne, men Lennart ventet henne ut. Vi har nemlig tenkt som så at Mira skal få lov til å jobbe, - vi skal ikke mase på henne i tide og utide, men i dag ble det for mye rot og det tok for lang tid før hun fant markeringen.
Vi kan selvfølgelig skylde på at Mira fortsatt er preget av valpen som er kommet i hus, at hun er sliten og at hun var syk hele forrige uke, men det blir nok bare tåpelige unnskyldninger. Sannheten er at vi ikke har trent henne godt nok. Det har blitt for lite trening, og vi har helt glemt at hun sliter med hindringer (noe vi jo allerede erfarte på en working test i november). En annen sak er at vi helt til nå har tenkt at markeringer skal kun løses ved hjelp av en enkel kommando, og ingen håndsignal. Dette er det også slutt på! Vi må hjelpe hunden ved å angi retning. Jeg må ærlig innrømme at jeg noen ganger lurer på hva som da er forskjellen på markeringer og dirigeringer med tanke på signal til hunden, og utover at den ene blir kastet og den andre ligger ute... Svaret er avhengig av hvem du spør!!!
Ja ja, vi kommer sterkere tilbake, det er iallefall sikkert, for det er definitivt IKKE Mira det står på! OG NÅ SKAL DET TRENES PÅ HINDRINGER!!!!! Du kan lese mer om jaktcupen og resultatene for Mira og tre av hennes brødre under Mira og Jaktcup i menyen til venstre.
Og lille søte Molly da???? Eller krapylet... Hun vokser og blir stor, og er verdens herligste lille vidunder som nesten ikke er redd for noe. Mira var vel heller ikke særlig redd, men hun gikk liksom rett på og så tenkte hun seg om etterpå. Molly går på, men er hun litt usikker, så ser du at hun går forsiktig og rolig frem, for så å bare gå på. Molly vurderer saker og ting ganske så annerledes enn Mira. Vi har også hatt flere turer i skogen, og det er morsomt å observere henne. Alt av hindringer tar hun med knusende ro. Små bekker, gjørme, store steiner osv. Hun er utrolig flink til å finne alternative veier. Vi tar også pause på turen - vi må sitte i ro og se litt på livet og høre på fuglesang. Der må jeg si at jeg er meget imponert over Molly. Hun roer seg hundre ganger fortere enn Mira gjorde i sin tid. MEN - her er et viktig men - jeg er ikke sikker på om det kommer av Molly sin personlighet eller om det kommer av at vi / jeg har mer erfaring og håndterer Molly annerledes. Høyst sannsynlig er det nok det siste... Det er fasinerende hva man lærer - hver dag!
Så har jeg meldt Molly på valpekurs. Hun er jo nå 12 uker, så det er på tide med kurs. Denne gangen skal vi gå hos Kirsti Ekstrøm - les mer om henne og Romerike Hundeskole her. En av de viktigste grunnene til at vi valgte henne, er at hun har fire privattimer og to av de er hjemme hos oss. Med to hunder i hus og dermed nye utfordringer, så skal det bli bra med veiledning som gjør hverdagen enkel og fin for både tobente og firbente. Kirsti har også lang erfaring med flat. Så nå gleder vi oss masse masse til tirsdag 4. mai - da har vi første time!
Fredag 23. april 2010 - To hunder.... Åååå
Åååå det er ikke bare bare å ha to hunder... Sist jeg skrev i dagboken så fortalte jeg om lille Molly som måtte til dyrlegen. Hun hadde hatt diare i tre dager og jeg var bekymret. I dag har jeg vært til dyrlegen med Mira. Hun fikk diare på mandag, og var fortsatt ikke bra i dag. Jeg er ganske sikker på at Mira IKKE er smittet av Molly, men at hun spiste noe hun IKKE burde spist da vi var i skogen på søndag. Dyrlegen kunne klart påvise irriterte tarmer og hun hadde opp mot grensen til feber. Det kunne heldigvis ikke påvises fremmedelement, så det er nok noe hun har spist... Åååå disse hundene....
Hele uken har gått med til å løpe ut med Mira ganske ofte: JEG MÅ PÅ DO NÅ... Hun har fått zoolac - verdens beste vidundermiddel (som ikke helt har virket enda...). Hun har fastet et døgn, og dagen etter fikk hun mat i svært små porsjoner. Nå skal hun få enda mindre porsjoner... Mira som er et matvrak. Det skal hun iallfall ha, hun er sulten. Den dagen hun ikke spiser, ja da er hun virkelig syk!
Mira har også alltid hatt litt ømtålige tarmer. Helt fra hun var liten har hun hatt lett for å få diare, og hun var ikke så veldig gammel første gang vi måtte ta prøver av avføringen hennes... Nå må jeg bare passe på at jeg gir henne små nok porsjoner, slik at tarmene hennes klarer å bearbeide det hun får. Så er det bare å krysse fingrene for at dette går seg til. En annen ting vi må krysse fingrene for også, er rabiesvaksineringen. I dag tok vi blodprøven! Forrige gang gikk den ikke igjennom...
Det er forresten ikke bare bare med to hunder sånn ellers heller... Mira og Molly har ikke helt funnet ut av hverandre. Mira er super tålmodig, mens Molly bare er skikkelig ertete og kranglete. Mon tro når tid jeg får tatt et bilde av de to sove sammen? For å si det sånn - det tror jeg blir lenge til, veldig lenge.... Men i dag har jeg investert i en inngjerding til å ha i stua. Hver gang Molly egler til kamp og lek inne, så blir hun plassert i denne inngjerningen. I det hun er i ro, så får hun komme ut igjen. Jeg må faktisk innrømme at det fungerer - nå har jeg to hunder som ligger og sover, om enn ikke sammen, men uten å bry seg om hverandre!
Dette ble mye klaging..., men hverdagen er litt kaos for tiden! Så er det jo slik at man blir bekymret for disse dyrene. Iallefall gjør jeg det. Du skjønner at noe er galt, men de kan jo ikke fortelle hvor de har vondt... Jeg håper alt ordner seg for Mira, og at det blir morsommere oppdatering neste gang jeg skriver i dagboken.
Søndag 18. april 2010 - Molly vokser og vokser
Nå er det en stund siden sist her i dagboken... Men for å si det sånn, - det er ikke altfor mye som skjer... Eller altså, det skjer jo mye i livet til Molly. Hun vokser og vokser!!! Nå er hun snart over 7 kg og det merkes når vi bærer henne opp på loftstua. Nei, hun har ikke lært å gå i trapper enda. Jeg synes det er litt tidlig. MEN - ute går hun i trappene, men det er når hun er på sightsing i hagen og tar seg en tur bak huset. Der er det en liten trapp, og den går hun i uten problemer. Ja ja, hun om det... Jeg har uansett ikke tenkt å be henne om å gå i trappene selv enda!
Molly har nok også fått med seg det hun anser for stooore opplevelser... Hun har vært med når jeg trener Mira i lydighet. Da er det jo alltid en liten luftetur på Molly også, så en del steder rundt om har hun vært (Hellerudsletta, Bogstad, Stovner...). Litt bevandret har hun altså rukket å bli. Hun er en drøm å gå tur med i bånd (sammenlignet med Mira iallefall), og hun følger villig med.
Så har hun rukket å ta en tur til dyrlegen. Ja som følge av at hun hadde diare i tre dager, så ble jeg litt bekymret. Det nærmet seg helg, og jeg fant det best å dra til dyrlegen før helgen. En liten avføringsprøve hadde vi også med. Betalte i dyre dommer for å få avklart at hun er frisk og fin... Ja, men da er man sikker! Det var en super Molly som lot dyrlegen undersøke seg. Det ble også tatt tempen på henne. Hun syns ikke det var noe særlig, men stille stod hun!
I dag har hun endelig fått oppleve litt mer av Oslomarka, et område hun kommer til å rusle, løpe og trene mye i etterhvert. Hun storkoste seg. Løp frem og tilbake og undersøkte hele veien. For å si det sånn, hun hadde nesen mer i bakken enn noe annet... Her skal det trenes spor, det er iallefall sikkert. I løpet av turen fikk hun også oppleve skiløpere. Jeg trodde de kanskje hadde gitt seg for sesongen, men neida. Egentlig ganske fint, for da har jo Molly hørt og sett slike rare vesen. Ja, hun syns skiene var rare og de lagde en rar lyd. Men redd? Nei, ikke den damen. Vi går jo bare videre vi, gjør vi ikke? Lennart og Mira tok en lengre løpetur, mens Molly og jeg snudde og gikk tilbake til bilen. Jeg var forberedt på at Molly kanskje ville følge Mira, men da jeg snudde så snudde hun også! Da vi kom til bilen var det tid for å sitte og vente - være i ro trening. Molly var kjempeflink - helt til Mira kom tilbake... Da kunne hun vel ikke bare sitte i ro... Hun løp rundt, men fikk ikke noe oppmerksomhet fra Mira, for hun skulle hente noen markeringer for fattern. De var langt avgårde opp i en knaust, og der kom ikke Molly til. Nei, ok, da får jeg bare stå her og se på da!!! Etterpå var det en liten sitt i ro for hele familen, før turen gikk hjemover igjen.
Må si jeg gleder meg masse til vi kan ta litt lengre turer i skog og mark. TIl Molly har blitt litt eldre, og at sneen er helt borte. Er overmoden for en ordentlig tur, men sånn er det med en valp i huset. Molly må jo, på samme måte som Mira, trenes opp til å kunne være med på lengre turer.
Så i ettermiddag har vi tatt noen bilder - nå var det på tide med bilder av to hunder som sitter... Litt krevende å få til, for Molly sitter ikke så lenge enda, men jammen meg, vi klarte det!!!
Lørdag 10. april 2010 - Mira og jeg har deltatt i lydighetskonkurranse
Hei og hopp og hurra... I dag vant Mira og jeg alt,
og da mener ALT...
Rundt klokken 9 dro vi avgårde. Vi hadde avtalt å treffe Kari
på Ryen kvart over. Klokken 11 var det oppmøte på Stikkåsen!
Jeg hadde endelig meldt Mira og meg på lydighetskonkurranse igjen... Det var jo jammen meg på tide etter den skrekkelige debuten for ett år siden. Nå da det nærmet seg, begynte jeg å lure på om jeg hadde gjort noe veldig dumt. Vi har jo fått lille Molly i hus, og det preger Mira, på både godt og vondt. Hun er sliten og lurer egentlig på om ikke dette lille krapylet snart skal flytte hjem... Men, jeg tror hun også har blitt voksen, veldig voksen. Uansett, vi var påmeldt og jeg var fast bestemt på at ingen, absolutt ingen tåpelige unnskyldninger skulle få meg til å droppe stevnet. Jeg fikk ta det som en trening!
Kvart over ti ankom vi Stikkåsen - masse biler og fullt av folk. Klasse 2 og Elite var godt i gang. Jeg var overraskende rolig. Gikk til sekretariatet, snakket med folk og fikk sett siste del av Lise Lotte og Shadow sin innsats i klasse 2 - kjempebra - de klarte både 1. premiering og opprykk til klasse 3. Da var det i boks for de to.
Etterhvert begynte det å nærme seg oppstart for klasse 1. Jeg hadde start nr 5, så jeg skulle være med i første pulje. Totalt var det 27 påmeldte i klassen. Mira og jeg stod og ventet utenfor ringen. Oppropet startet, men??? Ikke nr. 5 ??? Jeg skjønte ikke noe, og det var det flere andre som heller ikke gjorde. De hadde ropt opp 1 og 2, men så var det 21 og 23 eller noe sånt.... Det viste seg at det var noen som skulle gå med flere hunder, og da blir det slik. Det var bare det at ingen hadde informert om det til alle... Jeg ble litt satt ut med engang, men fant fort ut at det egentlig var ett pluss. Jeg kunne få se på en pulje. Mira hadde vært ute og sett hvor hun var, så gikk hun tilbake til bilen.
En halvtime senere var det vår tur. Fellesøvelsene var helt avgjørende - forrige gang fikk vi 0 på fellesdekken. Tannvisningen = 10 - jippi. Dekk og bli! Da kjenner jeg nervene komme... Jeg står og ser på Mira - prøver å la være. Vil hun ligge i ro? Vil hun begynne å pipe? Etter kort stund er det en berner som reiser seg. NEI... Først står han stille, så begynner han å tusle mot eieren sin. NEI... Så får eieren beskjed om å kalle ham inn! NEI!!!! Så var det hele over.... Jeg må visst stole på at Mira har skjønt den oppgaven nå! Vi har jo trent ett helt år! Hun lå som en drøm. Lot seg ikke forstyrre av berneren, ei heller en ganske ung og meget urolig briard som lå ved siden av henne. Fellesdekk = 10 - jippi jippi jippi!
Første avgjørende runde var over. Det var som alt av nerver var borte, og Mira og jeg var på lag - ett uovervinnelig team. Da vi gikk inn igjen til de neste øvelsene hadde vi så godt samarbeid. Mellom hver øvelse var Mira rolig og fin. Før start på hver ny øvelse, fikk jeg henne i fokus og klar for dyst. Det var såååå gøy - det var en drøm!
Da det hele var over, skjønte vi at vi hadde gjort det ganske så bra, men ikke HVOR bra... Da premieutdelingen endelig fant sted, stod vi i ringen og ventet, og ventet og ventet. Vi ble ikke ropt opp! Pallplassene 3 og 2 var en delt andre plass. Der er vi tenkte jeg. Nei... Da begynte jeg å gråte, og dommerne så på meg og smilte. Var det mulig? Hadde vi vunnet? Jeg måtte sette meg ned til Mira og kose, og fortelle henne hva som holdt på å skje! Vi var klassevinner!!!! De to som delte andreplassen hadde begge 179 poeng. Vi hadde fått 183,5 poeng!
MEN - det var ikke bare det... Da vi stilte opp for å ta bilde, så kom det ene etter det andre: Vi hadde vunnet klassen, ok. Så hadde vi vunnet hele stevnet og fikk Harry Antonsens vandrepokal til beste lydighetshund uansett klasse! Så kom arrangørene med et glass fra Magnor - vi var beste retriever! Jeg bare måpte, Lennart lo og Mira snuste på premiene. For en dag - for en dag!!!!
Se mer under Mira og Resultater lydighet. Jeg håper på å få lagt ut bedre bilder, men det kommer senere.
OG MOLLY??? Joda, hun var med, men hun er jo ikke vaksinert enda, så hun var for det meste i bilen. Lennart passet på og tok henne ut for å tisse, og sjekket at hun hadde vann osv. Jeg må si at hun imponerte meg også, for hun taklet helt fint å tilbringe mesteparten av dagen i bilen. Selvfølgelig var hun veldig glad da vi endelig kom hjem, og hun kunne løpe rundt og rundt i hagen!
Tirsdag 6. april 2010 - Hverdagen med Mira og Molly
I dag var første dagen jeg ble alene med Mira og Molly. Lennart har jo hatt fri hele påsken, så vi har vært to til å håndtere den nye hverdagen, men det var altså over i dag. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, men nå litt sent på ettermiddagen må jeg kunne si at det har gått som en drøm. Lennart tok seg jo selvfølgelig av Mira til morningen, med mat og morgentur, men det har han jo gjort lenge... Rundt klokken 9 sovnet begge to, og det var ro i heimen ganske så lenge. Jeg fikk ordnet litt i huset, dusjet og vasket litt klær. Flotters! Og jeg fikk snakket med Trønderbur - de jeg har bestilt det nye buret av - og jippi buret kommer i morgen. Å gjett om jeg gleder meg! Hele saken blir sendt som "over natten" forsendelse. Ikke så mye dyrere ble det heller, - bare litt...
Ved formiddagstid gikk vi en liten tur. Aller aller første tur med en tobent og to firbente... Det var jeg også ganske så spent på, men igjen, det gikk som en drøm. Det var ordentlig morsomt å gå den lille turen. Det eneste aberet var at jeg hadde valgt en veldig dum jakke, så båndene festet seg litt her og der, men den trenger jeg jo ikke bruke. Det var visst heller ikke bare jeg selv som ble imponert og fasinert. En bilist stoppet midt i veien og måtte hilse på de to vidunderne... Det ble litt kaos i trafikken, men det får vi tåle her i nabolaget!!!
Ellers så er Lennart og Mira nå på jaktcup - post to. Molly og jeg valgte å ikke være med, så i skrivende stund sitter vi hjemme og venter i spenning...
Dagens oppgave er dirigering og lyder er som følger:
Hund og fører går mot et anvist punkt A og går videre mot et anvist punkt B, hvor de gjør helt om og stopper. Mens hund og fører går, legger dommer/medhjelper ut en dummy på stedet der hund og fører kom frem for å hilse på dommer. Hunden skal ikke se dette. (Den utlagte dummy og de to punktene A og B som fører går, til skal danne en trekant.) Fører sender hunden for å apportere den utlagte dummyen. Fører forlater hunden og går for å overlevere dummyen til dommer. Hund og fører går sammen til utgangspunktet.
Å nei, mens jeg skriver dette så oppdager jeg at den siste delen IKKE er slik vi har trent... Vi har trent på at hund blir med fører for å overlevere dummy til dommer, og IKKE at fører forlater hunden. Ja ja, det skal jo ikke være noe problem, men det vil jo tiden vise.
Da Lennart kom hjem kunne han fortelle følgende: Mira hadde både fart og iver, og jobbet bra, men de bommet litt... Mira hadde full fokus på en kjegle som stod på punkt A da Lennart skulle sende henne ut til dummyen. Lennart jobbet med å få henne til å fokusere i riktig retning, og sendte henne IKKE før hun hadde blikk der hun skulle. MEN - hun løp likevel til kjeglen... Da ga Lennart henne stoppsignalet. Hun stoppet og satte seg. Lennart brukte da sidedirigering til å sende henne riktig, om enn på nytt. Da gikk det greitt, hun hentet dummyen og kom rett hjem med den. Joda, de løste oppgaven om enn ikke helt etter oppgaveteksten, men som dommeren sa: Det er et pluss at hunden da adlød stoppsignalet og så gikk dit den skulle... Det er gullet det :-)
Det ble 16 poeng av 20 mulige - ikke så aller verst med tanke på den måten oppgaven ble løst på. Vi er fornøyd vi!!!! Se tallenes tale under Mira og Jaktcup i menyen til venstre.
Mandag 5. april 2010 - Ut på tur og hilse på andre firbente
I dag har det vært dagen for STORE opplevelser for Molly!
På bildet ser du Molly sammen med Nacho (til høyre) -
bror til Mira og Hamlet (til venstre under Molly sin hale...)
Disse to kule gutta hilste Molly på for første gang i dag,
men det blir ikke siste...
Men aller først så hadde hun og jeg en kort kort økt med
"Sitt i ro og se på livet" ute på trappen. Du verden så flink
hun er! Jeg liker det jo ikke, men likevel, Molly er langt
enklere å få til å være i ro ved siden av meg enn det Mira var...
(Kan hende jeg har lært noe på disse to årene med Mira...).
Så var det avtalt at Lennart og Mira skulle trene sammen med Tone og Nacho og Rita og Nani, - to av brødrene til Mira som vi jo ofte trener sammen med. I morgen er det jaktcup, så da var det jo tid for en liten gjennomgang for alle og enhver. Lennart og jeg var litt usikre på om Molly og jeg skulle bli med. Vi ville jo gjerne dra alle sammen, men skulle vi la Mira få litt kvalitetstid og alenetid med Lennart? Hm, - det ble det visst ikke, og det virket ikke som det plaget Mira. MIRA IS BACK IN BUSINESS!!!!!! Fantastisk bra trening.
Molly suste rundt og hilste på alle - finnes ikke redd og det er så bra. Mens de store trente, hadde Molly og jeg en liten "Sitt i ro og se på". Det gikk så fint, men jeg må passe på å tusle videre og ikke sitte for lenge. Det var tydelig at Molly ble sliten, men jeg tror også hun hadde hatt det veldig morsomt. Da jeg la henne inn i bilburet igjen første gang, var hun sååå sint (som hun jo har vært flere ganger). Det var jo morsommere der ute... Så sovnet hun. Innen treningen var ferdig, hadde hun våknet til liv igjen, så da var det jo greitt å komme litt ut og strekke på kroppen. OG JAMMEN MEG: Da jeg la henne inn igjen i bilen da, så var det stille. JIPPI!!!!!!
Nå er det ro i heimen - dvs. det tok litt tid før Molly klarte å roe seg ned i dag. Antagelig så har det vært mange og store inntrykk for henne. Men nå er det altså ro - og to hunder sover som noen slakt ved bena mine. Deilig! I morgen er det hverdag igjen, og Lennart skal tilbake på jobb. Hm da blir jeg alene her med to hunder.... Det går seg nok til det også!
Søndag 4. april 2010 - Tid for å rydde...
I dag har det vært en utrolig fin dag ute - endelig sol!
Mira og Molly har kost seg ute i hagen, og fikk også lov
til å "søke" etter godbiter sammen. Det er utrolig fint og
se hvor godt de to går sammen på den måten.
V har benyttet den fine dagen til å rydde litt ute. Vi har
tatt frem den lille hundegården vi har, og vi har satt opp
gjerder... Ja, det var tid for det. Molly er veldig nysgjerrig og har ikke lært seg hvor grensene går, så da var det tid for å gjøre det samme som vi gjorde med Mira: Opp med gjerde for å vise hvor grensene er. Om en stund kan de fjernes. Mira vet nøyaktig hvor grensene hennes er i dag. Det ble også tid til å rydde vekk ved (som vi heldigvis ikke lenger har bruk for) og mye annet som stod ved inngangsdøren (ski osv). Lennart har vært kjempeflink til å rydde og ordne.
Det virker også som om Mira nå har innfunnet seg med den lille rampen Molly. I går var vi en tur sammen i marka, og da var det godt å se at Mira var sitt gamle gode jeg - så klar når Lennart ga henne en oppgave. Stoppet på alle stopp signalene... Siden hun har vært litt "ute", så ble alt belønnet med ball og lek og masse moro! I det daglige kan det også synes som om Mira har lyst til å leke med Molly, men det er fortsatt en utfordring når Mira er lei. Da vet hun ikke helt hva hun skal gjøre. Hun prøver å gå vekk og legge seg unna, men Molly kommer bykstende på henne... Da er det rett og slett vår oppgave og holde Molly unna!
Molly gullet har innfunnet seg godt i buret, og legger seg fort til rette når jeg legger henne inn der. Hun sover og sover, og det er jo det hun skal gjøre enda en god stund.
Fredag 2. april 2010 - Burtrening
I dag har det skjedd mye i livet til Molly. Vi har trent på
bur inne. Molly sover med oss på soverommet, og kommer
nok til å gjøre det en god stund. På dagen er det viktig
at begge hundene får hvile og da skal Molly ligge i bur.
Dessuten er det viktig å lære henne å være i bur med
tanke på mange andre sammenhenger også, f eks når vi
skal på utstilling. Molly er rett og slett ikke noe særlig
glad i buret... Men, det har allerede i løpet av dagen gått
seg til, så etter litt vil nok buret være helt ok. På bildet
ser du Molly i buret og litt av min hånd for å gi henne den nødvendige tryggheten!
Ellers så har vi vært på tur. Vi har gått den runden vi pleier å ta med Mira om morningen. Den tar ikke så veldig lang tid, men det gjorde den i dag gitt... Det er helt tydelig at når vi går på tur alle fire, så følger Molly etter Mira og ikke meg. Det visste vi jo, så jeg tror det blir veldig viktig å gå tur alene. Jeg vil ikke ha en hund som følger Mira... Molly er nemlig veldig flink (utrolig flink) når jeg har gått alene med henne. Det har jo ikke akkurat blitt de lange turene, men vi hadde en liten prøvetur tidligere i dag (ikke hele runden og ergo gikk vi i kanskje 5 minutter...), og da gikk Molly så utrolig fint. Det er det jeg må bygge videre på, og da kan jeg ikke gi henne anledning til å tulle seg bort...
Nå er klokken 19, og begge hundene ligger og sover som noe slakt. Det er helt tydelig at Mira blir veldig sliten av Molly. Lennart tok Mira med på en løpetur tidligere i dag, og det var nok gått for henne, men det var ikke mye fres å hente. Hun trenger rett og slett tid på å venne seg til denne nye aktive rabagasten! Ja, jeg tror Mira opplever at hun er en rabagast!
Torsdag 1. april 2010 - Bilkjøring...
Søren salte grønne - JEG SKULLE HA BESTILT NYTT BUR TIL BILEN TIDLIGERE...
Ja ja, det er ikke noe å gjøre med nå, så da får vi bare gjøre det beste ut av det, og det var det vi gjorde i dag. I tolv tiden dro vi avgårde på tur. Siden vi kun har ett bur i bilen, var det en liten vurdering i forkant, - hvordan gjør vi dette? Buret er Mira sitt, men skal lille tøffe Molly få lov å sitte fremme sammen med oss? Hm... Mira tusler rundt i huset og lurer veldig på hva som foregår. Hun er nok litt usikker på sin plass nå, og vil hun bli mer usikker hvis Molly er fremme med oss? Jepp, det konkluderte vi med. Dermed ble det Mira som fikk lov å sitte sammen med oss, mens Molly gikk inn i bilburet - sammen med sengen sin, teppet sitt og en liten leke. Hun var overraskende rolig da hun ble plassert i buret, men du verden, det varte ikke lenge. Jeg tror, uten at jeg skal være for sikker i min sak på det, at Molly rett og slett ble fly sint når hun skjønte hvor hun var og hvor Mira var. Hun var så sint så sint... Og hun gir seg ikke med engang den damen nei.
Heldigvis - det var ro innen vi stoppet bilen - hvis ikke hadde det bare vært og vente... Vi parkerte på en stor parkeringsplass i marka hvor det ytterst sjelden er biler, og der fikk både Mira og Molly løpe og leke. Lennart og Mira hadde en liten treningsøkt, men det er tydelig at Mira er mentalt sliten, så den lange krevende økten var det ikke. Molly og jeg tuslet litt rundt, og vi satt i ro og var tilskuere til Lennart og Mira. Molly var også litt inne i buret mens vi var på plassen. Da var hun stille - så bra! Så var det hjemturen - samme bråket en gang til. Nesten verre enn turen ut, men hun ga seg også denne gangen innen vi stoppet. Jeg tror nok det blir noen flere turer med Molly før hun er helt sikker på at dette går helt fint.
Ellers så går det forholdsvis greitt, men jeg skal si at Molly er en tøff dame. Hun gir seg ikke så lett, og det merker Mira. Mira prøver å si i fra at nå er det nok. Da gir Molly seg for en liten stund, men så løper hun rett på Mira igjen og da er det hele i gang på nytt... Jeg tror disse to damene trenger litt tid før de har innfunnet seg med hverandre og at de faktisk skal bo under samme tak.
Onsdag 31. mars 2010 - Vi har hentet Molly...
En stund siden sist her i dagboken nå, men det betyr virkelig IKKE at det ikke skjer saker og ting...
NÅ HAR BILLIE HOLIDAY "MOLLY" ENDELIG KOMMET HJEM....
Søndag 28. mars kjørte Lennart og jeg avgårde til Gøteborg. Mira var hjemme med barnevakt - brodern Bård - takk til brodern! Mandag 29. mars kjørte vi videre til Olsfors og Kennel Flatterhaft. Der ventet Molly og oppdretter Anneli.
På bildet ser du det aller aller første møtet mellom Molly og meg. Jeg tror jeg kan si at kjemien var der fra første sekund...
Turen hjem gikk strålende - Molly var litt urolig i begynnelsen, men så gikk det seg til og hun sovnet. Vi stoppet to ganger og det var det. Hun sov rolig og fint hele veien. Så kom vi hjem og der ventet Mira... Lennart hentet Mira slik at hun kunne hilse på Molly ute. Sjekk ut Felles bilder under menyen til venstre. Jeg synes det første møtet gikk over all forventning. Molly var nysgjerrig - hun er ikke særlig redd av seg - og Mira lurte på hva dette var for noe... Så surret de rundt og "følte" litt på hverandre. Etter en liten stund gikk vi inn. Jeg var litt usikker på om Mira synes det var ok at Molly skulle være med inn, men det var det. Ingen reaksjon på det. Så surret de rundt inne. Mira synes jeg oppførte seg helt eksemplarisk, rolig og avventende.
Nå har det gått en par dager og det går fortsatt veldig bra. Molly sover rolig nesten hele natten - skal det vare mon tro? Mira tror jeg er glad for å få være i fred om natten. Du verden, så greitt! Det er tydelig at Mira har skjønt at denne lille rampen skal være her, så nå har hun sagt litt mer tydelig i fra at du får roe deg litt ned. Mira er flink til å holde seg i ro når Molly har roet seg, men det kan ikke sies om Molly. Prøver Mira og legge seg og få ro, så er det stor fare for at rampen kommer byksende rett på Mira, og aller helst skal hun ta halen hennes... Jeg synes det er fint at Mira sier litt mer i fra enn det hun gjorde første dagen, da var hun litt i overkant tålmodig synes jeg.
Om lille rampen Molly så kan vi iallefall si at hun IKKE er særlig redd, og ja, hun er en liten ramp. Hun skal ta både halen og ørene til Mira. Så langt så ser vi at hun er ganske så annerledes enn Mira, men samtidig ganske lik... Altså, Molly er tøff og nysgjerrig og det var (og er) Mira også, men Molly følger oss langt mer enn Mira. Ja, Mira begynte tidlig å gå sine egne veier... Molly tusler i bena mine ute, og synes det er helt ok at Mira og Lennart går en lengre tur.
Jeg synes dette går veldig veldig fint jeg. Vi får se om noen dager og uker...
Men ellers? Må jo skrive litt om Mira siden sist. Hun og Lennart går jo på jaktkurs, og det er fantastisk morsomt å være med og se på. Mira er ganske så flink synes jeg. Hun tar oppgavene og jobber. Verre er det med å sitte i ro, du verden som hun kjeder seg da... Og Lennart hører ikke at hun sitter og piper, så her må det jobbes med både Lennart og Mira. Vi kan ikke ha en hund som sitter og piper på post! Men, hun er ung så det koker fort... Det flotte er at når hun får jobbe, da er hun overlykkelig. Lennart jobber veldig bra med "stemplingen" - dvs. Mira må stemple dummyen i handa til Lennart, - det er IKKE lov å slippe den før hun kommer helt inn og stempler. Jeg synes de er kjempeflinke. De jobber også en del med dirigeringer i klokka. Rett linje - rett ut og rett hjem - selv om det ligger dummyer i de andre hjørnene.
Fredag 19. mars 2010 - En trist historie som likevel ender bra...
Det er fredag morgen, klokken er halv åtte og jeg sitter alene nede i stuen. Eller vent, Mira er jo selvfølgelig her. Alltid tilstede og alltid beredt! Jeg holder på med hjemmesiden til Mira, tid for oppdateringer, men også tid for totale omjusteringer. Ja, nå er det ok å skrive om den store nyheten: Vi venter på vår neste valp....
Å hvor skal jeg begynne... Jeg vet ikke helt, men jeg tror jeg må begynne på begynnelsen. At vi fikk Mira, var helt fantastisk! Vi skulle ha en hund som jeg kunne bruke i lydighet. Etterhvert ble det utstillinger, og Lennart ble mer og mer involvert i jakt. Du verden så morsomt det var med jakt! Mye morsommere enn lydighet. Det var helt fantastisk å se retrieverne jobbe på jaktprøver, og den dagen Mira debuterte på jaktprøve. Oj oj oj for en dag! Det ble ganske klart at jeg også ville drive med jakt, men det var jo Lennart og Mira som var jakt teamet her i hjemmet. Hm... Da startet tankene om en hund til. Vi måtte ha hver vår hund og trene jakt med. Det var på høsten i fjor. Tanken om to hunder modnet mer og mer.
Så fikk vi vite at Rita (oppdretter til Mira) skulle parre Heidi (mammaen til Mira). Denne gangen skulle hun parre med en flott herremann fra England. I november dro vi avgårde... Vi dro til England for å besøke herremannen Brook - Lewcombe Cedar of Cannimore. Åååå han var så fin - en ordentlig jakt flat. ÅÅÅ han var så rolig - jeg likte han med en eneste gang. I desember (nyttårshelgen) ble Heidi og Brook parret. Da startet ventingen. Det var en spennende tid, og vi gledet oss mer og mer. Navnet på valpen vår var allerede bestemt: Molly. - Mira og Molly skulle det bli. Vi syntes det passer så fint sammen, også er det ulike lyder.
Etterhvert skjønte Rita at noe var galt. Det var helt tydelig at Heidi var drektig og at hun hadde valper, men det var også tydelig at noe var galt. Fredag 5. mars dro Rita til dyrlegen med Heidi. Det ble keisersnitt, og det var en valp, en hanne. Det var en tung dag - det var ingen tispe til oss.... MEN det var også en tung dag fordi det var ikke slik denne historien skulle ende for Heidi, for Rita og Øivind, og for Brook og hans eiere i England. Den lille hannen, som nå heter Hamlet, har vokst seg stor og er nå 2 uker.
Jeg blir trist, veldig trist, når jeg skriver om dette. Vi ble også veldig rådville da dette var et faktum. Hva gjør vi nå? Vi hadde jo forberedt oss på en hund til... Vi skal ha en hund til, vi MÅ ha en hund til. Etter noen dager med sorg, begynte vi å tenke på alternativer og med god hjelp fra Rita, så fant vi en ny oppdretter. En oppdretter som har valper nå, og som kan hentes ganske snart. Valper som lever og som er over de 5 første kritiske ukene. Mandag 29. mars drar vi til Anneli Karlsson og Kennel Flatterhaft. Der venter Flatterhaft Billie Holiday... Eller Molly, som vi skal kalle henne til daglig.
Det kommer til å bli veldig spennende og se Mira og Molly sammen. Jeg tror Mira vil trives med selskapet, - etterhvert. Hun vil nok ikke ta i mot valpen med "åpne armer" sånn umiddelbart. Påsken kommer vi derfor til å tilbringe hjemme i år, og ikke på fjellet. Det blir den første uken med Molly, og hun skal få tid og ro til å bli kjent i sitt nye hjem. Lennart får ta noen gode turer og treningsøkter med Mira, slik at hun også får sin del av oppmerksomheten.
Egentlig, når det gikk som det gikk, så har det hele ordnet seg veldig bra. Det er helt perfekt at vi henter Molly rett før påske, og at vi da begge to er hjemme den første uken. Så alt i alt har likevel denne historien en lykkelig slutt.
Det ble jo mye om Molly, og heller lite her om Mira. Ja sånn ble det i dag!
Torsdag 11. mars 2010 - Jaktkurs på Brårud
I kveld var det tid for jaktkurs på Brårud igjen.
Se mer om kurset under Jakt - Trening jakt i
menyen til venstre.
Det var en utrolig bra trening. Det var andre gangen, og hovedfokuset er jaktlydighet. Gruppen ble delt i to, og Lennart og Mira gikk sammen med fem andre ekvipasjer. Instruktør Åse ba om at alle skulle gå på linje. Deretter ble en del av gruppen bedt om å gå fremover på linje, mens den andre delen skulle vente til ny beskjed kom, og da gå sammen på linje frem til den gruppen som hadde gått først. Det ble også kommandert om at noen skulle gå fra hundene for så å kalle inn slik at hunden måtte løpe mellom sittende ekvipasjer.
Det var helt fantastisk å se på denne treningen. Hundene satt i ro og ventet på "sin tur" enten med fører eller uten fører. Det var helt tyst - ikke en hund som kokte over med pip eller bjeff - ikke engang Mira. Du så lykkelig jeg ble... Mira var helt fantastisk flink. OG DET BESTE - dette var jo egentlig trening på walk up. Så utrolig bra!!!!!
Det ble også testet hundenes evne til å markere og apportere. Både deres evne til å hente og deres evne til å avlevere. Instruktørene var storfornøyde: Alle hundene hentet og leverte i hånden.
Gjennom hele kvelden ble det jobbet mye med å gå fot eller på plass. Dette er jo helt grunnleggende og viktig. Det er helt tydelig at Mira trenger å jobbe mye med dette, for hun blir ganske heit når hun skjønner at det pågår "jakt" rundt henne... Så fra nå av er det jevnlige treninger med å gå på plass, mens jeg går foran og later som jeg er skytter og at det faller liksom fugl ned...
Lørdag 6. mars 2010 - Jaktcup...
Siden sist har det vært mange skiturer eller joggeturer i marka, med sol fra knallblå himmel. Utrolig deilig. Mira synes det er veldig veldig godt å få løpe litt fra seg på dagen, før det jobbes litt mer på kveldene. Ja, nå har også Lennart tatt opp igjen treningen. - Vi begynner å bli veldig klare for både jaktcup og jaktprøver og annen moro. Flere kvelder har vi vært ute på plassen like ovenfor oss, og vi har trent enkle og doble markeringer, og dirigeringer. I det siste har det vært fokus på første oppgave i jakcupen - som startet i dag - jada!
Vi installerte oss på Bogstad i halv tolv tiden - sjekk bildet - og nøt solen. Ca klokken tolv startet det hele. Mira og Lennart var tidlig i køen, så etter at oppgaven var løst, så var det bare å sette seg i solen igjen, og der ble vi til klokken var nærmere halv fire. (Kjente det i ansiktet da vi kom hjem igjen gitt...)
Men altså, oppgaven i dag, var som følger:
Fører får overlevert en dummy av dommer og kaster denne i anvist retning. Hund og fører går så fot mot et anvist punkt der de gjør helt om og stopper. Dommer/medhjelper kaster en forstyrrelse (dummy) som hunden skal se, men ikke hente. Fører forlater hunden og går for å plukke opp dummyen han/hun selv kastet. Mens fører henter dummyen kaster dommer/medhjelper nok en forstyrrelse (dummy) som hunden skal se, men ikke hente. Fører returnerer til hunden med dummyen i hånda. Hund og fører går fot tilbake til dommer og overlever dummyen.
Mira og Lennart løste oppgaven helt strålende synes jeg. Dommeren sa 17 poeng av 20 mulige. Ja ja, de ble trukket for Lennart sine dobbeltkommandoer... Lennart går for tiden på jaktkurs og har lært at det er meget viktig å ha kontakt med hunden før det gis en kommando. Derfor "følge med". Denne kommandoen ble sagt to ganger i dag før Mira var med og Lennart kunne si på plass... Ja, ja, jeg synes nå ikke det er det verste å bli trukket for. Vi er strålende fornøyde med dagens innsats. Ikke minst er vi strålende fornøyd med Mira sin innsats etter at oppgaven var utført. Da måtte hun nemlig ligge i ro sammen med oss mens vi så på alle de andre. Hun var en drøm, ja, hun var det. Det er nesten ikke til å tro, men nå har hun virkelig lært seg forskjellen på ro og ikke ro...
De andre firbente i familen gjorde det også ganske så bra - les mer under jakt og jaktcup!
Søndag 21. februar 2010 - Utstilling...
I går dro vi avgårde til Telemark - i dag var det igjen tid for utstilling. Vi, dvs. Tone og Nacho, Lennart, Mira og jeg, hadde planlagt for lenge siden å dra avgårde på lørdagen fordi vi orket ikke å ha så lang kjøretur søndag morgen. Da lørdagen ankom var vi veldig glad for planen - det var skikkelig snøstorm og elendige kjøreforhold - hadde vi ikke planlagt å dra lørdag, så hadde vi nok aldri reist avgårde i det hele tatt...
Turen gikk først ned til Skien til min bror, Bård. Tone kjørte som en dronning hele veien - tusen tusen takk Tone. Mottoet vårt var: Det er bedre å komme frem senere enn antatt, enn å ikke komme frem i det hele tatt! Det var flere kollisjoner på veiene, og motorveien som som oftest består av fire felt, hadde kun to felt. Det var helt blåst igjen med snø... Lørdag kveld koste vi oss med god mat, god vin og hyggelig selskap, og en elendig Petter Northug....
Søndag stod vi tidlig opp, men ikke så tidlig som vi måtte ha gjort om vi skulle ha kjørt fra Oslo - jippi! Vi innstallerte oss ved ringen i god tid før oppstart. Tone og Nacho skulle forholdsvis tidlig inn, men vi hadde god tid. Bård var med som selskap, fanklubb og fotograf. Etterhvert kom mamma også og joinet fanklubben og med nystekte vafler - så vi hadde et helt lite sekretariat for oss selv... Tone og Nacho var kjempeflinke i ringen. De endte med rød sløyfe og deretter en 4. plass i konkurranseklassen. Det lovet jo greitt for Mira og meg, jeg mener, de to er jo ganske like... Men du verden så store gutta har blitt. Mens jeg satt og så på gutta ble jeg engstelig for størrelsen. De er jo utrolig store - de må være over standard... Men det var tydelig at dommeren likte de store... Uffda. Jeg ble litt urolig. Jeg var jo litt urolig i utgangspunktet, for jeg hadde nemlig meldt Mira på i brukshundklassen - noe vi nå hadde lov til siden hun er premiert i jakt. Mens jeg satt der, ble jeg mer og mer usikker på om det var riktig. Jeg mener, å stille i brukshundklassen medfører å konkurrere mot voksne litt mer ferdige tisper. Mira er veldig uferdig, og pelsen hennes er helt elendig... Eller som Tone og jeg rettet oss til her forleden når jeg klagde på pelsen til Mira: Hun har god kvalitet på den lille pelsen hun har... Det er ikke noe galt med kvaliteten, men mengden... Det er nesten ingen pels, og faner???? De finner du ikke...
Etter mye venting - å stille hunden i brukshundklasse tisper medfører at du går nesten helt til slutt - så var det endelig vår tur. Jeg hadde klargjort Mira og hun var klar... Jeg visket "sangen vår" inn i høret hennes: "We are the champions...", men jeg tror jeg trengte å høre den mer enn henne. Mira stod som en dronning. I følge Tone så stod hun mye bedre enn noengang. Løpingen ble ikke helt optimal. Men, det ble blå sløyfe. I følge dommeren var det pelsen hennes som dro det hele ned. Alt for dårlig pels. Isj, æsj, uff, søren. Ja ja, jeg visste det jo egentlig. Nå er det bare å gå videre og tenke på det hele som en veldig fin erfaring. Så er det selvfølgelig en vurdering som må gjøres: skal vi vente en god stund med å stille Mira igjen? Hun er 21 måneder, umoden og uferdig. Hun er definitivt IKKE klar for konkurransen hun vil få i åpen klasse (som hun jo må over til når hun har fylt 2 år), men er hun noe mer klar for konkurransen i bruksklassen? Hm, vi må tenke litt...
Kritikken fra dagens utstilling finner du under Utstilling - Resultat utstilling i menyen til venstre.
MEN - det var en fin tur. Alltid hyggelig å dra på tur med Tone. Takk til Tone for hyggelig selskap.
Onsdag 17. februar 2010 - Jakttrening
En stund siden sist...
Dagene går mye i skitur eller joggetur i marka,
men - Lennart har begynt å trene litt igjen.
På bildet trenes dirigering med forstyrrelser -
sjekk anden som ligger nede til venstre i bildet.
Den skal ikke hentes...
Det har vært utrolig morsomt å se på Lennart og Mira trene jakt igjen. Alt er på plass - ut, apport, på plass, sitt, bli osv osv. Mira er rolig og sitter fint når Lennart henter og leverer til meg, eller om jeg kaster dummy for å forstyrre. Når hun får kommando om å hente, ja så løper hun ut i super fart. Utrolig bra.
All stopp-leken vi har holdt på med i marka i vinter, ser nå også ut til å gi topp avkastning - Lennart kan sende Mira ut for så å stoppe henne - OG HUN STOPPER. Hun synes det er litt kjipt å stoppe, men belønningen er jo at hun etterpå blir sendt ut igjen for å hente. Allerede ved første forsøk av denne øvelsen. så stoppet hun. Da skal jeg love deg at vi avsluttet etter det forsøket. OG VI GIKK LYKKELIG HJEM!
I dag hadde vi en kort økt med jakttrening igjen. Da avanserte vi litt. Mira ble sendt ut for å hente og levere. Deretter ble hun sendt ut igjen, men denne gangen ble hun stoppet underveis - JEPP hun stoppet igjen. Så ble hun sendt ut på ny, uten stopp. Vi var da spente på om hun villle bremse farten for å vente på et stopp signal, men nei, hun løp ivrig ut, hentet og leverte. Da var det ny runde med stopp - HUN STOPPET. Jeg tror vi kanskje kan si at hun har skjønt tegningen nå - dog i rolige omgivelser...
Så begynner det å nærme seg utstillingen i Bø - første gang i bruksklassen. Er ganske spent, samtidig som jeg ikke har de store forhåpningene. Uansett - gøy skal det bli!
Onsdag 3. februar 2010 - Kort om dagen...
Onsdag og fellestrening i klubben! Jada, vi var med i dag også, men denne gangen var det Lennart som trente Mira mens jeg var ansvarlig for å lede felles sesjonen. Mira og Lennart var kjempeflinke. De hadde god kontakt og Mira oppførte seg ganske så eksemplarisk.
Morsomt og egentlig på tide at de to også begynte å trene litt ordentlig igjen...
Helgen 29. til 31. januar 2010 - Tid for skiturer
Fredag 29. januar hadde jeg tenkt å ta en tur ut i butikken til Tone. Det er veldig veldig god trening for Mira å være med dit, men Tone ringte meg tidlig på dagen og advarte meg: Det var veldig glatt både på E6 og på riksvei 2 til Vormsund. Da måtte vi bare finne på noe annet, og det ble en lang og god skitur. Fra Solemsskogen til Lilloseter - bildet er fra Lilloseter. Videre til Sinober og ned igjen til Solemsskogen. Totalt en tur på nesten to mil. Vi var begge både slitne og glade da vi kom hjem. Da var det en caffe latte på meg og et griseøre på Mira.
Lørdag var det tid for en ordentlig lang bytur. En stund siden sist nå og dessuten skulle Mira være alene hjemme på kvelden, og da er det godt å vite at hun har fått brukt seg på dagen. Kunne tatt en skitur igjen, men det hadde vi jo gjort fredag... Vi tuslet til sentrum. Var innom på Steen og Strøm hvor Mira fikk kommandoen sitt og bli like innenfor inngangen, mens jeg var og handlet i en butikk like ved. Jeg hadde selvfølgelig øyekontakt med henne hele tiden. Er jo livredd for at noen skal ta henne. Hun sitter såååå fint og bare venter på at jeg skal bli ferdig. Så går turen hjem igjen, og da bærer Mira varene. Du så stolt hun er der hun går gjennom sentrum av Oslo med en liten pose i munnen. Det er et utrolig flott syn og jeg blir såååå stolt av å gå med henne.
Søndag var det tid for tur for hele familien - skitur i marka. Vi hadde funnet en ny runde og den var helt strålende. Litt krevende oppoverbakker en periode, men sånn er det jo noen ganger. Opp mot to mil ble det i dag også. Mira måtte "jobbe" litt mer i dag enn på fredag, dvs at hun måtte gå med selen og "trekke" meg. Litt på begynnelsen og litt på slutten. Ellers løp hun løs og storkoste seg i skogen og løypesporet. Nok en super tur.
Torsdag 27. januar 2010 - Markatur uten ski...
I dag gikk turen i marka. Det var strålende sol fra blå himmel.
Fantastisk. Jeg gikk på bena, men angret noe forferdelig for
skiføret var jo helt nydelig. Ja ja, vi får ta skiene fatt en annen
dag. En fin tur ble det uansett. Vel fremme ved Skjærsjøen fant
vi en fin plass i solen. - Sjekk bildet. Fin stemning hva?
Det var nesten litt vår i luften, med snø som falt fra trærne,
men i morgen skal det visst bli kaldt igjen. Isj!
Så må jeg skrive litt fra i går. Da var vi på fellestrening i retrieverklubben. Trener jo mye sammen med Tone og Nacho, og det er vel og bra, men Nacho og Mira er så vant med hverandre at det er ikke noen utfordring. Så da var det på sin plass og oppsøke nye og andre hunder (og mennesker). Vi var syv stykker og Tormod Ruud som ledet treningen. Det var en veldig bra treningsøkt. Vi hadde tannvisning - Mira satt som en dronning. Vi hadde fellesdekk - Mira lå som en dronning. Tre av oss (Nacho, Dinny og Mira) hadde en kort felles sitt - Mira satt som en dronning. Ja her må det nevnes at Nacho satt mellom damene - og der satt han som en stolt konge med damene sine... Så alt i alt - super duper trening sammen med både fremmede mennesker og hunder.
Ellers så er Mira og Lennart nå påmeldt jaktkurs for våren. Det skal bli veldig spennende. Så skal vi selvfølgelig være med på jakcup i regi av retrieverklubben igjen. Denne gangen i ny klasse - jordbær. Litt mer må vi kunne kreve av både Mira og oss selv nå (håper vi...).
I slutten av februar skal vi på utstilling i Bø. Det blir egentlig veldig spennende, for da skal Mira stilles i bruksklassen. Hm, lurer på hvordan det vil gå. Da må hun jo konkurrere med eldre hunder direkte i klassen. Ja ja, tiden vil vise.
I mars skal vi antagelig ha en tur til Sverige for å trene jakt sammen med Elenor (farmor til Mira) og Zidane (pappaen til Mira), noe vi også gleder oss veldig til for alle sier at de er såååå flinke i Sverige. Vi gleder oss kanskje aller aller mest til å endelig få hilse på farmor og pappa. Eller, vi gleder oss til begge deler. Går alt etter planen så skal vi også ha med oss Nani, en bror til Mira, og da skal jeg trene han. Det skal bli morsomt. Helgen skal også omhandle utstilling, for utstilling er vi alltid klare for.
Hvordan det går med kurs og utstillinger og Sverigetur, ja det vil komme etterhvert. Følg med følg med....
Tirsdag 26. januar 2010 - Polar Circus middag...
En uke siden sist... Ikke så mye som skjer. Har hatt noen flere skiturer, og Mira er jo en drøm i skisporet. På lørdag hadde Lennart og Mira en tur alene - Lennart hadde behov for en ordentlig svettetur - forstår ikke hvorfor jeg ikke får lov til å være med? Det var faktisk første gang Lennart var på skitur alene med Mira, så han var litt spent, men det gikk jo helt strålende. Det var masse folk og hunder i sporet, men det gjør ikke noe. Det er så deilig.
På lørdag kveld hadde vi en ordentlig hyggelig middag sammen med Rita (oppdretter) og Øyvind og Tone og Åge. Alle var så fornøyd og koste seg så masse at det ble enighet om at dette må bli en årlig tradisjon: Polar Circus middag! I løpet av kvelden ble årets polar circus hund for 2009 offentliggjort, og jammen meg ble det Tone og Nacho. Gratulerer til de to - det var helt på sin plass så mye som de har klart å utføre i løpet av året som har gått. Lennart foreslo for Rita at vi kunne bli årets nykommer, men den prisen finnes hvis ikke... Ja ja, men vi er nå det i våre egne øyne da!
I løpet av kvelden så var det tre vakre polar circus hunder i vår stue: Dip, Nacho og Dip. Det gikk faktisk over all forventning. Førstemann som roet seg og bare la seg rett ned var selvfølgelig Nacho - han er jo så kul. Deretter roet Mira seg. Verre var det med Dip. Han surret litt rundt, men gjorde egentlig ikke så mye ut av seg. Det var faktisk veldig hyggelig med tre hunder i stua.
Ellers så er vi nok preget av kulden og vinteren, og at vi egentlig skulle ha trent lydighet... I går var det jeg som avlyste og i dag var det Tone som avlyste, så nå håper vi på morgendagen... Ja ja, av og til så er det lov å være litt trett og sliten og lei også.
MEN - jeg har hatt noen små økter med Mira og metall apport. Det er iallefall ikke noe problem - hun tar apporten uansett metall eller ikke. Så da trenger vi ikke bekymre oss for den øvelsen (når vi kommer så langt da).
Tirsdag 19. januar 2010 - Skitur...
I dag var det tid for skitur. Etter en god lydighetstrening i går,
så må det gjøres noe annet. Vi tok en skitur, og det var helt
fantastisk deilig i marka.
Mira var nok en gang super flink. Løp løs en stund,
deretter litt med line også løs igjen. En del folk var det i
løypa og det er jo bare bra, for da får vi hele tiden jobbet
med at alle disse folkene de bryr vi oss ikke om.
Det var en periode det var litt vel mye folk, og da måtte
jeg virkelig holde tempoet oppe. Mira løp løs da, men det
beste er å bare flise avgårde alt jeg kan....
Da kommer hun som en kule. Da vi kom til Hammeren,
så skal jeg si at jeg kjente hjertet jobbet. Men det er jo godt også da.
Strålende fin tur fra Låkeberget til Skar og tilbake. En tur på ca 1 mil.
Mandag 18. januar 2010 - Lydighetstrening i garasjen på Karihaugen
I kveld var vi i garasjen igjen og trente sammen med Tone og Nacho (og litt Dip). Mira og jeg kom litt før de andre, så vi startet med litt fri ved fot. Du verden, nå begynner den å bli nesten perfekt. Det må være lov å skryte litt, for vi har slitt litt med at Mira har gått litt for langt frem og ut med bakparten. Mon tro om dette kan ha noe å gjøre med: punkt en - en litt for glad og ivrig fører og punkt to - litt for gode (og for mange) godbiter????? Jeg tror jo ikke at det er en sammenheng her...
Så trente vi på en del nye momenter. Ingen av de var spesielt planlagt, - noe de burde være og det burde jo jeg vite... Vel vel, de ble tatt ordentlig på sparket og kommandoene ble laget der og da... Egentlig dreier det seg om en øvelse, men flere momenter. Hopp over hinder med sitt og tilbake på plass. Tone trente dette med Nacho og det virket så morsomt, så jeg tenkte at vi kunne jo prøve... Jeg satte Mira i utgangsposisjon på ene siden av hinderet. Gikk til den andre siden av hinderet og ropte "Hopp fot". Du verden for en fart og for et hopp. Hun hoppet så fort at Tone ikke rakk å ta bildet. Hun kunne valgt å løpe rett inn på plass utenom hinderet, men gjorde hun det? Nei, for mamma sa HOPP fot. (Eller kanskje hun synes det er morsomt å hoppe...). Neste del var å ha henne i utgangsposisjon forholdsvis nær hinder. Jeg kommanderte "Frem hopp", og Mira løp frem og hoppet over. Første gang ble jeg så forfjamset at jeg glemte å belønne når hun var over. Jeg ble mer opptatt av at hun løp avgårde mot Nacho og ropte NEI. For en dust jeg er... Neste gang ropte jeg BRA i det hun hadde landet på andre siden av hinderet, og da var det en som bråstoppet og snudde seg for er det en som vet hva BRA betyr så er det Mira... (Og om ikke du skjønner det - BRA = GODBITER). Vi hadde det sååååå morsomt. Fantastisk bra trening.
Tirsdag 12. januar 2010 - Lydighetstrening i garasjen på Karihaugen
Jippi - endelig litt lydighetstrening igjen. I kveld møttes vi i garasjen på Karihaugen - Tone med Nacho og Dip, Anniken med Bitten og jeg med Mira. Nå var det på tide med litt trening.
Det var en super trening. Ingen nye momenter eller øvelser, men terping på det som sitter og som vi kan. Mulig det ble litt vel intenst i perioder, for både Mira og Nacho måtte jobbe med kontakt samtidig som de var svært så nær hverandre.
Vi holdt på i en god time - topp trening!!!
|
|
|
|
|
|